Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
142 treff
Bokmålsordboka
72
oppslagsord
positiv
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
latin
(
gradus
)
positivus
‘gitt (grad)'
Betydning og bruk
i grammatikk
: grunnform av adjektiv og adverb
;
jamfør
komparativ
(
1
I)
,
superlativ
(
1
I)
Eksempel
‘lang’, ‘god’, ‘gjerne’ er
positiver
Artikkelside
positiv
2
II
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
positiv
(
4
IV)
Betydning og bruk
fotografi med naturlig fordeling av lys og skygge, kopiert
negativ
(
1
I)
Artikkelside
positiv
3
III
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
;
fra
latin
(
organum
)
positivum
‘orgel som kan stilles, flyttes’
Betydning og bruk
lite orgel med én manual
lite, flyttbart orgel, lirekasse
Artikkelside
positiv
4
IV
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
;
fra
latin
positivus
‘satt, gitt’
Betydning og bruk
velvillig
,
bekreftende
Eksempel
ha en
positiv
innstilling
;
stille seg
positiv
(t) til noe
;
et
positivt
svar
verdifull
, byggende
positiv
kritikk
;
støtte opp under
positive
tendenser
;
tuberkulinprøven gav
positiv
reaksjon
–
påviste smitte
bestemt
,
avgjort
Eksempel
jeg vet det
positivt
virkelig
,
faktisk
positiv
viten
større enn null
Eksempel
positive
tall
;
en
positiv
handelsbalanse
–
med større inntekter enn utgifter
om elektrode: som strømmen går ut fra
Artikkelside
en svale gjør ingen sommer
Betydning og bruk
ett tegn alene er ikke nok til at en kan stole på at en utvikling går i positiv retning
;
Se:
svale
Artikkelside
svale
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
svala
Betydning og bruk
fugl i
svalefamilien
;
jamfør
låvesvale
,
sandsvale
,
taksvale
Faste uttrykk
en svale gjør ingen sommer
ett tegn alene er ikke nok til at en kan stole på at en utvikling går i positiv retning
Artikkelside
særbehandling
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å behandle noen på en annerledes
eller
spesiell måte, ofte for å hjelpe
eller
favorisere
Eksempel
likestillingsloven åpner for såkalt positiv
særbehandling
av det ene kjønn ved utdanning
Artikkelside
eksepsjonell
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
;
fra
latin
exceptio
‘unntak’
Betydning og bruk
som er helt utenom det vanlige, særlig i positiv forstand
;
uvanlig
,
enestående
Eksempel
en eksepsjonell fotballspiller
;
under
eksepsjonelle
forhold
brukt som adverb
en eksepsjonelt høy strykprosent
Artikkelside
umiddelbar
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
Betydning og bruk
svært nær i tid eller rom
;
uten opphold eller mellomledd
;
direkte
(2)
Eksempel
filmen fulgte
umiddelbart
etter foredraget
;
den umiddelbare reaksjonen var positiv
;
våre umiddelbare omgivelser
brukt som adverb:
reisen var umiddelbart forestående
;
arbeidet ble stanset umiddelbart
;
tiltak må settes inn umiddelbart
som oppstår brått og plutselig
;
impulsiv
(1)
,
spontan
(1)
Eksempel
en
umiddelbar
latter
;
få en umiddelbar reaksjon
lett å forstå
;
likefram
(1)
,
enkel
(4)
Eksempel
et åpent og umiddelbart vesen
;
stykket har noen partier som er mer umiddelbare enn andre
Faste uttrykk
i umiddelbar nærhet
rett i nærheten av
;
like inntil
sitte i umiddelbar nærhet av hverandre
;
kafeen ligger i umiddelbar nærhet til togstasjonen
Artikkelside
hederlig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
heiðrligr
Betydning og bruk
ærlig
(2)
;
pålitelig
;
redelig
Eksempel
han er en tvers gjennom
hederlig
kar
god
(1)
;
fordelaktig
;
positiv
(
4
IV
, 1)
Eksempel
filmen fikk
hederlig
omtale
;
gjøre en
hederlig
innsats
;
hun er et
hederlig
unntak
Artikkelside
Nynorskordboka
70
oppslagsord
positiv
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
(
gradus
)
positivus
‘gjeven grad, grunnform’
Tyding og bruk
i
grammatikk
: grunnform av adjektiv og adverb;
jamfør
komparativ
(
1
I)
og og
superlativ
(
1
I)
Døme
positiv til «rikare» og «rikast» er «rik»
Artikkelside
positiv
2
II
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
fotografisk avtrykk,
motsett
negativ
(
1
I)
Døme
diapositiv
Artikkelside
positiv
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
(
organum
)
positivum
‘(orgel) som kan flyttast’
Tyding og bruk
lite orgel, særleg frå barokktida
lirekasse
Artikkelside
positiv
4
IV
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
positivus
‘sett, gjeven’
Tyding og bruk
velvillig
,
imøtekomande
Døme
ha eit positivt syn
;
stille seg positiv til
–
sjå med velvilje på, gå inn for
;
eit positivt svar
–
samtykkjande, imøtekomande
verkeleg
,
sann
(
1
I)
,
faktisk
Døme
positiv kunnskap
òg som
adverb
: avgjort, heilt visst
eg veit det positivt
;
det er positivt gale
–
avgjort, sant å seie
større enn null, på pluss-sida
Døme
positive tal
;
ha positiv handelsbalanse
–
ha eksportoverskot
om elektrisk pol: som straumen går ut frå
Faste uttrykk
positiv kritikk
byggjande tilbakemelding eller vurdering
forfattaren har fått mykje positiv kritikk
Artikkelside
grad
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
gradus
‘steg, trinn’
Tyding og bruk
steg
på ein konkret eller abstrakt skala
;
nivå
(2)
,
utstrekning
,
mål
(
1
I)
,
mon
(3)
;
intensitet
,
styrke
(
1
I)
Døme
landet har stor grad av sjølvforsyning
;
ulike grader av straff
;
grada av stønad kan variere
;
i den grad ein kan kalle dette venskap
som etterledd i ord som
vanskegrad
rang, nivå av utvikling
Døme
ei akademisk grad
;
embetseksamen av lågare grad
som etterledd i ord som
doktorgrad
generalsgrad
offisersgrad
i språkvitskap: nemning for formene positiv, komparativ og superlativ av eit adjektiv (
eller
adverb)
Døme
norske adjektiv blir bøygde i grad (fin – finare – finast) og genus
i
matematikk
:
potens
(2)
Døme
ei likning av første, andre eller tredje grad har den ukjende i første, andre eller tredje potens
eining for vinkelmål som svarer til
¹⁄₉₀
av ein rett vinkel,
¹⁄₃₆₀
av ein sirkel
;
jamfør
gon
Døme
ein vinkel på 60 grader
;
eit vinkelmål på 60°
eining for inndeling i meridianar og parallellsirklar
Døme
på 67 grader nordleg breidd
;
70° nord
som etterledd i ord som
breiddegrad
lengdegrad
eining for temperatur
Døme
vatn koker ved 100 grader celsius (100 °C)
;
det er 25 grader ute
Faste uttrykk
forhøyr av tredje grad
forhøyr under tortur
gå gradene
avansere steg for steg (i eit yrke
eller liknande
)
i/til ei viss grad
til dels, litt
i ei viss grad kan ein seie det
;
eg er til ei viss grad einig med deg
stige i gradene
rykkje opp
;
avansere
så til dei grader
brukt forsterkande
;
særs, veldig, i høg grad
konserten innfridde så til dei grader
;
ho var så til dei grader misunneleg
Artikkelside
test
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
engelsk
Tyding og bruk
utprøving av yteevne eller eigenskap til køyretøy, materiale eller liknande
Døme
test av sommardekk
undersøking av ferdigheit, intelligens eller liknande til ein person
Døme
ein test i kunnskap
;
gjere det bra på testane
som etterledd i ord som
intelligenstest
analyse av kjemiske eller fysiske eigenskapar
Døme
ta ein test
;
få svar på testane
;
ein positiv test betyr at ein er smitta
;
testene går føre seg i laboratorium
som etterledd i ord som
alkotest
graviditetstest
lakmustest
førebuande prøve før konkurranse, arrangement eller liknande
;
jamfør
testrenn
Faste uttrykk
best i test
rangert høgast i kvalitet samanlikna med andre, liknande varer
Artikkelside
ros
3
III
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
positiv tilbakemelding på noko ein har gjort
eller
sagt
;
lovord, skryt, anerkjenning,
vellæte
Døme
det er fint å både gje og få ros
;
han raudna over all rosen
Artikkelside
rojalistisk
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er positiv til monarkiet
;
kongevenleg
Artikkelside
stille
5
V
stilla
verb
Vis bøying
Opphav
frå
dansk
,
med
innverknad
frå
lågtysk
stellen
;
same opphav som
stille
(
4
IV)
Tyding og bruk
leggje, plassere eller setje noko på ein viss stad
eller
måte
;
stelle
(
2
II
, 4)
Døme
han stiller vasen frå seg på bordet
;
dei har stilt ut varene sine i vindauget
gå inn på
eller
ta ein viss plass
;
setje i ein viss situasjon
Døme
berre still deg i vegen for dei
;
ho stilte meg overfor eit vanskeleg val
;
eg stiller som kandidat ved valet
;
leiinga stilte representantane fritt ved avstemminga
brukt som adjektiv:
han er dårleg stilt
innta det eller det standpunkt
Døme
eg stiller meg positiv til endringa
leggje fram
Døme
stille eit spørsmål
;
stille krav
;
legen har stilt ein diagnose
skaffe til vegar
Døme
eg kan stille bil til rådvelde
;
kan de stille med utstyr?
dei har stilt ein garanti
;
partiet stiller liste
møte opp
;
innfinne seg
Døme
stille til start
arte seg
;
liggje an
Døme
da stiller saka seg annleis
Faste uttrykk
ha noko å stille opp med
ha noko å by på eller fare med
;
ha noko å bruke som hinder eller motvekt
;
ha noko å seie
eg har ikkje noko å stille opp med mot henne
;
dei har lite å stille opp med mot motstandaren
Artikkelside
engelskvenleg
,
engelskvennleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er positiv til England (eller Storbritannia) og alt engelsk
Artikkelside
1
2
3
…
8
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
8
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100