Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
32 treff

Bokmålsordboka 23 oppslagsord

pålegge

verb

Betydning og bruk

  1. idømme
    Eksempel
    • pålegge straff
  2. befale, påby
    Eksempel
    • han ble pålagt å gjøre det
    • brukt som adjektiv:
      • en pålagt oppgave
  3. forhøye
    Eksempel
    • husleien ble pålagt
Artikkelside

sivilarbeidertjeneste

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

til 2012: arbeidstjeneste som ble pålagt vernepliktige som av samvittighetsgrunner nektet å gjøre militærtjeneste
Artikkelside

siviltjeneste

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

til 2012: arbeidstjeneste som ble pålagt vernepliktige som av samvittighetsgrunner nektet å gjøre militærtjeneste;
Artikkelside

sivilarbeider

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

til 2012: person som var pålagt sivilarbeid
Artikkelside

sivilarbeid

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

til 2012: arbeidstjeneste som ble pålagt vernepliktige som av samvittighetsgrunner nektet å gjøre militærtjeneste
Artikkelside

sivil 2

adjektiv

Opphav

av latin civilis ‘(med)borgerlig’; av civis ‘borger’

Betydning og bruk

  1. uten tilknytning til militæret (1
    Eksempel
    • de sivile myndigheter ledet hjelpearbeidet sammen med de militære;
    • han var i Forsvaret før, men nå har han en sivil jobb
  2. ikke i uniform
    Eksempel
    • gå i sivilt antrekk
  3. som ikke gjelder kriminalitet
    Eksempel
    • en sivil rettssak

Faste uttrykk

  • sivil ulydighet
    det å nekte å adlyde lover, betale skatt og lignende som myndighetene har pålagt, som del av en politisk kamp
Artikkelside

sivil ulydighet

Betydning og bruk

det å nekte å adlyde lover, betale skatt og lignende som myndighetene har pålagt, som del av en politisk kamp;
Artikkelside

ulydighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å være ulydig;
Eksempel
  • vise grov ulydighet;
  • militær ulydighet

Faste uttrykk

  • sivil ulydighet
    det å nekte å adlyde lover, betale skatt og lignende som myndighetene har pålagt, som del av en politisk kamp
Artikkelside

selvpålagt, sjølpålagt

adjektiv

Betydning og bruk

som en har pålagt seg selv
Eksempel
  • til slutt brøt hun den selvpålagte tausheten
Artikkelside

ha 2

verb

Opphav

norrønt hafa

Betydning og bruk

  1. eie, råde over, disponere
    Eksempel
    • ha både hus og bil;
    • ha mye penger;
    • miste alt en eier og har;
    • ha litt av hvert å by på;
    • ha noe å leve av;
    • ha noe å leve for;
    • ha makt;
    • ha mulighet til å ta utdanning;
    • ha sans for humor;
    • ha god tid;
    • ha tid på seg;
    • ha hele dagen for seg;
    • ha tillit til noen;
    • ha hellet med seg;
    • ha grunn til bekymring;
    • hun var ung og hadde livet foran seg
  2. være utstyrt med (en viss egenskap, et visst sinnelag eller lignende)
    Eksempel
    • fjellet har bratte sider;
    • rommet har to dører;
    • løven har dusk på halen;
    • ha rødt hår;
    • ha gode evner;
    • ha respekt for noe;
    • ha for vane;
    • ha medynk med noen;
    • ha noe tidløst over seg;
    • ha talent;
    • ha lyst på noe;
    • ha lett for å lære noe;
    • alt har sin verdi;
    • dette har betydning for saken
  3. være knyttet til ved slektskap, vennskap eller lignende
    Eksempel
    • ha kone og barn;
    • ha verken far eller mor;
    • ha venner
  4. lide av
    Eksempel
    • ha en alvorlig sykdom;
    • ha vondt i magen
  5. være utsatt for;
    oppleve, møte
    Eksempel
    • ha fint vær;
    • ha en urolig natt;
    • ha et uhell;
    • ha glede av noe;
    • ha medgang;
    • ha sorg;
    • ha hastverk;
    • ha en stor opplevelse;
    • hvordan har du det?
  6. bringe over til nytt sted eller ny tilstand;
    føre, flytte
    Eksempel
    • ha noe på plass;
    • ha opp døra;
    • ha mer salt i suppa
  7. være pålagt eller opptatt med;
    være nødt til eller pliktig til
    Eksempel
    • ha eksamen;
    • ha noe i lekse;
    • ha vakt;
    • ha mange plikter;
    • nå skal vi ha geografi;
    • ha selskap;
    • ha mye å tenke på
  8. holde (fast) i en viss tilstand, på en viss måte eller i en viss stilling;
    ta vare på
    Eksempel
    • nå har vi deg;
    • nå har jeg det;
    • ha hendene i lomma;
    • ha noe i forvaring;
    • ha noe for seg selv;
    • ha noen kjær;
    • ha en mistenkt;
    • ha noe på samvittigheten;
    • ha døra lukket
  9. bære på seg
    Eksempel
    • ha sekk på ryggen;
    • ha klær på seg
  10. med modal funksjon til verb i infinitiv: måtte, skulle
    Eksempel
    • du har å lystre!
  11. til modalt hjelpeverb: få, ta imot eller forlange
    Eksempel
    • jeg vil ha god betaling for arbeidet;
    • vil du ha denne kniven?
    • du skulle hatt juling;
    • han vil ha hevn;
    • det er av sine egne en skal ha det;
    • takk skal du ha!
    • det skal vi ikke ha noe av;
    • det var et bra forsøk, det skal du ha
  12. med visse verb i presens partisipp
    Eksempel
    • ha liggende en godtepose;
    • planten kan du ha stående i vinduskarmen
  13. brukt som hjelpeverb i sammensatte verbalformer
    Eksempel
    • hun har solgt garden;
    • de hadde sovet lenge;
    • han hadde gått hele dagen;
    • han har blitt rik på handel;
    • har vi lovet det, så har vi

Faste uttrykk

  • ha det
    brukt når en tar avskjed med noen
    • ha det!, sa hun og gikk;
    • da får du ha det
  • ha det med å
    pleie å, bruke å
    • de har det med å klage
  • ha det til
    tolke på en bestemt måte
    • situasjonen er ikke så dramatisk som noen vil ha det til
  • ha for seg
    drive med, drøfte, behandle
    • så mye rart de kan ha for seg
  • ha noe etter noen
    arve, overta
    • gleden med å gå tur har jeg etter faren min
  • ha noe på noen
    beskylde noen for noe ufordelaktig eller ulovlig
    • da politiet kom på døra, skjønte han at de måtte ha noe på ham
  • ha seg
    • skaffe seg;
      sørge for å få
      • ha seg en hvil;
      • ha seg frabedt;
      • ha seg en blås;
      • hun skal ha seg bil
    • henge sammen;
      forklares
      • hvordan kan dette ha seg?
    • kose seg;
      ha seksuell omgang
      • de har seg på sofaen etter festen
  • kunne ha det så godt
    måtte lide for noe en har gjort
    • de kunne ha det så godt, nå kom jeg aldri igjen
  • vite hvor en har noen
    vite hva en kan vente av noen
    • de vet hvor de har ham og slipper å lure på hva han tenker og gjør;
    • hun er en slik som en ikke vet hvor en har
Artikkelside

Nynorskordboka 9 oppslagsord

påleggje, pålegge

påleggja, pålegga

verb

Tyding og bruk

  1. døme til
    Døme
    • påleggje straff
  2. gje påbod om
    Døme
    • påleggje ekstraskatt
    • brukt som adjektiv:
      • ha for lite pengar til å løyse pålagde oppgåver
Artikkelside

pålagd

adjektiv

Tyding og bruk

sett opp, auka
Døme
  • husleiga er pålagd
Artikkelside

karantene

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk quarantaine ‘periode på førti dagar’, av quarante ‘førti’

Tyding og bruk

  1. mellombels isolering (1) av (moglege) smitteberarar
    Døme
    • han vart pålagt karantene til testen var klar
  2. mellombels utestenging frå ei viss verksemd
    Døme
    • restauranten fekk tre månaders karantene på grunn av brot på matlova;
    • spelaren var tilbake etter å ha sona karantene på grunn av gule kort
Artikkelside

pliktarbeid

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

arbeid som nokon har pålagt ein å gjere
Døme
  • husmannen hadde pliktarbeid hos bonden
Artikkelside

oppgåve

substantiv hokjønn

Opphav

etter tysk Aufgabe

Tyding og bruk

  1. noko ein skal gjere;
    pålagt arbeid;
    Døme
    • dele oppgåva mellom seg;
    • få i oppgåve å gjere noko
  2. problem å løyse;
    spørsmål å svare på
    Døme
    • få vanskelege oppgåver til eksamen
  3. melding, opplysning;
    liste, oversyn
    Døme
    • dei siste oppgåvene syner auke i salet;
    • ei fullstendig oppgåve over utsendingane
Artikkelside

eigenkontroll

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kontroll av eiga verksemd som ei bedrift eller eit offentleg organ er pålagt å gjere
Døme
  • entreprenørane må drive eigenkontroll av bygga
Artikkelside

besøksforbod

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. pålagt forbod mot å ta imot besøk i fengselet, ofte saman med brevforbod
    Døme
    • bli fengsla med 4 veker brev- og besøksforbod
  2. pålagt forbod mot å oppsøkje ein eller fleire personar, ofte for å hinde valdsbruk
    Døme
    • bli dømd for brot på besøksforbodet
Artikkelside

buplikt

substantiv hokjønn

Opphav

av bu (3

Tyding og bruk

plikt til å bu på ein viss stad, til dømes på ein gard som ein eig
Døme
  • eigaren er pålagt bu- og driveplikt
Artikkelside

negativisme

substantiv hankjønn

Opphav

av negativ (2 og -isme

Tyding og bruk

  1. uvillig, kritisk innstilling
  2. i medisin: sterk hug til å gjere det motsette av det som blir venta av eller pålagt ein
Artikkelside