Avansert søk

16 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

oppstuss

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk upstutzig ‘som støter imot’; jamfør stuss (1

Betydning og bruk

stor oppmerksomhet;
bråk, oppstyr, uro
Eksempel
  • det ble mer oppstuss enn vi hadde regnet med;
  • de laget ikke noe oppstuss om det;
  • jeg ville ikke ha alt det oppstusset

gjøre vesen av

Betydning og bruk

lage (for) mye oppstuss omkring noe eller noen;
tillegge noe (for) stor betydning;
Se: vesen
Eksempel
  • barnet oppførte seg lydig og pent og gjorde lite vesen av seg

gjøre/lage sprell

Betydning og bruk

få i stand leven;
vekke oppstuss;
Se: sprell
Eksempel
  • komikeren lagde sprell med forestillingen;
  • hun liker å gjøre sprell

sensasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra middelalderlatin; av latin sensus ‘sans, følelse’, opprinnelig ‘sanseinntrykk, sinnsbevegelse’

Betydning og bruk

  1. sterkt inntrykk;
    Eksempel
    • vekke sensasjon
  2. oppsiktsvekkende begivenhet
    Eksempel
    • skandalen var en virkelig sensasjon

vesen

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk, av wesen ‘være’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ha et vinnende vesen
  2. Eksempel
    • politikkens vesen;
    • kapitalismens innerste vesen
  3. Eksempel
    • overnaturlige vesener;
    • levende vesener;
    • ynkelige, små vesener
  4. brukt som etterledd i sammensetninger: gren av offentlig forvaltning;

Faste uttrykk

  • gjøre vesen av
    lage (for) mye oppstuss omkring noe eller noen;
    tillegge noe (for) stor betydning
    • barnet oppførte seg lydig og pent og gjorde lite vesen av seg

sprell 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av sprelle

Betydning og bruk

  1. det å sprelle;
    sprellende bevegelse
    Eksempel
    • fisken gjorde et veldig sprell og forsvant
  2. påfunn, løssluppen handling
    Eksempel
    • med så lav lønn kan en ikke tillate seg mange sprell

Faste uttrykk

  • gjøre/lage sprell
    få i stand leven;
    vekke oppstuss
    • komikeren lagde sprell med forestillingen;
    • hun liker å gjøre sprell

oppstyr

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør styr (2

Betydning og bruk

bråk, spetakkel, uro;
Eksempel
  • de lagde mye oppstyr;
  • saken vakte en del oppstyr;
  • han ser med undring på alt oppstyret

blest

substantiv hankjønn

Opphav

av dansk blese ‘blåse’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være blest om;
    • skape blest omkring et arrangement

Nynorskordboka 8 oppslagsord

oppstuss

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk upstutzig ‘som støyter imot’; jamfør stuss (1

Tyding og bruk

stor merksemd;
bråk, oppstyr, uro
Døme
  • det vart mykje oppstuss kring denne saka;
  • dei lagde veldig oppstuss;
  • eg ville ikkje ha alt dette oppstusset

sensasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomalderlatin; av latin sensus ‘sans, kjensle’, opphavleg ‘sanseinntrykk, sinnsrørsle’

Tyding og bruk

  1. sterkt inntrykk;
    Døme
    • skape sensasjon
  2. oppsiktsvekkjande hending
    Døme
    • avisa lever av skandalar og sensasjonar

sprell 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av sprelle

Tyding og bruk

  1. det å sprelle;
    sprellande rørsle
    Døme
    • fisken gjorde eit kraftig sprell og vart borte
  2. laussleppt handling;
    Døme
    • med så lita løn kan du ikkje tillate deg store sprell

Faste uttrykk

  • gjere/lage sprell
    få i stand leven;
    vekkje oppstuss
    • komikarane var kjende for å gjere sprell;
    • naboane lagar sprell i gata

stuss 1

substantiv hankjønn

Opphav

av stusse (1

Tyding og bruk

  1. (lett) klipp
    Døme
    • han treng ein stuss
  2. pynt, stas
    Døme
    • kome i sin finaste stuss
  3. oppstyr, ståk;
    jamfør oppstuss

gjere/lage sprell

Tyding og bruk

få i stand leven;
vekkje oppstuss;
Sjå: sprell
Døme
  • komikarane var kjende for å gjere sprell;
  • naboane lagar sprell i gata

merksemd

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å vere merksam;
    Døme
    • oppgåva set krav til orienteringsevne og merksemd
  2. Døme
    • vekkje merksemd

styr 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt styrr

Tyding og bruk

    • det er noko til styr med denne jula

oppstyr

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør styr (2

Tyding og bruk

bråk, spetakkel, uro;
Døme
  • lage mykje oppstyr;
  • utsagnet vekte ein del oppstyr;
  • alt oppstyret var ganske uventa