Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
1243 treff

Bokmålsordboka 105 oppslagsord

opphav

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt upphaf, av hefja upp ‘begynne’

Betydning og bruk

  1. utgangspunkt, opprinnelse;
    Eksempel
    • ordet er av gresk opphav;
    • en nordmann med pakistansk opphav
  2. Eksempel
    • misunnelse er opphav til mange ulykker
  3. brukt spøkefullt om foreldre
    Eksempel
    • spørre opphavet om lov
Artikkelside

notoritet

substantiv hankjønn

Uttale

notorite´t

Opphav

gjennom tysk, fra latin; samme opphav som notorisk

Betydning og bruk

i jus: det at noe er etterprøvbart gjennom tilstrekkelig kunngjøring og dokumentasjon
Eksempel
  • følge reglene for notoritet og kontroll
Artikkelside

tusj

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; av fransk toucher, opphav ‘berøre’

Betydning og bruk

  1. flytende fargestoff, tradisjonelt svart, brukt til å tegne med
    Eksempel
    • tegne med tusj
  2. penn med bløt spiss der fargestoffet er av tusj (1);
Artikkelside

vegne

substantiv

Opphav

norrønt vegna, opphav genitiv flertall av vegr ‘vei’; opphavlig fra lavtysk

Faste uttrykk

  • alle vegne
    i alle retninger;
    overalt
    • se blomster alle vegne
  • på noens vegne
    1. som representant eller talsperson for noen
      • han takket på skolens vegne;
      • jeg sier dette på egne vegne
    2. i sympati med noen
      • vi gleder oss på dine vegne;
      • jeg bekymrer meg på egne vegne
  • på vegne av
    som representant eller talsperson for noen
    • takke på vegne av bygdefolket;
    • hun tok imot prisen på vegne av hele gruppa
  • tre av på naturens vegne
    gå på toalettet;
    tisse
Artikkelside

vegetarianisme, vegetarisme

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør vegetarianer

Betydning og bruk

det å holde seg borte fra kjøtt og fisk, eventuelt også andre produkter av animalsk opphav, av etiske, samfunnsmessige eller helsemessige grunner;
det å leve som vegetarianer
Artikkelside

tørn 2

substantiv intetkjønn

Opphav

samme opphav som tørn (1

Betydning og bruk

  1. omgang med tau eller trosse rundt pæl
  2. løkke eller snurr på tau eller trosse
    Eksempel
    • linen har fått tørn

Faste uttrykk

  • ta tørn
    slutte å tulle;
    gi seg
    • nå må du ta tørn
Artikkelside

støykilde

substantiv hankjønn

støykjelde

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

opphav eller årsak til støy
Artikkelside

uten-, uta-

i sammensetning

Opphav

norrønt útan-, samme opphav som uten

Betydning og bruk

førsteledd i ord som uttrykker at noe er på utsiden eller utenfor;
Artikkelside

-en 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av gresk -ene, som står for opphav

Betydning og bruk

etterledd brukt i betegnelse blant annet for umettede hydrokarboner;
i ord som acetylen, benzen og etylen
Artikkelside

velde 1

substantiv hankjønn

Opphav

samme opphav som velde (2

Betydning og bruk

overveldende kraft, rikdom eller makt
Eksempel
  • oppsøke naturens velde

Faste uttrykk

  • i all sin velde
    i all sin storhet
Artikkelside

Nynorskordboka 1138 oppslagsord

opphav

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt upphaf, av hefja upp ‘byrje’

Tyding og bruk

  1. første byrjing, utgangspunkt;
    avstamming
    Døme
    • namnet har samisk opphav;
    • ein amerikanar med norsk opphav
  2. Døme
    • opphavet til krigen
  3. brukt skjemtande om foreldre
    Døme
    • spørje opphavet om lov
Artikkelside

gong 2

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som gongong

Tyding og bruk

Døme
  • slå på gongen
Artikkelside

kompliment

substantiv inkjekjønn eller hankjønn

Uttale

komplemanˊg

Opphav

same opphav som komplement

Tyding og bruk

  1. rosande omtale retta til ein person;
    Døme
    • gje komplimentar;
    • ho fekk ein kompliment for dialekten sin
  2. om eldre forhold: bukk eller neiing for å uttrykkje vørdnad
Artikkelside

fyr 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som fyr (2

Tyding og bruk

anlegg til å sende ut lys til rettleiing for trafikk, særleg til sjøs
Døme
  • Lista fyr;
  • byggje molo ut til fyret
Artikkelside

fyr 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fýrr, frå lågtysk, same opphav som tysk Feuer; jamfør engelsk fire

Tyding og bruk

  1. Døme
    • setje fyr på;
    • det tok fyr i papiret;
    • har du fyr?
  2. Døme
    • gå i fyren
  3. Døme
    • fyren er i ustand

Faste uttrykk

  • gje fyr
    fyre av skotvåpen
  • i fyr og flamme
    1. i full fyr;
      overtend
      • huset var i fyr og flamme
    2. sterkt oppglødd
      • dei vart i fyr og flamme over ideen
  • ta fyr
    byrje å brenne
Artikkelside

driv 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av drive (2; same opphav som drev

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det var godt driv over spelet
  2. Døme
    • skipet støytte på eit isflak i driv;
    • kome i driv
Artikkelside

fotografi 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som fotografi (1; jamfør -grafi (2

Tyding og bruk

bilete skapt ved fotografi (1
Døme
  • ta eit fotografi;
  • ha fine fotografi på veggene
Artikkelside

par 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå engelsk; same opphav som par (1

Tyding og bruk

i golf: det normale talet på slag som er sett som standard på eit visst hol eller på heile banen
Døme
  • klare holet på eitt slag under par;
  • heile bana har par på 72
Artikkelside

madam

substantiv hokjønn

Uttale

madamˊm

Opphav

same opphav som madame

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: (brukt i tiltale til) gift kvinne, særleg av borgarskapet og den lågare embetsstanden;
    jamfør frue og fru
    Døme
    • madam Larsen
  2. brukt skjemtande om kvinneleg ektefelle eller sambuar
    Døme
    • Nils og madammen drog på bytur
Artikkelside

hall 2

substantiv hankjønn

Uttale

hål

Opphav

frå engelsk; same opphav som hall (1

Tyding og bruk

rom innanfor ein entré eller inngang og med inngang til dei andre romma;
stor entré;
Døme
  • husvære med tre rom, kjøken og hall
Artikkelside