Avansert søk

149 treff

Bokmålsordboka 82 oppslagsord

preg

substantiv intetkjønn

Opphav

av prege

Betydning og bruk

  1. framtredende form, utseende, egenart eller karakter
    Eksempel
    • sette sitt preg på noe
  2. mønster som er stemplet inn på mynt eller lignende

Faste uttrykk

  • bære preg av
    vitne om
    • talen bar preg av engasjement

prege

verb

Opphav

fra tysk; beslektet med brekke (2

Betydning og bruk

  1. sette sitt preg på;
    forme;
    jamfør preget
    Eksempel
    • være med og prege arbeidsmiljøet;
    • ansiktet var preget av motgang og slit
  2. Eksempel
    • prege mynter

profesjonalitet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å være profesjonell;
profesjonelt preg
Eksempel
  • vi er imponert over regissørens profesjonalitet og tekniske kyndighet

patina

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk ‘belegg’; fra latin ‘skål, fat’

Betydning og bruk

  1. grønnlig belegg som med tiden dannes på overflaten av gjenstander av kobber og bronse
  2. etterligning av patina (1), dannet ved patinering
  3. gammelt, ærverdig preg
    Eksempel
    • alderens patina

patinere

verb

Opphav

av patina

Betydning og bruk

  1. få patina
  2. behandle en overflate med noe som skaper et gammelt preg

orientalsk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder eller kjennetegner Orienten;
Eksempel
  • byen har et orientalsk preg

Faste uttrykk

  • orientalske språk
    • de fleste språk i Nord-Afrika og Asia
    • tidligere brukt som betegnelse for semittiske språk og nabospråkene i Midtøsten

ose

verb

Opphav

av os (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • det oser av klærne som tørker
  2. lukte sterkt og vondt;
    Eksempel
    • han oser av brennevin
  3. i overført betydning: bære sterkt preg av;
    være full av;
    Eksempel
    • hun oste av selvgodhet
  4. Eksempel
    • lampa oser

originalitet

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

Eksempel
  • verket bærer preg av originalitet

ostinat

adjektiv

Opphav

fra italiensk ‘hardnakket, vedvarende’

Betydning og bruk

i musikk, om motiv: som stadig gjentas
Eksempel
  • de ostinate bassmotivene gir musikken et stillestående preg

pregløs, preglaus

adjektiv

Opphav

av preg

Betydning og bruk

uten særpreg
Eksempel
  • en pregløs bolig;
  • låtene var pregløse

Nynorskordboka 67 oppslagsord

preg

substantiv inkjekjønn

Opphav

av prege

Tyding og bruk

  1. særmerkt form, utsjånad, eigenskap eller karakter
    Døme
    • setje sitt preg på noko
  2. mønster som er stempla inn på mynt eller liknande

Faste uttrykk

  • bere preg av
    vitne om
    • budsjettet ber preg av små inntekter

prege

prega

verb

Opphav

frå tysk; samanheng med brekke (2

Tyding og bruk

  1. setje sitt preg på;
    merkje, forme;
    jamfør prega
    Døme
    • prege miljøet sitt;
    • andletet var prega av slit
  2. Døme
    • prege mynt

framtoning 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

måte ein person framtrer på;
utsjånad, ytre preg
Døme
  • ho har roleg diksjon og framtoning som heng i eitt med dette

profesjonalitet

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere profesjonell;
profesjonelt preg
Døme
  • styrkje kompetansen og profesjonaliteten til dei tilsette

patina

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk ‘belegg’; frå latin ‘skål, fat’

Tyding og bruk

  1. grønleg hinne som med tida blir danna på overflata av kopar og bronse
  2. etterlikning av patina (1), danna ved patinering
  3. gammalt, ærverdig preg

patinere

patinera

verb

Opphav

av patina

Tyding og bruk

  1. få patina
  2. behandle ei overflate med noko som skaper eit gammalt preg

orientalsk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld eller er særmerkt for Orienten;
Døme
  • byen har eit orientalsk preg

Faste uttrykk

  • orientalske språk
    • dei fleste språka i Nord-Afrika og Asia
    • tidlegar brukt som nemning for semittiske språk og nabospråka i Midtausten

ostinat

adjektiv

Opphav

frå italiensk ‘hardnakka, vedvarande’

Tyding og bruk

i musikk, om motiv: som stadig blir gjenteke
Døme
  • dei ostinate bassmotiva gjev musikken eit stilleståande preg

ose

osa

verb

Opphav

av os (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det oser av kleda som tørkar
  2. lukte sterkt og vondt;
    Døme
    • han oser av brennevin
  3. i overført tyding: bere sterkt preg av;
    vere full av;
    stråle ut
    Døme
    • ho oste av forakt
  4. Døme
    • lampa oser

preglaus

adjektiv

Opphav

av preg

Tyding og bruk

utan særpreg
Døme
  • preglause bygningar;
  • melodien var preglaus