Avansert søk

1242 treff

Bokmålsordboka 104 oppslagsord

opphav

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt upphaf, av hefja upp ‘begynne’

Betydning og bruk

  1. utgangspunkt, opprinnelse;
    Eksempel
    • ordet er av gresk opphav;
    • en nordmann med pakistansk opphav
  2. Eksempel
    • misunnelse er opphav til mange ulykker
  3. brukt spøkefullt om foreldre
    Eksempel
    • spørre opphavet om lov

tusj

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; av fransk toucher, opphav ‘berøre’

Betydning og bruk

  1. flytende fargestoff, tradisjonelt svart, brukt til å tegne med
    Eksempel
    • tegne med tusj
  2. penn med bløt spiss der fargestoffet er av tusj (1);

vegne

substantiv

Opphav

norrønt vegna, opphav genitiv flertall av vegr ‘vei’; opphavlig fra lavtysk

Faste uttrykk

  • alle vegne
    i alle retninger;
    overalt
    • se blomster alle vegne
  • på noens vegne
    1. som representant eller talsperson for noen
      • han takket på skolens vegne;
      • jeg sier dette på egne vegne
    2. i sympati med noen
      • vi gleder oss på dine vegne;
      • jeg bekymrer meg på egne vegne
  • på vegne av
    som representant eller talsperson for noen
    • takke på vegne av bygdefolket;
    • hun tok imot prisen på vegne av hele gruppa
  • tre av på naturens vegne
    gå på toalettet;
    tisse

vegetarianisme, vegetarisme

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør vegetarianer

Betydning og bruk

det å holde seg borte fra kjøtt og fisk, eventuelt også andre produkter av animalsk opphav, av etiske, samfunnsmessige eller helsemessige grunner;
det å leve som vegetarianer

tørn 2

substantiv intetkjønn

Opphav

samme opphav som tørn (1

Betydning og bruk

  1. omgang med tau eller trosse rundt pæl
  2. løkke eller snurr på tau eller trosse
    Eksempel
    • linen har fått tørn

Faste uttrykk

  • ta tørn
    slutte å tulle;
    gi seg
    • nå må du ta tørn

støykilde

substantiv hankjønn

støykjelde

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

opphav eller årsak til støy

uten-, uta-

i sammensetning

Opphav

norrønt útan-, samme opphav som uten

Betydning og bruk

førsteledd i ord som uttrykker at noe er på utsiden eller utenfor;

-en 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av gresk -ene, som står for opphav

Betydning og bruk

etterledd brukt i betegnelse blant annet for umettede hydrokarboner;
i ord som acetylen, benzen og etylen

velde 1

substantiv hankjønn

Opphav

samme opphav som velde (2

Betydning og bruk

overveldende kraft, rikdom eller makt
Eksempel
  • oppsøke naturens velde

Faste uttrykk

  • i all sin velde
    i all sin storhet

kjødelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjelder kroppen og de fysiske behov og begjær den har;
    Eksempel
    • våre kjødelige lyster;
    • han var kjent for sine kjødelige utskeielser
  2. som har felles biologisk avstamning
    Eksempel
    • min kjødelige bror;
    • et kjødelig opphav

Nynorskordboka 1138 oppslagsord

opphav

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt upphaf, av hefja upp ‘byrje’

Tyding og bruk

  1. første byrjing, utgangspunkt;
    avstamming
    Døme
    • namnet har samisk opphav;
    • ein amerikanar med norsk opphav
  2. Døme
    • opphavet til krigen
  3. brukt skjemtande om foreldre
    Døme
    • spørje opphavet om lov

vake 3

vaka

verb
kløyvd infinitiv: vaka

Opphav

same opphav som vake (2

Tyding og bruk

  1. kome opp i eller sprette i vassflata
    Døme
    • fisken vakte etter fluga
  2. halde seg flytande;
    Døme
    • båten vaker fint
  3. drive føremålslaust rundt
    Døme
    • fleire av gjestane berre vakte rundt i gangane
  4. halde seg på ein viss stad eller eit visst nivå
    Døme
    • partiet vakte rundt sperregrensa;
    • temperaturen i vatnet vaker rundt ti grader;
    • løparen vakte bakerst i feltet

ulme

ulma

verb

Opphav

same opphav som norrønt ylr ‘varmedis’; samanheng med olm og øl (1

Tyding og bruk

  1. brenne svakt (utan flamme);
    Døme
    • det ulmar i glørne
  2. i overført tyding: nage, gnage (3);
    Døme
    • det ulmar i folket;
    • misnøya ulmar under overflata
    • brukt som adjektiv:
      • kjenne ei ulmande uro
  3. vere mørk i vêret
    Døme
    • det ulmar opp til regn

varulv

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk warwulf ‘manneulv’, var- same opphav som norrønt verr ‘mann’; jamfør norrønt vargulfr

Tyding og bruk

i folketru: menneske som er eller kan skape seg om til ulv
Døme
  • ein fantasyserie med varulvar og troll;
  • hovudpersonen blir omgjord til ein varulv ved fullmåne

varp

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt varp; same opphav som verpe (2

Tyding og bruk

  1. kast (3) med garn eller not
    Døme
    • gjere fleire varp med nota
  2. i overført tyding: heldig handling;
    Døme
    • gjere eit verkeleg varp på salet;
    • litt av eit varp for tollarane
  3. Døme
    • ein vevnad med ulike garn i veft og varp
  4. trosse som ein festar til land eller eit fast punkt i sjøen og forhaler eit fartøy med

varieté, variete

substantiv hankjønn

Uttale

varieteˊ

Opphav

frå fransk, etter Théâtre des Variétés, namn på eit underhaldningsteater i Paris; same opphav som varietet

Tyding og bruk

  1. lett og variert underhaldning;
    Døme
    • vertskapet baud på mat, drikke og varieté
  2. lokale der det blir spela varieté (1)

tvill 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk twill, opphavleg ‘totråda’; same opphav som tvi-

Tyding og bruk

bomullsstoff som er vevd diagonalt

tuske 1

tuska

verb

Opphav

frå lågtysk; same opphav som tysk tauschen ‘byte’ og täuschen ‘svike’

Tyding og bruk

  1. drive bytehandel med kjøpslåing og lureri;
  2. Døme
    • han tuska med reiserekningane
  3. drive med, ofte på si eller i skjul
    Døme
    • ho tuskar litt med folkemusikk;
    • tuske i faget

Faste uttrykk

  • tuske til seg
    skaffe seg på uheiderleg vis;
    lure til seg
    • ho tuska til seg det finaste kontoret;
    • tuske til seg millionar

tilverting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å verte til;

tilbliing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å bli til;