Avansert søk

64 treff

Bokmålsordboka 32 oppslagsord

piano 1

substantiv intetkjønn

Uttale

piaˊno

Opphav

i betydningen ‘klaver’ kortform av pianoforte; i betydningen ‘musikkstykke’ av piano (2

Betydning og bruk

  1. strengeinstrument med stående strenger der lyden blir laget ved at hamrer slår på strengene ved hjelp av tangenter;
    jamfør klaver og flygel (2
  2. del av musikkstykke som spilles piano (2, 1)

piano 2

adverb

Uttale

piaˊno

Opphav

fra italiensk; av latin planus ‘jevn’

Betydning og bruk

  1. i musikk: svakt, dempet;
    forkortet p
  2. rolig, langsomt

Faste uttrykk

  • ta det piano
    ta det rolig
    • jeg har tatt det helt piano i dag

tangent

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; av latin tangens

Betydning og bruk

  1. tast på et instrument
    Eksempel
    • slå på en tangent;
    • tangentene på et piano
  2. i matematikk: rett linje som berører en kurve eller flate i ett punkt

ta det piano

Betydning og bruk

ta det rolig;
Se: piano
Eksempel
  • jeg har tatt det helt piano i dag

stemme 2

verb

Opphav

av stemme (1

Betydning og bruk

  1. avgi stemme (1, 3) ved valg eller avstemming
    Eksempel
    • stemme på et politisk parti;
    • stemme med de borgerlige;
    • stemme for et forslag
  2. få musikkinstrument til å klinge harmonisk;
    Eksempel
    • stemme gitaren;
    • stemme et piano
  3. bringe i en viss sinnsstemning
    Eksempel
    • situasjonen stemmer til alvor
    • brukt som adjektiv:
      • være vennlig stemt
  4. være i samsvar med noe;
    være riktig
    Eksempel
    • det du sier, stemmer ikke;
    • regnestykket ditt stemmer;
    • målene stemmer ikke
  5. uttale en språklyd med svingende stemmebånd
    • brukt som adjektiv:
      • ‘b’, ‘d’, ‘g’ er stemte lyder, ‘p’, ‘t’, ‘k’ ustemte

Faste uttrykk

  • stemme i
    sette i med (å synge eller spille)
  • stemme ut
    utelukke fra videre deltakelse
  • være stemt for
    foretrekke

pianist

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som spiller piano

Faste uttrykk

  • ikke skyte på pianisten
    ikke kritisere noen som bare utfører ordre

mester

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt meistari, gjennom lavtysk og gammelfransk, fra latin; samme opprinnelse som magister

Betydning og bruk

  1. rettleder eller lærer i noe
    Eksempel
    • knele for sin herre og mester
  2. selvstendig håndverker med mesterbrev
    Eksempel
    • lærling, svenn og mester
  3. person som er svært dyktig i noe;
    en som er best i noe;
    Eksempel
    • øvelse gjør mester;
    • være en mester på piano;
    • hun er en mester til å fortelle;
    • bli norsk mester på 800 m
  4. brukt som etterledd i sammensetninger: person som leder eller har oppsyn med noe

Faste uttrykk

  • være mester for
    være opphavsperson til;
    greie
    • hun var mester for den spesielle skiferpeisen

lære 3

verb

Opphav

norrønt læra

Betydning og bruk

  1. gi kunnskap i noe;
    undervise;
    øve opp i
    Eksempel
    • lære barna å lese;
    • hun lærte ham å sykle;
    • de har lært barna sine tålmodighet
  2. tilegne seg kunnskap om eller ferdighet i noe;
    gradvis bli i stand til å gjøre eller forstå noe;
    erfare
    Eksempel
    • lære alfabetet;
    • hun har lært å spille piano;
    • jeg vil lære meg fransk;
    • ha lett for å lære;
    • ha tungt for å lære;
    • lære av feilene sine;
    • hun sprang av sted det forteste hun hadde lært;
    • hun lærte seg å leve med sykdommen
  3. hevde som en sannhet;
    forkynne
    Eksempel
    • dualismen lærer at mennesket er delt i to deler

Faste uttrykk

  • jeg skal lære deg!
    jeg skal få deg til å slutte;
    du skal få straff
    • jeg skal lære deg å drive ap!
  • lære av med
    venne av med
  • lære bort
    formidle kunnskap eller ferdighet til andre
    • han lærte bort et knep
  • lære fra seg
    formidle egne kunnskaper og ferdigheter til andre
    • han er flink til å lære fra seg
  • lære opp
    øve opp;
    gi opplæring;
    utdanne
    • lære opp nye medarbeidere;
    • hun lærer elevene opp til å bli tolerante
  • lære seg til
    venne seg til;
    øve seg i
    • hun har lært seg til å stole på magefølelsen
  • lære å kjenne
    bli kjent med;
    gjøre seg kjent med

lyst

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt lyst

Betydning og bruk

  1. trang til eller ønske om å få eller gjøre noe som gir glede eller tilfredsstillelse
    Eksempel
    • lyst på sjokolade;
    • ha lyst til å spille piano;
    • følge lystene sine;
    • sanselige lyster;
    • har du lyst, har du lov
  2. seksuelt begjær
    Eksempel
    • vekke lyst;
    • ha nedsatt lyst
  3. Eksempel
    • boka var en lyst å lese;
    • synge av hjertens lyst

Faste uttrykk

  • hver sin lyst
    brukt for å uttrykke at en synes det andre foretrekker, er merkelig
  • med liv og lyst
    med kraft og iver
    • ta fatt på arbeidet med liv og lyst

klaver

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk; fra latin , nydanning av clavis ‘tangent’, opprinnelig ‘nøkkel’

Betydning og bruk

felles betegnelse for strengeinstrument med klaviatur, særlig om piano (1, 1) eller flygel (2

Faste uttrykk

  • trampe i klaveret
    dumme seg ut, være taktløs

Nynorskordboka 32 oppslagsord

piano 1

substantiv inkjekjønn

Uttale

piaˊno

Opphav

i tydinga ‘klaver’ kortform av pianoforte; i tydinga ‘musikkparti’ av piano (2

Tyding og bruk

  1. strengeinstrument med ståande strenger der lyden blir laga ved at hamrar slår på strengene ved hjelp av tangentar;
    jamfør klaver og flygel (2
  2. del av musikkstykke som skal spelast piano (2, 1)

piano 2

adverb

Uttale

piaˊno

Opphav

frå italiensk; av latin planus ‘jamn’

Tyding og bruk

  1. i musikk: svakt, dempa;
    forkorta p
  2. roleg, langsamt

Faste uttrykk

  • ta det piano
    ta det roleg
    • eg tok det heilt piano på treninga i dag

pianist

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som spelar piano

Faste uttrykk

  • ikkje skyte på pianisten
    ikkje kritisere nokon som berre utfører ordre

stemme 2

stemma

verb

Opphav

av stemme (1

Tyding og bruk

  1. gje stemme (1, 3) i val eller avstemming;
    Døme
    • ho stemde Høgre i stortingsvalet
  2. få musikkinstrument til å klinge harmonisk;
    Døme
    • stemme gitaren;
    • stemme eit piano
  3. få i ei viss sinnsstemning
    Døme
    • situasjonen stemmer til alvor
    • brukt som adjektiv:
      • vere venleg stemd mot alle
  4. vere i samsvar med noko;
    vere rett
    Døme
    • det du seier, stemmer ikkje;
    • reknestykket stemmer;
    • måla stemmer ikkje
  5. uttale ein språklyd med svingande stemmeband
    • brukt som adjektiv:
      • 'b', 'd' og 'g' er stemde lydar og 'p', 't' og 'k' er dei tilsvarande ustemde

Faste uttrykk

  • stemme i
    setje i med (å syngje eller spele)
  • stemme ut
    utelukke frå vidare deltaking
  • vere stemd for
    ha hug til;
    føretrekkje

meister

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt meistari, gjennom lågtysk og gammalfransk, frå latin; same opphav som magister

Tyding og bruk

  1. rettleiar eller lærar i noko
    Døme
    • den herre og meister som han var sett til å tene
  2. sjølvstendig handverkar med meisterbrev
    Døme
    • lærling, svein og meister
  3. person som er særs dyktig i noko;
    ein som er best i noko;
    Døme
    • øving gjer meister;
    • vere ein meister på piano;
    • ho er ein meister til å fortelje;
    • bli norsk meister på 800 m
  4. brukt som etterledd i samansetningar: person som leier eller har oppsyn med noko

Faste uttrykk

  • vere meister for
    vere opphavsmann til;
    greie
    • han var meister for den beste nynorske kortprosaen

lære 3

læra

verb

Opphav

norrønt læra

Tyding og bruk

  1. gje kunnskap i noko;
    undervise;
    øve opp i
    Døme
    • lære barna å lese;
    • ho lærte sonen å stå på ski;
    • skulen har lært elevane flid og arbeidslyst
  2. tileigne seg kunnskap eller ferdigheit i noko;
    gradvis bli i stand til å gjere eller forstå noko;
    røyne, erfare
    Døme
    • lære alfabetet;
    • dei lærte latin på skulen;
    • han har lært å spele piano;
    • eg vil lære meg fransk;
    • ha lett for å lære;
    • ha tungt for å lære;
    • lære av feila sine;
    • ho sprang av stad det fortaste ho hadde lært;
    • ho lærte seg å leve med sjukdomen
  3. hevde som si oppfatning;
    forkynne
    Døme
    • dualismen lærer at mennesket er delt i to delar

Faste uttrykk

  • eg skal lære deg!
    eg skal få deg til å slutte;
    du skal få straff
    • eg skal lære deg å drive ap!
  • lære av med
    venje av med
  • lære bort
    formidle kunnskap eller ferdigheit til andre
    • ho lærte bort sjølvforsvar
  • lære frå seg
    formidle eigne kunnskapar og ferdigheiter til andre
    • ho var flink til å lære frå seg
  • lære opp
    øve opp;
    gje opplæring;
    utdanne
    • lære opp helsepersonell;
    • elevane må lærast opp til å arbeide sjølvstendig
  • lære seg til
    venje seg til;
    øve seg i
    • dei har lært seg til å ta omsyn til andre
  • lære å kjenne
    bli kjend med;
    gjere seg kjend med

klaver

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk; frå latin , nylaging av clavis ‘tangent’, opphavleg ‘nøkkel’

Tyding og bruk

samnemning på strengeinstrument med klaviatur, særleg om piano (1, 1) og flygel (2

Faste uttrykk

  • trampe i klaveret
    dumme seg ut, vere taktlaus

husbruk

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Faste uttrykk

  • til husbruk
    • til eige bruk
      • fiske til husbruk
    • i det små;
      ikkje for publikum
      • han spela piano til husbruk

taffelpiano

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: piano med form som eit bord der strengene ligg parallelt med klaviaturet

pianostemmar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som stemmer (2 piano