Avansert søk

13 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

personifikasjon

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør personifisere

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • han er personifikasjonen av latskap
  2. det å framstille noe livløst eller abstrakt med menneskelige egenskaper;
    Eksempel
    • ‘et smilende landskap’ er en personifikasjon

fanden 1

substantiv ubøyelig

Opphav

trolig av frisisk fannen ‘frister’

Betydning og bruk

  1. personifikasjon av det onde;
    i bestemt form entall: Guds motstander, Djevelen
    Eksempel
    • hun fryktet verken Gud eller Fanden
  2. Eksempel
    • fanden ta deg!
    • se for fanden til å skjerpe dere!

Faste uttrykk

  • dra fanden i vold
    fare langt bort
  • fanden er løs
    alt går galt
  • fanden og hans oldemor
    alle onde krefter
  • fanden vet
    hvem vet;
    det er uvisst
    • fanden vet hva de ser i ham
  • før fanden har fått sko på
    svært tidlig på dagen
  • gi fanden lillefingeren
    gi litt etter
  • male fanden på veggen
    svartmale tilstanden eller framtiden
  • som fanden leser Bibelen
    på en vrang og ondsinnet måte eller på en måte som er til fordel for en selv

satan

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin; fra hebraisk ‘fiende’

Betydning og bruk

  1. (brukt som egennavn) personifikasjon av det onde;
    jamfør djevel (1)
    Eksempel
    • påkalle Satan;
    • være i Satans makt
  2. brukt i ed
    Eksempel
    • gi deg nå, for satan!
    • hva satan gjør du her?
  3. Eksempel
    • han er en satan til å lure folk

personifisering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • hun er selve personifiseringen av kulturkjerringa
  2. det å gi noe livløst eller abstrakt menneskelige egenskaper;
    Eksempel
    • diktet inneholder en personifisering av døden
  3. det å gjøre noe personlig eller få det til å handle om enkeltpersoner
    Eksempel
    • journalisten vil gjerne få til en personifisering av saken

justitia

substantiv ubøyelig

Uttale

justiˊsia eller  justiˊtsia

Opphav

fra latin; etter navnet til romersk rettferdighetsgudinne

Betydning og bruk

(personifikasjon av) rettferdighet, rett

demon

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘gud, ånd’

Betydning og bruk

  1. ond ånd;
    Eksempel
    • drive ut demoner;
    • monstre og demoner;
    • høre skrikene fra demoner og fortapte sjeler
  2. (personifikasjon av) negativ egenskap, negativt minne eller lignende
    Eksempel
    • demonene i hodet;
    • vi har alle våre demoner;
    • konfrontere demonene sine
  3. lavere guddom;
    ånd
    Eksempel
    • en overmenneskelig demon som er verken god eller ond

Nynorskordboka 7 oppslagsord

personifikasjon

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør personifisere

Tyding og bruk

  1. Døme
    • han er personifikasjonen av den amerikanske draumen
  2. det å framstille noko livlaust eller abstrakt med menneskelege eigenskapar;
    Døme
    • ‘eit smilande landskap’ er ein personifikasjon

fanden 1

substantiv ubøyeleg

Opphav

truleg av frisisk fannen ‘freistar’

Tyding og bruk

  1. personifikasjon av det vonde;
    i bunden form eintal: Guds motstandar, Djevelen
    Døme
    • han fryta verken Gud eller Fanden
  2. Døme
    • fanden ta dykk!
    • sjå for fanden til å kome deg vekk herifrå!

Faste uttrykk

  • dra fanden i vald
    fare langt bort
  • fanden er laus
    alt går gale
  • fanden og hans oldemor
    alle vonde krefter
  • fanden veit
    kven veit;
    det er uvisst
    • fanden veit kor han er blitt av
  • før fanden har fått sko på
    svært tidleg på dagen
  • gje fanden veslefingeren
    gje litt etter
  • måle fanden på veggen
    svartmåle stoda eller framtida
  • som fanden les Bibelen
    på ein vrang og vondsinna måte eller på ein måte som er til fordel for ein sjølv

djevel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt djǫfull; gresk diabolos ‘baktalar’

Tyding og bruk

  1. personifikasjon av det vonde;
    i bunden form eintal: Guds motstandar, Satan;
    jamfør jævel
    Døme
    • frelse frå døden og Djevelen
  2. brukt i banning
    Døme
    • djevelen ta!
  3. vond ånd, demon
    Døme
    • dei trudde han var besett av djevlar
  4. vondt eller listig menneske
    Døme
    • ho er ein djevel
  5. Døme
    • ein fattig djevel

Faste uttrykk

  • djevelens advokat
    person som peikar på eller framhevar dei negative sidene ved ei sak eller kjem med innvendingar
  • gå/fare ein djevel i
    få eit plutseleg slemt eller vondskapsfullt innfall;
    få ei plutseleg lyst til å gjennomføre noko
    • det gjekk ein djevel i meg da eg fekk høve til hemn;
    • det fór ein djevel i laget i andre omgang

justitia

substantiv ubøyeleg

Uttale

justiˊsia eller  justiˊtsia

Opphav

frå latin; etter namnet til romersk rettferdsgudinne

Tyding og bruk

(personifikasjon av) rettferd, rett

demon

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘gud, ånd’

Tyding og bruk

  1. vond ånd;
    Døme
    • drive ut demonar;
    • demonane i mørkeret;
    • englar og demonar
  2. (personifikasjon av) negativ eigenskap, negativt minne eller liknande
    Døme
    • ein indre demon;
    • ein demon frå fortida dukka opp
  3. lågare guddom;
    ånd
    Døme
    • ofre oksar til demonane sine;
    • ei verd av ånder og demonar

satan

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin; frå hebraisk ‘fiende’

Tyding og bruk

  1. (brukt som særnamn) personifikasjon av det vonde;
    jamfør djevel (1)
    Døme
    • påkalle Satan;
    • vere i Satans makt
  2. brukt i eid
    Døme
    • gje deg no, for satan;
    • kva satan vil du her?
  3. Døme
    • han er ein satan til å lure folk

personifisering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • han er sjølve personifiseringa av myten om kunstnarar
  2. det å gje noko livlaust eller abstrakt menneskelege eigenskapar;
    Døme
    • teksten inneheld ei personifisering av vinteren
  3. det å gjere noko personleg eller få det til å handle om enkeltpersonar
    Døme
    • vi ser ei personifisering av politikken