Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
19 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

ordform

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

hver variant av et ord med hensyn til skrivemåte, bøying og uttale
Artikkelside

nominativform, nominativsform

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

ordform som står i nominativ
Artikkelside

flertall

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. største del av en samling eller gruppe;
    mengde som utgjør mer enn halvparten;
    Eksempel
    • Høyre har flertall i kommunestyret;
    • to tredels flertall;
    • ha flertallet på sin side;
    • de konservative var i flertall;
    • flertallet gikk inn for å …
  2. i grammatikk: ordform som viser at det gjelder flere enn én;
    jamfør entall og totall (2)
    Eksempel
    • ordet står i flertall;
    • ‘jentene’ er bestemt form flertall av ‘jente’

Faste uttrykk

Artikkelside

kollektiv 1

substantiv intetkjønn

Uttale

kålˊektiv; kålektiˊv

Opphav

jamfør kollekt

Betydning og bruk

  1. gruppe mennesker som har et fellesskap, for eksempel ved å eie noe sammen eller arbeide mot et felles mål
    Eksempel
    • et kollektiv av artister
  2. gruppe mennesker med felles husholdning;
    Eksempel
    • bo i kollektiv
  4. i grammatikk: ord eller ordform som betegner en mengde
    Eksempel
    • substantivene ‘buskap’ og ‘publikum’ er kollektiver
Artikkelside

kasusform

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

ordform som merker ut kasus (1
Artikkelside

unormert

adjektiv

Betydning og bruk

(om ord eller ordform) som ligger utenfor en rettskrivingsnorm;
jamfør normere
Artikkelside

smalahove

substantiv intetkjønn

Opphav

av smale (1 og hode; ordform fra Vestlandet

Betydning og bruk

matrett av hode på småfe
Artikkelside

sideform

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

i språkvitenskap:
  1. ordform som fins ved siden av en (mer utbredt) form med samme betydning
  2. ord- eller bøyningsform i offisiell rettskrivning som ikke kan brukes i lærebøker og i sentraladministrasjonen;
    til forskjell fra hovedform
Artikkelside

sekundær

adjektiv

Opphav

fra latin av secundus ‘annen’

Betydning og bruk

  1. uopprinnelig, som følger etter, er avledet av noe annet;
    motsatt primær
    Eksempel
    • stemmeskifte og skjeggvekst er sekundære kjønnskarakterer;
    • en sekundær ordform
  2. Eksempel
    • et spørsmål av sekundær betydning
Artikkelside

dativform, dativsform

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

ordform som er bøyd i dativ
Eksempel
  • flere norske dialekter har dativformer
Artikkelside

Nynorskordboka 9 oppslagsord

ordform

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kvar variant av eit ord med omsyn til skrivemåte, bøying og uttale
Artikkelside

nominativform, nominativsform

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

ordform som står i nominativ
Artikkelside

fleirtal

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. største delen av ei samling eller gruppe;
    mengd som utgjer meir enn halvparten;
    Døme
    • vere i fleirtal;
    • få fleirtal i Stortinget;
    • ha fleirtalet på si side;
    • fleirtalet meiner …
  2. i grammatikk: ordform som viser at det er tale om fleire enn éin;
    til skilnad frå eintal og total (2, 2)
    Døme
    • ordet står i fleirtal;
    • ‘gutar’ er ubunden form fleirtal av ‘gut’

Faste uttrykk

Artikkelside

kollektiv 1

substantiv inkjekjønn

Uttale

kålˊektiv; kålektiˊv

Opphav

jamfør kollekt

Tyding og bruk

  1. gruppe menneske som har ein fellesskap, til dømes gjennom å eige noko saman eller arbeide mot eit felles mål
    Døme
    • eit kollektiv av musikarar
  2. gruppe menneske med felles hushaldning;
    Døme
    • leve i kollektiv
  4. i grammatikk: ord eller ordform som samlar eit mangfald til ei eining
    Døme
    • substantivet ‘folk’ er eit kollektiv
Artikkelside

kasusform

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

ordform som merkjer ut kasus (1
Artikkelside

unormert

adjektiv

Tyding og bruk

(om ord eller ordform) som ligg utanfor ei rettskrivingsnorm;
jamfør normere
Artikkelside

3D

substantiv ubøyeleg

Uttale

treˋde

Tyding og bruk

forkorta ordform for tre dimensjonar
Døme
  • film i 3D
Artikkelside

sideform

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i språkvitskap:
  1. ordform som finst attåt ei (meir utbreidd) form med same tydinga
  2. ord- eller bøyingsform i den offisielle rettskrivinga for nynorsk i perioden 1917–2012 som ikkje fall inn under læreboknormalen;
    til skilnad frå hovudform (2)
    Døme
    • sideformene står i hakeparentes i ordlistene;
    • for bokmål vart systemet med hovudformer og sideformer oppheva i 2005
Artikkelside

sekundær

adjektiv

Opphav

frå latin av secundus ‘andre’

Tyding og bruk

  1. som høyrer til det andre steget (eller eit seinare steg) i ei utviklingsrekkje;
    som følgjer etter, er avleidd av, motsett primær (1)
    Døme
    • sekundære kjønnsmerke som målskifte og skjegg;
    • ei sekundær ordform
  2. Døme
    • eit sekundært spørsmål
Artikkelside