Bokmålsordboka
unormert
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
unormert | unormert | unormerte | unormerte |
Betydning og bruk
om ord eller ordform: som ikke hører med i en rettskrivingsnormal;
jamfør normere (2)
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
unormert | unormert | unormerte | unormerte |