Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
104 treff

Bokmålsordboka 59 oppslagsord

populær

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin populus ‘folk’

Betydning og bruk

  1. godt likt, avholdt
    Eksempel
    • skolens mest populære lærer;
    • dette produktet blir sikkert svært populært
  2. lett forståelig, enkelt framstilt
    Eksempel
    • en populær framstilling av et komplisert emne
  3. vanlig, utbredt, gjengs
    Eksempel
    • en populær oppfatning;
    • det er blitt populært å sykle
Artikkelside

skiskyting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

skisport der en går fort på ski og har stopp der en, både stående og liggende, skal skyte på en blink fra 50 meters avstand
Eksempel
  • skiskyting er en populær idrett;
  • NM i skiskyting
Artikkelside

seile opp

Betydning og bruk

ha framgang;
bli (mer) kjent og populær;
Se: seile
Eksempel
  • hun seiler opp som den nye favoritten til statsministerposten
Artikkelside

scrapbooking

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

skræˊpbukking

Opphav

jamfør scrapbook

Betydning og bruk

det å lage scrapbook
Eksempel
  • scrapbooking er en populær hobby;
  • til scrapbooking trenger du papir, bilder, tusjer, klistremerker og andre ting å lime inn i scrapbooken
Artikkelside

seile, segle

verb

Opphav

norrønt sigla

Betydning og bruk

  1. bevege seg ved hjelp av seil og vind;
    reise eller frakte med seilskip eller annet fartøy
    Eksempel
    • et skip seilte forbi;
    • skuta seiler godt;
    • de seilte langs land;
    • seile langs hele kysten;
    • vil du seile meg over fjorden?
    • seile etter landemerker
  2. være regelmessig (i rute) på sjøen
    Eksempel
    • han seilte i fem år som stuert;
    • båten seiler på Sør-Amerika
  3. flyte, drive med vind og strøm
    Eksempel
    • stokken seilte nedover elva
  4. fare glidende gjennom lufta;
    flyte på vinger, sveve (1)
    Eksempel
    • en ørn seilte høyt oppe i det blå;
    • papirflyet seilte gjennom klasserommet;
    • ballen seilte rett over målet;
    • måken kom seilende inn vinduet
  5. Eksempel
    • han gikk over ende og seilte bortover isen;
    • ølglasset seilte nedover bardisken;
    • bøkene kom seilende inn på skrivebordet mitt
  6. gå;
    Eksempel
    • han seiler gjennom rommet;
    • fruen kom seilende inn
  7. Eksempel
    • seile over ende;
    • hun seilte rett i seng
  8. drive eller røre seg lett og uanstrengt fra en ting til en annen
    Eksempel
    • han seiler gjennom livet;
    • hun seilte fra en jobb til den neste

Faste uttrykk

  • la seile sin egen sjø
    overlate til seg selv
  • seile akterut
    ikke holde følge med;
    falle eller ligge etter;
    bli akterutseilt (2)
    • gruppa seiler akterut i lønnskampen;
    • laget har seilt akterut i kampen om gullet
  • seile i medvind
    ha medgang
  • seile inn
    tjene ved fraktinntekt
    • handelsflåten seilte inn store penger
  • seile opp
    ha framgang;
    bli (mer) kjent og populær
    • hun seiler opp som den nye favoritten til statsministerposten
Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Betydning og bruk

  1. brått føre en hånd eller noe en holder (med stor kraft) mot noe eller noen og treffe;
    dunke eller støte til noe (så det smeller);
    hamre, banke
    Eksempel
    • hun slo meg i ansiktet;
    • de har slått ham helseløs;
    • han slår neven i bordet;
    • slå hesten med svepe;
    • slå noe i stykker;
    • slå i en spiker;
    • slå asken av sigaretten
  2. ufrivillig støte kraftig mot noe (og få vondt eller bli skadet)
    Eksempel
    • hun har falt og slått hodet
  3. vinne over;
    Eksempel
    • fienden er slått;
    • han slo alle konkurrentene i hekkeløpet
  4. påvirke med maktmiddel;
    tvinge, presse
    Eksempel
    • slå angrepet tilbake;
    • de slo fienden på flukt
  5. ha kraftig virkning
    Eksempel
    • et teaterstykke som virkelig slår
  6. brått få til å innse;
    jamfør slående
    Eksempel
    • det slo meg at dette var noe å satse på;
    • en plutselig tanke slår ham
  7. skjære eller kutte gress, korn eller lignende med redskap som ljå, slåmaskin eller gressklipper
    Eksempel
    • slå gresset med ljå;
    • de har slått enga
  8. gjøre slaglignende bevegelser som lager smell eller annen lyd;
    dunke, slamre, brake
    Eksempel
    • vinduet står og slår;
    • tordenen slo;
    • klokka slår;
    • slå takten;
    • slå alarm;
    • slå på tromme;
    • seilene slo friskt i vinden;
    • hjertet slo hardt og fort
  9. gjøre ett eller flere rykk, sleng eller kast med en kroppsdel
    Eksempel
    • fuglen slår med vingene;
    • hesten slo bakut
  10. trykke eller hamre på et apparat eller instrument
    Eksempel
    • slå inn 200 kr på kassaapparatet;
    • slå hardt på tangentene
  11. lage eller få i stand ved å hamre og banke
    Eksempel
    • slå en tunnel;
    • slå leir
  12. lage en bestemt form på noe ved å knytte, bende, streke opp eller lignende
    Eksempel
    • slå krøll på halen;
    • slå knute på seg;
    • slå en knute;
    • jeg slo en sirkel rundt Bergen på kartet
  13. binde, legge, slenge eller kaste noe rundt noe
    Eksempel
    • slå papir rundt noe;
    • slå et tau rundt seg;
    • han slo armene rundt halsen på hesten
  14. helle væske eller masse med en brå bevegelse;
    tømme
    Eksempel
    • slå en bøtte vann på varmen;
    • slå i seg en dram
  15. bevege noe brått så det kommer i en ny stilling
    Eksempel
    • slå øynene ned;
    • slå døra igjen
  16. styrte, strømme, komme farende (brått og med kraft)
    Eksempel
    • bølgene slo over båten;
    • regnet slår mot vinduet;
    • flammene slo i været;
    • en rar lukt slår mot oss

Faste uttrykk

  • slå an
    bli populær;
    fenge
    • teknologi som slår an
  • slå an på
    flørte med
  • slå av
    • stanse apparat, innretning eller motor ved å trykke eller vri på bryter, tast eller lignende;
      skru av
      • slå av lyset;
      • de slo av tv-en;
      • jeg har slått av motoren
    • brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne og lignende
      • slå av en prat;
      • han smilte og slo av en spøk
  • slå av på
    gjøre mindre i størrelse, tall eller intensitet;
    redusere, minke
    • slå av på farten;
    • slå av på prisen;
    • de har slått av på kravene
  • slå bort
    ikke ville snakke om eller tenke på
    • hun slo det bare bort med en spøk
  • slå et slag for
    gå energisk inn for;
    kjempe for
    • slå et slag for kortreist mat
  • slå fast
    konstatere
    • retten har slått fast at forklaringen er troverdig
  • slå feil
    mislykkes
    • analysen har slått feil
  • slå fra seg
    • forsvare seg
      • laget kan virkelig slå fra seg
    • slutte å tenke på
      • den tanken kan du bare slå fra deg
  • slå frampå om
    ymte om;
    begynne å snakke om;
    nevne
  • slå følge
    gå eller reise sammen
    • de slo følge hjem;
    • hun slår følge med kjæresten
  • slå gjennom
    bli anerkjent (som kunstner, forfatter eller lignende)
    • bandet slo gjennom internasjonalt i fjor
  • slå i hjel
    • drepe
    • bli kvitt;
      få unna
      • slå i hjel tiden med dataspill
  • slå inn
    • knuse eller ødelegge med et kraftig slag innover
      • slå inn døra
    • om dør, vindu og lignende: svinge innover
      • dører som slår inn
    • velte eller strømme inn i eller over noe
      • bølgene slo inn i båten;
      • røyken slår inn i rommet
    • begynne plutselig og voldsomt;
      bryte løs
      • finanskrisen slo inn i 2008
    • taste inn
      • slå inn prisen
  • slå inn på
    begynne med
    • slå inn på noe annet
  • slå lag med
    gå sammen med
  • slå ned
    • slå en person så hardt at hen går over ende og blir skadd
      • han ble slått ned på et utested
    • nedkjempe;
      knuse (2)
      • opprøret ble slått ned
    • om lyn: treffe
      • lynet slo ned i hytta
    • om tanke, følelse eller hendelse: treffe brått og uventet med stor kraft
      • tanken slo ned i meg
  • slå ned på
    • straffe;
      bekjempe
      • politiet slår ned på kriminalitet
    • redusere
      • vi måtte slå ned på utgiftene
  • slå om
    • skifte
      • slå om til engelsk
    • om vær: endre seg (brått)
      • det har slått om til mildvær
  • slå om seg med
    stadig bruke mye av noe;
    strø om seg med
    • slå om seg med penger;
    • han slo om seg med vittigheter
  • slå opp
    • åpne
      • slå opp øynene;
      • han slo opp vinduet
    • åpne bok eller annen trykksak for å finne en opplysning
      • slå opp i ordboka
    • publisere med store underskrifter
      • saken ble slått stort opp
    • gjøre slutt på kjærlighetsforhold
      • hun slo opp med ham;
      • de har slått opp
    • om sår eller brudd: åpne seg igjen som resultat av fall, slag eller lignende
      • slå opp en gammel skade
  • slå på
    sette i gang apparat, innretning eller motor ved å trykke eller vri på bryter eller tast;
    skru på
    • slå på lyset;
    • han slo på radioen
  • slå sammen
    • lukke eller folde sammen
      • slå sammen en bok;
      • hun har slått sammen paraplyen
    • binde sammen til én enhet
      • slå sammen kommuner
  • slå seg
    • støte en del av kroppen så hardt mot noe at det gjør vondt
      • han falt og slo seg;
      • slå seg fordervet
    • bli skeiv;
      vri seg
      • døra har slått seg
    • bli fuktig eller rimete
      • muren har slått seg på innsiden
  • slå seg av
    om apparat eller innretning: bli satt ut av funksjon;
    koble seg ut
    • ovnen slår seg av automatisk
  • slå seg fram
    arbeide eller streve seg fram til en bedre posisjon;
    lykkes
  • slå seg løs
    riktig more seg
  • slå seg ned
    • sette seg
      • slå seg ned ved bordet
    • bosette seg
      • slå seg ned i bygda
  • slå seg opp
    komme ovenpå;
    lykkes
  • slå seg på
    • om apparat eller innretning: bli satt i funksjon;
      koble seg inn
      • ovnen slo seg på
    • begynne med
      • slå seg på fiskeoppdrett
  • slå seg til
    bli værende;
    slå seg til ro
    • de slo seg til i dalen
  • slå stort på
    leve flott;
    sløse
  • slå til
    • gi noe eller noen et slag
      • han slo til meg
    • gripe (hardt) inn;
      gå til aksjon
      • politiet slo til mot demonstrantene
    • hende plutselig;
      inntreffe
      • det slo til med kulde
    • gjøre noe på en (uventet) flott måte
      • han slo til med tre mål på ni minutter
    • akseptere et tilbud;
      godta, si ja
      • vi slo til og kjøpte huset
    • gå i oppfyllelse;
      bli som ventet
      • prognosene har slått til
    • gi godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
      • fisket slo til
  • slå under seg
    få herredømme over;
    ta makt over;
    legge under seg
    • de slo under seg store landområder
  • slå ut
    • knuse eller ødelegge med et kraftig slag
      • slå ut en vindusrute;
      • han slo ut en tann
    • vinne over;
      konkurrere ut
      • bli slått ut i en turnering;
      • japansk fotoindustri slår ut den amerikanske
    • sette ut av spill
      • være helt slått ut av varmen
    • gjøre en brå bevegelse utover
      • slå ut med armene;
      • fuglen har slått ut vingene
    • gi positivt resultat på test eller prøve
      • promilletesten slo ut
    • få en bestemt virkning;
      føre til
      • dette vil slå ut i høyere priser
    • brått komme fram og vise seg
      • eksemet slo ut;
      • frustrasjon som slår ut i sinne
    • tømme ut væske eller masse
      • slå ut vaskevannet
    • om dør, vindu og lignende: svinge utover
      • dører som slår ut
Artikkelside

i vinden

Betydning og bruk

populær;
Se: vind
Artikkelside

slå an

Betydning og bruk

bli populær;
fenge;
Se: slå
Eksempel
  • teknologi som slår an
Artikkelside

i skuddet

Betydning og bruk

sterkt etterspurt;
populær;
Se: skudd
Eksempel
  • aktiv ferie er i skuddet
Artikkelside

selskapsløve

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

person som deltar mye og er populær i selskapslivet
Artikkelside

Nynorskordboka 45 oppslagsord

populær

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin populus ‘folk’

Tyding og bruk

  1. godt likt, omtykt, venesæl, folkekjær
    Døme
    • ein populær talar
  2. lettfatteleg, enkel, folkeleg
    Døme
    • ei populær framstilling av eit vanskeleg emne
  3. vanleg, utbreidd, gjengs
    Døme
    • sykling er populært
Artikkelside

segle opp

Tyding og bruk

ha framgang;
bli (meir) kjend og populær;
Sjå: segle
Døme
  • ho segler opp som ein heit kandidat til leiarvervet
Artikkelside

segment

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av secare ‘skjere’

Tyding og bruk

  1. del av ein heilskap;
    bit, ledd
    Døme
    • dei ulike segmenta i programmet;
    • huset er sett saman av fire segment
  2. del, gruppe eller utsnitt av befolkninga, særleg brukt om kundegruppe
    Døme
    • boka er særs populær i det eldre segmentet;
    • det er viktig å treffe segmentet godt
  3. i zoologi: del av kropp som har lik bygnad som andre delar av kroppen, til dømes hos leddormar og leddyr
    Døme
    • kroppen til ein leddorm er delt inn i mange segment
  4. i geometri: del av ulike geometriske figurar
Artikkelside

segle, sigle 3

segla, sigla

verb

Opphav

norrønt sigla

Tyding og bruk

  1. kome seg fram eller flytte seg med hjelp av segl og vind;
    frakte eller reise med seglskip eller anna fartøy
    Døme
    • skuta segler godt;
    • skipet seglde forbi;
    • vi seglde utover fjorden;
    • dei segler etter landemerke;
    • segle langs heile kysten;
    • skuta kom seglande inn fjorden
  2. vere regelmessig (i rute) på sjøen
    Døme
    • båten seglde på Sør-Amerika;
    • han seglde i fem år som stuert
  3. drive eller flyte med vind og straum
    Døme
    • stokken segler nedover elva
  4. fare glidande eller svivande gjennom lufta;
    flyte på vengene, sveve (1)
    Døme
    • ørna seglde høgt oppe på himmelen;
    • luftballongen segler over åkrane;
    • ballen kom seglande rett gjennom vindauget
  5. Døme
    • han ramla og seglde heile bakken ned på bakenden;
    • bilen segler ut i grøfta;
    • ølglaset seglde nedover bardisken
  6. gå;
    Døme
    • frua seglde inn døra;
    • kome seglande
  7. Døme
    • segle over ende;
    • han seglde over dørstokken
  8. drive eller røre seg lett og uanstrengt frå ein ting til ein annan
    Døme
    • han seglde gjennom eksamenane;
    • ho segler gjennom livet

Faste uttrykk

  • segle akterut
    ikkje halde følgje med;
    falle eller liggje etter;
    bli akterutsegla (2)
    • laget segler akterut på tabellen;
    • gruppa seglde akterut i lønskampen
  • segle i medvind
    ha medgang
  • segle inn
    tene på fraktinntekter
    • handelsflåten seglde inn store summar
  • segle opp
    ha framgang;
    bli (meir) kjend og populær
    • ho segler opp som ein heit kandidat til leiarvervet
  • segle sin eigen sjø
    overlate til seg sjølv
Artikkelside

trekkplaster

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. plaster innsett med stoff som dreg ut materie i byllar
  2. i overført tyding: velkjend og populær skapnad, særleg person, som dreg folk til seg;
    Døme
    • tivoliet er eit trekkplaster for turistar;
    • verdsrekordhaldaren var det store trekkplasteret på stemnet
Artikkelside

vind 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vindr

Tyding og bruk

  1. luft som er i meir eller mindre sterk rørsle
    Døme
    • vinden blæs kaldt frå nord;
    • vinden står (på) frå vest;
    • ha vinden i ryggen, i sida;
    • leggje båten opp i vinden;
    • gå ute i all slags vind og vêr;
    • snar som ein vind;
    • mild, veik, flau vind;
    • hard, sterk vind;
    • ha vind i segla – òg: ha framgang;
    • snu kappa etter vinden – sjå kappe (2
  2. Døme
    • ta etter vinden – hive etter pusten

Faste uttrykk

  • ein segls vind
    vind som fyller seglet, jamn vind
  • i vinden
    på moten;
    aktuell (2), in, populær (1)
    • med turné og nytt album er artisten i vinden for tida
  • sjå kva veg vinden blæs
    òg: skjøne korleis noko utviklar seg
  • sleppe ein vind
    fise, fjerte
  • spreie for alle vindar
    sende i alle retningar;
    oppløyse
    • formuen vart spreidd for alle vindar
Artikkelside

skot, skott 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skot

Tyding og bruk

  1. det å skyte;
    avfyring av eit prosjektil
    Døme
    • skyte skot på skot;
    • dei høyrde eit skot
  2. prosjektil frå eit skytevåpen;
    Døme
    • ha to skot att;
    • skyte med skarpe skot;
    • løyse eit skot
  3. stode som gjer det mogleg å skyte
    Døme
    • få skot på haren
  4. kast, slag eller spark av ein ball mot mål
    Døme
    • skotet gjekk i mål;
    • ho hadde fleire gode skot på mål
  5. det å brått ta eit bilete med kamera
    Døme
    • fyre av eit skot med kamera
  6. injeksjon med narkotisk stoff
    Døme
    • setje eit skot med heroin
  7. det at noko skyt fram
    Døme
    • det er skot i treet
  8. plantedel som skyt fram frå ein knopp;
    Døme
    • om våren skyt plantene nye skot
  9. tilbygg til eit hus;
    (enkelt) frittståande uthus
  10. brukt som etterledd i samansetningar: noko som er lagt til

Faste uttrykk

  • i skotet
    sterkt etterspurd;
    populær
    • tida da visesong var i skotet
  • siste skot på stamma
    siste nykomar eller tilvekst innanfor eit visst felt eller ei viss gruppe
  • sitje som eit skot
    passe perfekt;
    vere ein fulltreffar
    • dressen sit som eit skot;
    • musikken sat som eit skot
  • skot i blinde
    lite gjennomtenkt forsøk;
    planlaust tiltak
  • som eit skot
    svært fort (og brått);
    lynraskt
    • ho fauk som eit skot ned trappa
Artikkelside

onkel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin avunculus ‘morbror’

Tyding og bruk

  1. bror eller svoger til far eller mor;
    farbror, morbror
    Døme
    • mor har to brør og far tre, og dei er onklane mine;
    • onkel Pål er gift med farsystera mi
  2. (eldre) mannleg slektning;
    mann som underheld eller leier leik med barn
    Døme
    • ein populær onkel i barnetimen
  3. brukt som nemning for politi
    Døme
    • onkel politi

Faste uttrykk

  • rik onkel
    person, bedrift eller liknande som bidreg til å styrkje økonomien
    • fotballaget treng ein rik onkel
Artikkelside

heit

adjektiv

Opphav

norrønt heitr

Tyding og bruk

  1. særs varm
    Døme
    • fylle gryta med heitt vatn;
    • ein uvanleg heit sommar;
    • guten må ha feber, han er så heit;
    • den heitaste dagen på lenge
  2. Døme
    • heit debatt;
    • heit kjærleik;
    • det er heitt mellom dei
    • brukt som adverb:
      • gå heitt for seg
  3. mykje omtalt;
    Døme
    • det heitaste bandet på festivalen;
    • ho er eit heitt namn i media om dagen
  4. Døme
    • ha heitt blod;
    • ei heit dame
  5. brukt i banning
    Døme
    • kva i heitaste helvete er det du gjer?
    • kva i heitaste har skjedd her?

Faste uttrykk

  • bli heit om øyra
    bli opphissa
  • få det heitt
    få det svært vanskeleg
    • han kjem til å få det heitt når dette blir oppdaga
  • heit i toppen
    sint
    • ho vart heit i toppen da ho såg kva ungane hadde funne på
Artikkelside

supermodell

substantiv hankjønn

Opphav

av super-

Tyding og bruk

populær og suksessrik modell (5)
Artikkelside
Side 1 av 6