Avansert søk

170 treff

Bokmålsordboka 90 oppslagsord

preg

substantiv intetkjønn

Opphav

av prege

Betydning og bruk

  1. framtredende form, utseende, egenart eller karakter
    Eksempel
    • sette sitt preg på noe
  2. mønster som er stemplet inn på mynt eller lignende

Faste uttrykk

  • bære preg av
    vitne om
    • talen bar preg av engasjement

prege

verb

Opphav

fra tysk; beslektet med brekke (2

Betydning og bruk

  1. sette sitt preg på;
    forme;
    jamfør preget
    Eksempel
    • være med og prege arbeidsmiljøet;
    • ansiktet var preget av motgang og slit
  2. Eksempel
    • prege mynter

umiskjennelig

adjektiv

Betydning og bruk

lett gjenkjennelig;
tydelig, åpenbar
Eksempel
  • ha en umiskjennelig smak av vilt;
  • et umiskjennelig fransk preg

blå tone

Betydning og bruk

tone eller melodi med melankolsk preg som blir laget ved å senke tersen (1 eller septimen, særlig i jazz og blues;
Se: blå, tone
Eksempel
  • bandet spiller både pop, soul og blå toner

sølibatær

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder eller har preg av sølibat

skissemessig

adjektiv

Betydning og bruk

som bærer preg av å være et utkast eller en skisse (1) til noe
Eksempel
  • et skissemessig forslag

skippertak

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør tak (2

Betydning og bruk

brå og kortvarig arbeidsinnsats, ofte etter lengre tids utsettelse;
plutselig krafttak (1)
Eksempel
  • hun tok et skippertak like før eksamen;
  • arbeidet bærer preg av skippertak

fornye seg

Betydning og bruk

gi seg selv et nytt utseende, innhold, preg eller lignende;
Se: fornye
Eksempel
  • fornye seg hos frisøren;
  • miste evnen til å fornye seg;
  • bli tvunget til å fornye seg

bære preg av

Betydning og bruk

vitne om;
Se: preg
Eksempel
  • talen bar preg av engasjement

selskapelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjerne søker selskap (1) med andre;
    som liker å omgås andre;
    Eksempel
    • ha en selskapelig natur;
    • være selskapelig anlagt;
    • en selskapelig katt
  2. som har preg av selskap (2);
    som passer for selskapslivet;
    Eksempel
    • en selskapelig sammenkomst;
    • ha mange selskapelige talenter;
    • føre et selskapelig liv

Nynorskordboka 80 oppslagsord

preg

substantiv inkjekjønn

Opphav

av prege

Tyding og bruk

  1. særmerkt form, utsjånad, eigenskap eller karakter
    Døme
    • setje sitt preg på noko
  2. mønster som er stempla inn på mynt eller liknande

Faste uttrykk

  • bere preg av
    vitne om
    • budsjettet ber preg av små inntekter

prege

prega

verb

Opphav

frå tysk; samanheng med brekke (2

Tyding og bruk

  1. setje sitt preg på;
    merkje, forme;
    jamfør prega
    Døme
    • prege miljøet sitt;
    • andletet var prega av slit
  2. Døme
    • prege mynt

uteliv

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. sosialt liv utanfor heimen, særleg på restaurantar, kafear og utestader
    Døme
    • studentane set stort preg på utelivet;
    • staden har eit aktivt uteliv

undergangsstemning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

motlaus og resignert stemning;
Døme
  • filmen ber preg av ei beisk undergangsstemning

fornye seg

Tyding og bruk

gje seg sjølv ein ny utsjånad, eit nytt innhald eller preg;
Sjå: fornye
Døme
  • fornye seg hjå frisøren;
  • miste evna til å fornye seg;
  • bli tvinga til å fornye seg

fornye

fornya

verb

Opphav

av for- (2 og ny (2

Tyding og bruk

  1. gjere ny att;
    nye opp att;
    skifte ut med nytt
    Døme
    • fornye kjøkenet;
    • fornye datamaskina
    • brukt som adjektiv:
      • etter fornya vurdering;
      • med fornya styrke gjekk dei på;
      • sjå på nokon med fornya interesse
  2. få i stand på nytt;
    gjere gyldig vidare;
    Døme
    • fornye ein kjennskap;
    • fornye ein kontrakt;
    • passet må fornyast kvart tiande år

Faste uttrykk

  • fornye seg
    gje seg sjølv ein ny utsjånad, eit nytt innhald eller preg
    • fornye seg hjå frisøren;
    • miste evna til å fornye seg;
    • bli tvinga til å fornye seg
  • få fornya tillit
    få fortsetje i same posisjon, stilling eller gruppe som før;
    bli vald igjen
    • få fornya tillit i regjering;
    • trenaren fekk fornya tillit etter førre sesong

spor 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt spor

Tyding og bruk

  1. synleg avtrykk eller merke på bakken (eller anna underlag) etter menneske, dyr eller køyretøy som har gått eller passert på annan måte;
    Døme
    • sjå ferske spor etter bjørn;
    • sjå spor etter gummistøvlar i søla;
    • det var djupe spor etter traktoren på jordet
  2. veg (1) i form av skjenegang, (preparert) skiløype eller liknande
    Døme
    • godstoget gjekk av sporet;
    • gå i nypreparerte spor
  3. i overført tyding: gang i utvikling;
    Døme
    • få samtala over i eit anna spor
  4. synleg teikn eller rest;
    Døme
    • finne spor etter gamle buplassar;
    • politiet fann få spor på åstaden
  5. i overført tyding: preg som noko har etterlate;
    teikn
    Døme
    • spor av mismot;
    • boka ber spor av at forfattaren har slite med stoffet
  6. i overført tyding: etterverknad
    Døme
    • dei byrja å sjå spor av satsinga på feltet
  7. renne til å setje noko inn i
    Døme
    • sporet på eit skruehovud
  8. seksjon (med ein melodi) på vinylplate, cd eller liknande
    Døme
    • ei vinylplate med ti spor
  9. eitt av fleire felt for lydopptak i bandspelar eller digital programvare som rommar éi einskild stemme eller eitt einskilt instrument
    Døme
    • ein bandspelar med åtte spor

Faste uttrykk

  • ikkje det spor
    ikkje i det heile teke;
    ikkje det minste
    • eg har ikkje det spor lyst;
    • han vart ikkje det spor sint
  • setje på sporet
    vise veg, hjelpe til rette
  • setje spor
    ha stor innverknad og bli hugsa
    • ho var ei kvinne som sette djupe spor etter seg

skissemessig

adjektiv

Tyding og bruk

som har preg av å vere eit utkast eller ei skisse (1) til noko
Døme
  • ein skissemessig analyse

skippertak

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør tak (2

Tyding og bruk

brå og kortvarig arbeidsinnsats, ofte etter å ha utsett noko i lengre tid;
plutseleg krafttak (1)
Døme
  • ho måtte ta eit skippertak for å bli ferdig;
  • arbeidet ber preg av skippertak

selskapeleg, selskapleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som gjerne søkjer selskap med andre;
    som liker å omgåast andre;
    Døme
    • ha ein selskapeleg natur;
    • hunden vår er veldig selskapeleg
  2. som har preg av selskap (2);
    som høver for eller er merkt av selskapslivet;
    Døme
    • eit selskapeleg samvære;
    • ha mange selskapelege talent;
    • det var lite selskapeleg liv i heimen