Bokmålsordboka
pålegging
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en pålegging | påleggingen | pålegginger | påleggingene |
| hunkjønn | ei/en pålegging | pålegginga | ||
Betydning og bruk
- det å belaste;
Eksempel
- pålegging av plikter