Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
19 treff
Bokmålsordboka
10
oppslagsord
ordform
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
hver variant av et ord med hensyn til skrivemåte, bøying og uttale
Artikkelside
nominativform
,
nominativsform
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
ordform som står i
nominativ
Artikkelside
flertall
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
største del av en samling
eller
gruppe
;
mengde som utgjør mer enn halvparten
;
majoritet
Eksempel
Høyre har
flertall
i kommunestyret
;
to tredels
flertall
;
ha
flertallet
på sin side
;
de konservative var i
flertall
;
flertallet
gikk inn for å …
i
grammatikk
: ordform som viser at det gjelder flere enn én
;
pluralis
;
jamfør
entall
og
totall
(2)
Eksempel
ordet står i
flertall
;
‘jentene’ er bestemt form flertall av ‘jente’
Faste uttrykk
absolutt flertall
over halvparten av stemmene blant alle stemmeberettigede
;
til forskjell fra
kvalifisert flertall
og
simpelt flertall
alminnelig flertall
flertall med over halvparten av de avgitte stemmene
det store flertall
folk flest
kvalifisert flertall
flertall etter vedtatte regler, oftest
⅔
flertall
;
til forskjell fra
absolutt flertall
og
simpelt flertall
simpelt flertall
flertall av stemmer uavhengig av det samlede antallet stemmer
;
til forskjell fra
absolutt flertall
og
kvalifisert flertall
Artikkelside
kollektiv
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Uttale
kålˊektiv
;
kålektiˊv
Opphav
jamfør
kollekt
Betydning og bruk
gruppe mennesker som har et fellesskap, for eksempel ved å eie noe sammen eller arbeide mot et felles mål
Eksempel
et kollektiv av artister
gruppe mennesker med felles husholdning
;
bofellesskap
Eksempel
bo i
kollektiv
kollektivbruk
i grammatikk: ord eller ordform som betegner en mengde
Eksempel
substantivene ‘buskap’ og ‘publikum’ er
kollektiver
Artikkelside
kasusform
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
ordform som merker ut
kasus
(
1
I)
Artikkelside
unormert
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
(om ord
eller
ordform) som ligger utenfor en rettskrivingsnorm
;
jamfør
normere
Artikkelside
smalahove
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
smale
(
1
I)
og
hode
;
ordform fra Vestlandet
Betydning og bruk
matrett av hode på småfe
Artikkelside
sideform
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
i språkvitenskap
:
ordform som fins ved siden av en (mer utbredt) form med samme betydning
ord-
eller
bøyningsform i offisiell rettskrivning som ikke kan brukes i lærebøker og i sentraladministrasjonen
;
til forskjell fra
hovedform
Artikkelside
sekundær
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
av
secundus
‘annen’
Betydning og bruk
uopprinnelig, som følger etter, er avledet av noe annet
;
motsatt
primær
Eksempel
stemmeskifte og skjeggvekst er
sekundære
kjønnskarakterer
;
en
sekundær
ordform
underordnet
Eksempel
et spørsmål av
sekundær
betydning
Artikkelside
dativform
,
dativsform
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
ordform som er bøyd i
dativ
Eksempel
flere norske dialekter har dativformer
Artikkelside
Nynorskordboka
9
oppslagsord
ordform
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kvar variant av eit ord med omsyn til skrivemåte, bøying og uttale
Artikkelside
nominativform
,
nominativsform
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
ordform som står i
nominativ
Artikkelside
fleirtal
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
største delen av ei samling
eller
gruppe
;
mengd som utgjer meir enn halvparten
;
majoritet
Døme
vere i fleirtal
;
få fleirtal i Stortinget
;
ha fleirtalet på si side
;
fleirtalet meiner …
i
grammatikk
: ordform som viser at det er tale om fleire enn éin
;
pluralis
;
til skilnad frå
eintal
og
total
(
2
II
, 2)
Døme
ordet står i fleirtal
;
‘gutar’ er ubunden form fleirtal av ‘gut’
Faste uttrykk
absolutt fleirtal
over halvparten av røystene blant dei som har røysterett i eit val
;
til skilnad frå
kvalifisert fleirtal
og
simpelt fleirtal
det store fleirtalet
folk flest
kvalifisert fleirtal
fleirtal etter vedtekne reglar, oftast
⅔
fleirtal
;
til skilnad frå
absolutt fleirtal
og
simpelt fleirtal
simpelt fleirtal
fleirtal av røyster utan omsyn til det samla talet på røyster
;
til skilnad frå
absolutt fleirtal
og
kvalifisert fleirtal
vanleg fleirtal
fleirtal med over halvparten av dei røystene som er gjevne
Artikkelside
kollektiv
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
kålˊektiv
;
kålektiˊv
Opphav
jamfør
kollekt
Tyding og bruk
gruppe menneske som har ein fellesskap, til dømes gjennom å eige noko saman eller arbeide mot eit felles mål
Døme
eit kollektiv av musikarar
gruppe menneske med felles hushaldning
;
bufellesskap
Døme
leve i kollektiv
kollektivbruk
i
grammatikk
: ord eller ordform som samlar eit mangfald til ei eining
Døme
substantivet ‘folk’ er eit kollektiv
Artikkelside
kasusform
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
ordform som merkjer ut
kasus
(
1
I)
Artikkelside
unormert
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
(om ord
eller
ordform) som ligg utanfor ei rettskrivingsnorm
;
jamfør
normere
Artikkelside
3D
substantiv
ubøyeleg
Uttale
treˋde
Tyding og bruk
forkorta
ordform for
tre dimensjonar
Døme
film i 3D
Artikkelside
sideform
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i
språkvitskap
:
ordform som finst attåt ei (meir utbreidd) form med same tydinga
ord-
eller
bøyingsform i den offisielle rettskrivinga for nynorsk i perioden 1917–2012 som ikkje fall inn under læreboknormalen
;
til skilnad frå
hovudform
(2)
Døme
sideformene står i hakeparentes i ordlistene
;
for bokmål vart systemet med hovudformer og sideformer oppheva i 2005
Artikkelside
sekundær
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
latin
av
secundus
‘andre’
Tyding og bruk
som høyrer til det andre steget (
eller
eit seinare steg) i ei utviklingsrekkje
;
som følgjer etter, er avleidd av,
motsett
primær
(1)
Døme
sekundære kjønnsmerke som målskifte og skjegg
;
ei sekundær ordform
underordna
Døme
eit sekundært spørsmål
Artikkelside