Avansert søk

163 treff

Bokmålsordboka 87 oppslagsord

preg

substantiv intetkjønn

Opphav

av prege

Betydning og bruk

  1. framtredende form, utseende, egenart eller karakter
    Eksempel
    • sette sitt preg på noe
  2. mønster som er stemplet inn på mynt eller lignende

Faste uttrykk

  • bære preg av
    vitne om
    • talen bar preg av engasjement

prege

verb

Opphav

fra tysk; beslektet med brekke (2

Betydning og bruk

  1. sette sitt preg på;
    forme;
    jamfør preget
    Eksempel
    • være med og prege arbeidsmiljøet;
    • ansiktet var preget av motgang og slit
  2. Eksempel
    • prege mynter

fornye seg

Betydning og bruk

gi seg selv et nytt utseende, innhold, preg eller lignende;
Se: fornye
Eksempel
  • fornye seg hos frisøren;
  • miste evnen til å fornye seg;
  • bli tvunget til å fornye seg

bære preg av

Betydning og bruk

vitne om;
Se: preg
Eksempel
  • talen bar preg av engasjement

selskapelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjerne søker selskap (1) med andre;
    som liker å omgås andre;
    Eksempel
    • ha en selskapelig natur;
    • være selskapelig anlagt;
    • en selskapelig katt
  2. som har preg av selskap (2);
    som passer for selskapslivet;
    Eksempel
    • en selskapelig sammenkomst;
    • ha mange selskapelige talenter;
    • føre et selskapelig liv

blå tone

Betydning og bruk

tone eller melodi med melankolsk preg som blir laget ved å senke tersen (1 eller septimen, særlig i jazz og blues;
Sjå: blå, tone
Eksempel
  • bandet spiller både pop, soul og blå toner

blå

adjektiv

Opphav

norrønt blár ‘blå, mørk, svart’

Betydning og bruk

  1. som har en farge som skyfri himmel (og som ligger mellom grønt og fiolett i fargespekteret)
    Eksempel
    • blå jakke;
    • blå bil;
    • blå øyne;
    • blå himmel og blått hav;
    • slå seg gul og blå
  2. politisk konservativ;
    høyreorientert;
    til forskjell fra rød (2)
    Eksempel
    • en blå regjering;
    • være politisk blå
  3. som er knyttet til kulde og kuldegrader
    Eksempel
    • strålende sol og blått føre;
    • det var blå grader og gnistrende skiføre
  4. brukt som substantiv: kuldegrad
    Eksempel
    • det var 15 blå ute

Faste uttrykk

  • bli blå for
    være sikker på ikke vil skje;
    ikke lykkes i
  • blå resept
    resept for visse legemidler og medisinsk utstyr som folketrygden dekker
  • blå tone
    tone eller melodi med melankolsk preg som blir laget ved å senke tersen (1 eller septimen, særlig i jazz og blues
    • bandet spiller både pop, soul og blå toner
  • blått blod
    brukt i uttrykk for å være av adelig opprinnelse
    • ha blått blod i årene;
    • være av blått blod
  • brenne et blått lys for
    nærme seg slutten for
    • det brenner et blått lys for de storstilte planene
  • i det blå
    i det uvisse
    • en fredsavtale synes å være helt i det blå;
    • prosjektet ble skjøvet ut i det blå

stil

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stíll ‘skrivemåte’; av latin stilus ‘griffel’

Betydning og bruk

  1. skriftlig eller muntlig uttrykksmåte
    Eksempel
    • litterær stil;
    • muntlig stil;
    • stilen i en roman
  2. smakfull, fornem måte
    Eksempel
    • opptre med stil og eleganse
  3. måte å te seg på;
    helhetlig preg
    Eksempel
    • i kjent stil;
    • det han sa, var helt i stil med det foregående
  4. (kunstnerisk) form (på bygninger og gjenstander)
    Eksempel
    • klassisk stil;
    • en kirke i gotisk stil;
    • et hus i gammel stil
  5. i skolen: skriftlig framstilling av et emne
    Eksempel
    • skrive norsk stil
  6. kroppsføring under idrettsøvelse
    Eksempel
    • gå i mål i fin stil
  7. stilkarakter, for eksempel i hopp
    Eksempel
    • hoppe til 18 i stil

Faste uttrykk

  • i stor stil
    med vidtrekkende dimensjoner
    • drive i stor stil
  • komme ut av stilen
    miste kontrollen eller fatningen
  • stå i stil med/til
    passe til;
    harmonere med
    • forventningene må stå i stil med innsatsen;
    • maleriene står i stil med interiøret;
    • et bygg som står i stil til omgivelsene

stemning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av stemme (2

Betydning og bruk

  1. sinnstilstand som preger en person eller gruppe
    Eksempel
    • være i god stemning;
    • selskapet var i løftet stemning;
    • stemningen i salen var høy
  2. holdning, innstilling
    Eksempel
    • greie å snu stemningen;
    • det var stemning for å utsette saken
  3. Eksempel
    • månen skapte en trolsk stemning

Faste uttrykk

  • komme i stemning
    bli i godt humør

spor

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt spor

Betydning og bruk

  1. synlig avtrykk eller merke på bakken (eller annet underlag) etter menneske, dyr eller kjøretøy som har gått eller passert på annen måte;
    Eksempel
    • se ferske spor etter bjørn;
    • spor etter gummistøvler i søla;
    • det var dype spor etter traktoren på jordet
  2. vei (1) i form av skinnegang, (preparert) skiløype eller lignende
    Eksempel
    • toget gikk av sporet;
    • flotte forhold og nypreparerte spor i påskefjellet
  3. i overført betydning: gang i utvikling;
    Eksempel
    • bedriften ligger foran i sporet når det gjelder produktutvikling;
    • bringe samtalen over i et annet spor
  4. synlig tegn eller rest;
    Eksempel
    • politiet fant få spor på åstedet;
    • finne spor etter gamle boplasser
  5. i overført betydning: preg som noe har etterlatt;
    tegn, antydning
    Eksempel
    • boka bærer spor av å være flittig lest;
    • ikke merke spor av tretthet
  6. i overført betydning: ettervirkning
    Eksempel
    • sorg og ulykke følger i krigens spor
  7. fordypning som noe skal passe inn i
    Eksempel
    • sporet på et skruehode
  8. seksjon (med en melodi) på vinylplate, cd eller lignende
    Eksempel
    • en vinylplate med ti spor
  9. ett av flere felt for lydopptak i båndspiller eller digital programvare som rommer én enkelt stemme eller ett enkelt instrument
    Eksempel
    • en båndspiller med åtte spor

Faste uttrykk

  • ikke det spor
    ikke i det hele tatt;
    ikke det minste
    • jeg har ikke det spor lyst;
    • hun var ikke det spor redd
  • sette på sporet
    vise vei, hjelpe til rette
  • sette spor
    ha stor betydning og bli husket
    • han har satt dype spor etter seg

Nynorskordboka 76 oppslagsord

preg

substantiv inkjekjønn

Opphav

av prege

Tyding og bruk

  1. særmerkt form, utsjånad, eigenskap eller karakter
    Døme
    • setje sitt preg på noko
  2. mønster som er stempla inn på mynt eller liknande

Faste uttrykk

  • bere preg av
    vitne om
    • budsjettet ber preg av små inntekter

prege

prega

verb

Opphav

frå tysk; samanheng med brekke (2

Tyding og bruk

  1. setje sitt preg på;
    merkje, forme;
    jamfør prega
    Døme
    • prege miljøet sitt;
    • andletet var prega av slit
  2. Døme
    • prege mynt

selskapeleg, selskapleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som gjerne søkjer selskap med andre;
    som liker å omgåast andre;
    Døme
    • ha ein selskapeleg natur;
    • hunden vår er veldig selskapeleg
  2. som har preg av selskap (2);
    som høver for eller er merkt av selskapslivet;
    Døme
    • eit selskapeleg samvære;
    • ha mange selskapelege talent;
    • det var lite selskapeleg liv i heimen

nygammal, nygamal

adjektiv

Tyding og bruk

som er ei blanding av nytt og gammalt;
ny, men med gammalt preg
Døme
  • eit hus i nygammal stil;
  • nygamle haldningar

blå 2

adjektiv

Opphav

norrønt blár ‘blå, mørk, svart’

Tyding og bruk

  1. som har ei farge som skyfri himmel (og som ligg mellom grønt og fiolett i fargespekteret)
    Døme
    • blå himmel;
    • blå jakke;
    • blå bil;
    • blå auge;
    • fryse så ein er blå i andletet;
    • slå seg både gul og blå
  2. politisk konservativ;
    høgreorientert;
    til skilnad frå raud (2)
    Døme
    • ei blå regjering;
    • vere politisk blå
  3. som er knytt til kulde og kuldegrader
    Døme
    • strålande sol og blått føre;
    • det var blå grader og gnistrande skiføre
  4. brukt som substantiv: kuldegrad
    Døme
    • det var 15 blå ute
  5. forsterkande: rein (3, 6), skir;
    berre
    Døme
    • dei sprang på blåe livet
  6. Døme
    • vere berre blåe barnet

Faste uttrykk

  • bli blå for
    vere viss på ikkje blir noko av;
    ikkje lukkast i
  • blå resept
    resept for visse legemiddel og medisinsk utstyr som folketrygda dekkjer
  • blå tone
    tone eller melodi med melankolsk preg som blir laga ved å senke tersen (1 eller septimen, særleg i jazz og blues
    • publikum fekk servert både blå tonar og klassisk gitarmusikk
  • blått blod
    brukt i uttrykk for å ha adeleg opphav
    • ha blått blod i årene;
    • ei kvinne av blått blod
  • brenne eit blått lys for
    nærme seg slutten for
    • det brenn eit blått lys for skyssbåten
  • i det blå
    i det uvisse
    • ei fredsavtale synest å vere heilt i det blå;
    • ombyggingsplanane er skotne ut i det blå

tone 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tóni, tónn, gjennom latin; frå gresk tonos

Tyding og bruk

  1. lyd som er ein verknad av regelfaste svingingar hos ein lekam
    Døme
    • fløytetone;
    • kammertone;
    • dirigenten gav koret tonen;
    • ikkje kunne syngje ein tone
  2. samspel av lys, skugge og fargar som gjev eit visst særpreg;
    fargenyanse
    Døme
    • håret har ein raudleg tone
  3. (sær)preg, svip, særeigen klang;
    Døme
    • fiolinen hadde ein vakker tone;
    • framføringa hadde ein varm, personleg tone
    • måte å uttrykkje seg på
      • brevet har ein venleg tone
    • (rett) måte å te seg eller uttrykkje seg på;
      åtferd, skikk og bruk
      • takt og tone;
      • det er ikkje god tone
  4. heving eller senking av røysta, intonasjon (3) (som gjev uttrykk for stemning, innstilling og liknande)
    Døme
    • han sa det i ein fortruleg tone;
    • i ein spørjande tone;
    • ikkje ta den tonen!
    • dette var nye tonar frå deg;
    • rose nokon i høge tonar

stil

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stíll ‘skrivemåte’; av latin stilus ‘griffel’

Tyding og bruk

  1. skriftleg eller munnleg uttrykksmåte
    Døme
    • litterær stil;
    • munnleg stil;
    • stilen i fortelijnga
  2. smakfull, forfina måte
    Døme
    • ei framferd med stil og eleganse
  3. måte å te seg på;
    heilskapleg preg
    Døme
    • i kjend stil;
    • det han sa i framhaldet, var heilt i stil med innleiinga
  4. (kunstnarleg) form (på bygningar og ting)
    Døme
    • ei kyrkje i romansk stil;
    • eit hus i gammal stil;
    • høyre musikk der stilen minner om ein operette
  5. i skulen: skriftleg framstilling av eit emne
    Døme
    • skrive norsk stil
  6. kroppsføring under ei idrettsøving
    Døme
    • gå i mål i fin stil
  7. stilkarakter, til dømes i hopp
    Døme
    • hoppe til 18 i stil

Faste uttrykk

  • i stor stil
    med vidtrekkjande dimensjonar
    • drive i stor stil
  • kome ut av stilen
    miste kontrollen eller fatninga
  • stå i stil med/til
    passe til;
    harmonere med
    • nye hus må stå i stil med eksisterande hus;
    • betalinga står ikkje i stil til belastninga

stemning 2

substantiv hokjønn

Opphav

av stemme (2

Tyding og bruk

  1. sinnstilstand som pregar ein person eller ei gruppe
    Døme
    • vere i god stemning;
    • stemninga i salen var høg
  2. haldning, innstilling
    Døme
    • greie å snu stemninga;
    • det var stemning for å utsetje saka
  3. Døme
    • månen skapte ei trolsk stemning

Faste uttrykk

  • kome i stemning
    bli i godt humør

spor 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt spor; samanheng med spenne (3

Tyding og bruk

  1. synleg avtrykk eller merke på bakken (eller anna underlag) etter menneske, dyr eller køyretøy som har gått eller passert på annan måte;
    Døme
    • sjå ferske spor etter bjørn;
    • sjå spor etter gummistøvlar i søla;
    • det var djupe spor etter traktoren på jordet
  2. veg (1) i form av skjenegang, (preparert) skiløype eller liknande
    Døme
    • godstoget gjekk av sporet;
    • gå i nypreparerte spor
  3. i overført tyding: gang i utvikling;
    Døme
    • få samtala over i eit anna spor
  4. synleg teikn eller rest;
    Døme
    • finne spor etter gamle buplassar;
    • politiet fann få spor på åstaden
  5. i overført tyding: preg som noko har etterlate;
    teikn
    Døme
    • spor av mismot;
    • boka ber spor av at forfattaren har slite med stoffet
  6. i overført tyding: etterverknad
    Døme
    • dei byrja å sjå spor av satsinga på feltet
  7. renne til å setje noko inn i
    Døme
    • sporet på eit skruehovud
  8. seksjon (med ein melodi) på vinylplate, cd eller liknande
    Døme
    • ei vinylplate med ti spor
  9. eitt av fleire felt for lydopptak i bandspelar eller digital programvare som rommar éi einskild stemme eller eitt einskilt instrument
    Døme
    • ein bandspelar med åtte spor

Faste uttrykk

  • ikkje det spor
    ikkje i det heile teke;
    ikkje det minste
    • eg har ikkje det spor lyst;
    • han vart ikkje det spor sint
  • setje på sporet
    vise veg, hjelpe til rette
  • setje spor
    ha stor innverknad og bli hugsa
    • ho var ei kvinne som sette djupe spor etter seg

simpel

adjektiv

Opphav

av latin simplex ‘einfelt’

Tyding og bruk

  1. av låg kvalitet;
    med dårlege eigenskapar;
    Døme
    • hotellet har eit simpelt preg;
    • ein simpel fyr
    • brukt som adverb:
      • det var simpelt gjort
  2. enkel, kvardagsleg, vanleg
    Døme
    • det er mi simple plikt

Faste uttrykk

  • simpelt fleirtal
    fleirtal av røyster utan omsyn til det samla talet på røyster;
    til skilnad frå absolutt fleirtal og kvalifisert fleirtal
  • simpelt tjuveri
    i jus: tjuveri utan skjerpande omstende