Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
63 treff

Bokmålsordboka 27 oppslagsord

pålegg

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det å legge noe på;
    Eksempel
    • pålegg av maling
  2. Eksempel
    • få pålegg i lønna
  3. ost, kjøtt og lignende til å ha på brødskive
    Eksempel
    • sette fram brød og pålegg
  4. Eksempel
    • etter departementets pålegg;
    • få pålegg om å gjøre noe;
    • gi pålegg om å rette på forholdene
Artikkelside

pålegge

verb

Betydning og bruk

  1. idømme
    Eksempel
    • pålegge straff
  2. befale, påby
    Eksempel
    • han ble pålagt å gjøre det
    • brukt som adjektiv:
      • en pålagt oppgave
  3. forhøye
    Eksempel
    • husleien ble pålagt
Artikkelside

skinkepålegg

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

pålegg i skiver av kokt skinke
Artikkelside

myssmør

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

særlig om eldre forhold: pålegg av innkokt myse (1, saup eller melk, ofte tilsatt sukker eller mel
Artikkelside

maule

verb

Opphav

av tysk maul ‘munn’; beslektet med mule (1 og mumle

Betydning og bruk

  1. tygge lenge på tørr mat
    Eksempel
    • maule brød
  2. spise bare én slags mat uten det som hører til
    Eksempel
    • maule pålegg;
    • maule kjøtt
Artikkelside

vakuumpakke

verb

Betydning og bruk

pakke (2 slik at det blir lufttett med undertrykk
Eksempel
  • vakuumpakke pålegg i plast
Artikkelside

by 3, byde

verb

Opphav

norrønt bjóða

Betydning og bruk

  1. gi ordre om å gjøre noe;
    gi pålegg om;
    påby
    Eksempel
    • gjøre det som loven byr;
    • by noen å gjøre noe
  2. framføre en hilsen eller lignende
    Eksempel
    • by velkommen;
    • by farvel
Artikkelside

sandwich

substantiv hankjønn

Uttale

sænˊnvitsj

Opphav

fra engelsk, etter en jarl av Sandwich

Betydning og bruk

smørbrød som består av to eller flere skiver med pålegg mellom
Artikkelside

panini

substantiv hankjønn

Uttale

pani´ni

Opphav

av italiensk panino ‘lite brød’

Betydning og bruk

avlangt rundstykke med pålegg, ofte servert grillet
Eksempel
  • de spiste paninier med tomat, ost og salami
Artikkelside

gombe

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

melkeprodukt brukt som pålegg, mest til lefse
Artikkelside

Nynorskordboka 36 oppslagsord

pålegg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • han fekk pålegg i løna
  2. ost, kjøt eller liknande som ein legg på brødskive
    Døme
    • setje fram brød og pålegg
  3. Døme
    • etter pålegg frå departementet;
    • få pålegg om noko;
    • gje pålegg om fjerning av avfall
Artikkelside

påleggje, pålegge

påleggja, pålegga

verb

Tyding og bruk

  1. døme til
    Døme
    • påleggje straff
  2. gje påbod om
    Døme
    • påleggje ekstraskatt
    • brukt som adjektiv:
      • ha for lite pengar til å løyse pålagde oppgåver
Artikkelside

ordre

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå latin ordo ‘orden’; same opphav som orden

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gje ordre om noko;
    • lystre ordre
  2. tinging på varer
    Døme
    • fabrikken fekk ein stor ordre frå utlandet;
    • seie opp ein ordre

Faste uttrykk

  • i ordre
    (vare) som er bestilt og i ferd med å bli gjort klar
    • ha skip i ordre
  • ståande ordre
    ordre som gjeld heile tida
  • til eigen ordre
    (sjekk, verdibevis) som skal betalast ut til ein sjølv
Artikkelside

kake 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør norrønt kǫkukorn ‘lita kake’

Tyding og bruk

  1. finare bakverk av deig
    Døme
    • servere kaffi og kaker;
    • tørre kaker;
    • bake kake til kaffien
  2. brød (1) steikt i omn
    Døme
    • ete kaka utan pålegg
  3. masse eller deig forma som klump eller skive (til steiking eller koking)
  4. storkna klump

Faste uttrykk

  • ein del av kaka
    ein del av det som er å få tak i;
    ein del av utbytet
    • forfattaren vil endre kontrakten med forlaget slik at han får ein større del av kaka
  • mjøle si eiga kake
    syte for føremoner for seg sjølv
  • ta kaka
    vinne, toppe (3, 1)
    • det siste innslaget i revyen tok kaka
Artikkelside

by 2, byde

byda

verb

Opphav

norrønt bjóða

Tyding og bruk

  1. gje ordre om å gjere noko;
    gje pålegg om;
    Døme
    • gjere det som lova byr
  2. føre fram helsing eller liknande
    Døme
    • by velkomen
  3. gje tilbod om;
    invitere til å bli med
    Døme
    • by nokon drikke;
    • dei vart bodne til bords
  4. vere villig til å betale;
    gje pristilbod
    Døme
    • by 100 kroner for kniven

Faste uttrykk

  • by av
    nekte, avslå
  • by fram
    • setje fram mat eller drikk og be nokon forsyne seg
      • by fram eit fat med kaker
    • stille til rådvelde
      • kvalitetar som berre bygdene kan by fram
    • leggje fram for sal
      • biletet vart bode fram til sal
  • by imot
    vekkje mothug eller kvalme
    • maten baud han imot
  • by inn
    invitere
    • by inn til kyrkjekonsert
  • by opp
    • be nokon om å danse (med seg);
      engasjere
      • han baud opp til dans
    • drive opp prisen med høgare bod (3)
  • by over
    gje eit høgare bod (3)
  • by på
    • tilby mat eller drikk
      • by på kaffi
    • føre med seg;
      ha (eit visst trekk)
      • arbeidet baud på store utfordringar;
      • byen baud på eit pulserande liv
    • gje bod (3) på
      • by på ein antikk vase
  • by på seg sjølv
    la andre ta del i eigne tankar og kjensler;
    syne fram personlegdomen sin
  • by seg
    • oppstå;
      melde seg
      • nytte høvet når det byr seg;
      • det baud seg betre sjansar for arbeid i byen;
      • ta det som byr seg
    • seie seg villig
      • ho baud seg til å følgje han
  • by seg fram
    gjere seg attraktiv for bruk;
    stå til rådvelde
    • kroppar som byr seg fram på reklameflater;
    • næringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg fram
  • by til
    • byrje
      • plantene baud til å vekse
    • gjere seg klar til
      • by til kamp
  • by under
    gje eit lågare bod (3)
  • by ut
    gjere kjent at ein ønskjer å selje ei vare, ei teneste eller liknande
    • dei baud ut odelsjord til sal
  • takk som byr
    brukt som (ironisk) svar på tilbod, innbyding eller liknande
Artikkelside

skinkepålegg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

pålegg i skiver av kokt skinke
Artikkelside

myssmør

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

særleg om eldre forhold: pålegg av innkokt myse (1, saup eller mjølk, ofte tilsett sukker eller mjøl
Artikkelside

påbod

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme
  • påbod om redningsvest for alle;
  • følgje påboda
Artikkelside

dagbot

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

bot som ein må betale for kvar dag som går over ein frist før eit pålegg er følgt eller ein kontrakt er oppfylt
Døme
  • dei som ikkje har gjort jobben, får dagbøter
Artikkelside

legg 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

av leggje

Tyding og bruk

  1. pressa eller sydd brett eller fald på klede, særleg til pynt
    Døme
    • blusen har legg på framstykket
  2. samling av ark som det er skrive noko på
    Døme
    • eit legg med sakspapir
  3. brukt som sisteledd i samansetningar: det å leggje;
    i ord som førelegg, motlegg og pålegg
Artikkelside
Side 1 av 4