Avansert søk

16 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 16 oppslagsord

pinleg

adjektiv

Opphav

av pine (1

Tyding og bruk

  1. som ein kjenner seg brydd ved;
    flau, plagsam, lei
    Døme
    • ein pinleg situasjon
    • brukt som adverb:
      • ein pinleg dårleg innsats
  2. brukt som forsterkande adverb: særs, svært
    Døme
    • vere pinleg nøyen med arbeidet

skjemme

skjemma

verb

Opphav

norrønt skemma; av skam

Tyding og bruk

  1. føre skam over;
    Døme
    • namnet skjemmer ingen;
    • skjemme seg ut;
    • skjemme ut heile slekta med framferda si
  2. Døme
    • skjemme matenstelle maten så han blir vond på smak el. uetande;
    • hyttene skjemmer landskapet;
    • skjemme ein knivgjere egga slø
    • i perfektum partisipp:
      • skjemd mat;
      • ein skjemd ljå

Faste uttrykk

  • skjemme bort
    kjæle opp eller degge med nokon slik at dei får dårlege vanar
    • du skjemmer bort ungane;
    • ho skjemte bort katten sin
  • skjemme seg ut
    lage skam for seg sjølv;
    gjere noko særs dumt, dumme seg ut
  • skjemme ut
    vere til skam for;
    gjere det pinleg eller ubehageleg for
    • du skjemmer ut heile familien din

lei 3

adjektiv

Opphav

norrønt leiðr

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ei lei sak;
    • det er leitt å umake henne;
    • det er leitt å snakke om slike ting
  2. Døme
    • ei lei sjuke;
    • vere lei mot nokon;
    • han er lei til å lyge
  3. som kjenner keisemd eller uhug;
    Døme
    • lut lei;
    • lutande lei;
    • vere lei av noko
  4. som er trist (1) til sinns;
    Døme
    • vere lei seg
  5. om tilhøve: synd, sørgjeleg
    Døme
    • det var leitt han ikkje kom
  6. Døme
    • vere lei på ein for noko

Faste uttrykk

  • seie seg lei for
    seie at ein er lei seg for eller angrar på noko
  • sjå seg lei på
    få nok av
  • vere lei for
    gjere ein vondt
    • eg er lei for det

historie

substantiv hokjønn

Opphav

av gresk historia ‘etterrøking, gransking’

Tyding og bruk

  1. utviklingsgang i tid utan nærmare avgrensing
    Døme
    • historia til jorda;
    • historia til fiskane
  2. (vitskap om) kulturutviklinga for menneska, manneætta eller ein avgrensa del av denne utviklinga;
    Døme
    • studere historie;
    • professor i historie;
    • Kina er eit land med ei gammal og ærerik historie;
    • Noregs eldste historie;
    • den første kvinnelege statsministeren i historia
  3. livsløp, lagnad
    Døme
    • ein får sjå historia hennar på teaterscena
  4. verk, lærebok i historie (2)
  5. skulefag, studium med historie (2) som emne;
    Døme
    • ha historie i andre timen
  6. mindre forteljing;
    Døme
    • fortelje ei god historie;
    • grove historier;
    • dikte opp ei fæl historie
  7. (pinleg, lei, ubehageleg) situasjon, hending, oppleving, skandale
    Døme
    • stelle i stand ei farleg historie;
    • det vart ei dyr historie

Faste uttrykk

  • gå over i historia
    • bli hugsa (for noko)
    • ta slutt, vere til ende
  • historias dom
    måten noko blir vurdert av ettertida
  • historias skraphaug
    stad for feilslått ideologi eller politikk frå tidlegare tider
    • apartheid hamna på historias skraphaug
  • skape historie
    utrette noko som set merke i utviklinga;
    skrive historie
  • skrive historie
    utrette noko som set merke i utviklinga;
    skape historie
  • vere historie
    ikkje finnast meir;
    vere forbi, forelda eller gammaldags
    • dette er no allereie historie

flau

adjektiv

Opphav

frå lågtysk ‘matt, veik’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • flau vin;
    • flau smak
  2. som skjemmest eller syner at nokon skjemmest;
    Døme
    • bli flau over noko;
    • ein flau unggut;
    • eit flautt smil
  3. som gjer ein skamfull;
    Døme
    • ei flau sak;
    • dette var flautt
  4. Døme
    • flau vits

Faste uttrykk

  • flau vind
    vind med styrke 0,3–1,5 m/s

direkte

adjektiv

Uttale

direkˊte eller  dirˊekte

Opphav

av latin dirigere

Tyding og bruk

  1. utan omvegar eller avbrot
    Døme
    • direkte vegsamband
    • brukt som adverb
      • gå direkte heim
  2. utan mellomledd;
    beinveges;
    til skilnad frå indirekte
    Døme
    • ha direkte kjennskap til noko;
    • den direkte årsaka til ulykka var glatt vegbane
    • brukt som adverb
      • kjøpe direkte frå produsent
  3. som går rett på sak;
    beintfram
    Døme
    • eit direkte spørsmål;
    • dei tykte han var for direkte
  4. brukt som adverb: rett og slett;
    heilt
    Døme
    • direkte pinleg;
    • dette er direkte feil;
    • det er direkte farleg å køyre på denne vegen;
    • ei ordning som er direkte i strid med lova

Faste uttrykk

  • direkte aksjon
    utanomparlamentarisk kampmåte som streik, demonstrasjon, sabotasje eller liknande
    • gå til direkte aksjon mot tvangsauksjonar
  • direkte objekt
    setningsledd som uttrykkjer den eller det som verbalhandlinga er retta mot
    • i setninga ‘ho kjøpte ny bil’ er ‘ny bil’ det direkte objektet
  • direkte skatt
    skatt av inntekt og formue
  • direkte tale
    • ordrett attgjeving av noko ein annan har sagt (i ei tekst)
    • klart og skjøneleg språk
      • ein politikk prega av klare markeringar og direkte tale
  • direkte val
    val der veljarane røystar på dei personane som dei ynskjer å ha som representantar i eit parlament eller liknande;
    til skilnad frå indirekte val
  • på direkten
    • utan førebuing;
      på sparket
      • ta utfordringa på direkten
    • i direktesending
      • bli intervjua på direkten
    • i ballspel: utan å dempe ballen før ein sender han vidare
      • skåre på direkten

trykt

adjektiv

Opphav

av trykkje

Tyding og bruk

  1. som er framstilt ved hjelp av trykkpresse eller liknande
    Døme
    • ei trykt tekst
  2. Døme
    • ei trykt stemning

trykkjande, trykkande

adjektiv

Opphav

av trykkje

Tyding og bruk

  1. som kjenst som trykk
    Døme
    • smertene er trykkjande
  2. Døme
    • trykkjande luft;
    • varmen er trykkjande
    • brukt som adverb;
      • trykkjande varmt
  3. Døme
    • ei trykkjande togn;
    • stemninga var trykkjande

gremjast, gremmast

verb

Tyding og bruk

  1. ergre seg
    Døme
    • vi kan gremjast over at verda er urettvis
  2. kjenne seg flau eller meine at noko er pinleg
    Døme
    • han gramdest over det han ikkje fekk gjort

vemjeleg, vemmeleg

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • vemjeleg lukt, smak;
  • osten var full av vemjeleg makk;
  • ein vemjeleg fyr;
  • ein vemjeleg situasjonpinleg;
  • ikkje ver vemjeleginnpåsliten, spydig