Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
1242 treff

Bokmålsordboka 104 oppslagsord

opphav

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt upphaf, av hefja upp ‘begynne’

Betydning og bruk

  1. utgangspunkt, opprinnelse;
    Eksempel
    • ordet er av gresk opphav;
    • en nordmann med pakistansk opphav
  2. Eksempel
    • misunnelse er opphav til mange ulykker
  3. brukt spøkefullt om foreldre
    Eksempel
    • spørre opphavet om lov
Artikkelside

tusj

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; av fransk toucher, opphav ‘berøre’

Betydning og bruk

  1. flytende fargestoff, tradisjonelt svart, brukt til å tegne med
    Eksempel
    • tegne med tusj
  2. penn med bløt spiss der fargestoffet er av tusj (1);
Artikkelside

vegne

substantiv

Opphav

norrønt vegna, opphav genitiv flertall av vegr ‘vei’; opphavlig fra lavtysk

Faste uttrykk

  • alle vegne
    i alle retninger;
    overalt
    • se blomster alle vegne
  • på noens vegne
    1. som representant eller talsperson for noen
      • han takket på skolens vegne;
      • jeg sier dette på egne vegne
    2. i sympati med noen
      • vi gleder oss på dine vegne;
      • jeg bekymrer meg på egne vegne
  • på vegne av
    som representant eller talsperson for noen
    • takke på vegne av bygdefolket;
    • hun tok imot prisen på vegne av hele gruppa
  • tre av på naturens vegne
    gå på toalettet;
    tisse
Artikkelside

vegetarianisme, vegetarisme

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør vegetarianer

Betydning og bruk

det å holde seg borte fra kjøtt og fisk, eventuelt også andre produkter av animalsk opphav, av etiske, samfunnsmessige eller helsemessige grunner;
det å leve som vegetarianer
Artikkelside

tørn 2

substantiv intetkjønn

Opphav

samme opphav som tørn (1

Betydning og bruk

  1. omgang med tau eller trosse rundt pæl
  2. løkke eller snurr på tau eller trosse
    Eksempel
    • linen har fått tørn

Faste uttrykk

  • ta tørn
    slutte å tulle;
    gi seg
    • nå må du ta tørn
Artikkelside

støykilde

substantiv hankjønn

støykjelde

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

opphav eller årsak til støy
Artikkelside

uten-, uta-

i sammensetning

Opphav

norrønt útan-, samme opphav som uten

Betydning og bruk

førsteledd i ord som uttrykker at noe er på utsiden eller utenfor;
Artikkelside

-en 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av gresk -ene, som står for opphav

Betydning og bruk

etterledd brukt i betegnelse blant annet for umettede hydrokarboner;
i ord som acetylen, benzen og etylen
Artikkelside

velde 1

substantiv hankjønn

Opphav

samme opphav som velde (2

Betydning og bruk

overveldende kraft, rikdom eller makt
Eksempel
  • oppsøke naturens velde

Faste uttrykk

  • i all sin velde
    i all sin storhet
Artikkelside

kjødelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjelder kroppen og de fysiske behov og begjær den har;
    Eksempel
    • våre kjødelige lyster;
    • han var kjent for sine kjødelige utskeielser
  2. som har felles biologisk avstamning
    Eksempel
    • min kjødelige bror;
    • et kjødelig opphav
Artikkelside

Nynorskordboka 1138 oppslagsord

opphav

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt upphaf, av hefja upp ‘byrje’

Tyding og bruk

  1. første byrjing, utgangspunkt;
    avstamming
    Døme
    • namnet har samisk opphav;
    • ein amerikanar med norsk opphav
  2. Døme
    • opphavet til krigen
  3. brukt skjemtande om foreldre
    Døme
    • spørje opphavet om lov
Artikkelside

vake 3

vaka

verb
kløyvd infinitiv: vaka

Opphav

same opphav som vake (2

Tyding og bruk

  1. kome opp i eller sprette i vassflata
    Døme
    • fisken vakte etter fluga
  2. halde seg flytande;
    Døme
    • båten vaker fint
  3. drive føremålslaust rundt
    Døme
    • fleire av gjestane berre vakte rundt i gangane
  4. halde seg på ein viss stad eller eit visst nivå
    Døme
    • partiet vakte rundt sperregrensa;
    • temperaturen i vatnet vaker rundt ti grader;
    • løparen vakte bakerst i feltet
Artikkelside

ulme

ulma

verb

Opphav

same opphav som norrønt ylr ‘varmedis’; samanheng med olm og øl (1

Tyding og bruk

  1. brenne svakt (utan flamme);
    Døme
    • det ulmar i glørne
  2. i overført tyding: nage, gnage (3);
    Døme
    • det ulmar i folket;
    • misnøya ulmar under overflata
    • brukt som adjektiv:
      • kjenne ei ulmande uro
  3. vere mørk i vêret
    Døme
    • det ulmar opp til regn
Artikkelside

varulv

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk warwulf ‘manneulv’, var- same opphav som norrønt verr ‘mann’; jamfør norrønt vargulfr

Tyding og bruk

i folketru: menneske som er eller kan skape seg om til ulv
Døme
  • ein fantasyserie med varulvar og troll;
  • hovudpersonen blir omgjord til ein varulv ved fullmåne
Artikkelside

varp

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt varp; same opphav som verpe (2

Tyding og bruk

  1. kast (3) med garn eller not
    Døme
    • gjere fleire varp med nota
  2. i overført tyding: heldig handling;
    Døme
    • gjere eit verkeleg varp på salet;
    • litt av eit varp for tollarane
  3. Døme
    • ein vevnad med ulike garn i veft og varp
  4. trosse som ein festar til land eller eit fast punkt i sjøen og forhaler eit fartøy med
Artikkelside

varieté, variete

substantiv hankjønn

Uttale

varieteˊ

Opphav

frå fransk, etter Théâtre des Variétés, namn på eit underhaldningsteater i Paris; same opphav som varietet

Tyding og bruk

  1. lett og variert underhaldning;
    Døme
    • vertskapet baud på mat, drikke og varieté
  2. lokale der det blir spela varieté (1)
Artikkelside

tvill 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk twill, opphavleg ‘totråda’; same opphav som tvi-

Tyding og bruk

bomullsstoff som er vevd diagonalt
Artikkelside

tuske 1

tuska

verb

Opphav

frå lågtysk; same opphav som tysk tauschen ‘byte’ og täuschen ‘svike’

Tyding og bruk

  1. drive bytehandel med kjøpslåing og lureri;
  2. Døme
    • han tuska med reiserekningane
  3. drive med, ofte på si eller i skjul
    Døme
    • ho tuskar litt med folkemusikk;
    • tuske i faget

Faste uttrykk

  • tuske til seg
    skaffe seg på uheiderleg vis;
    lure til seg
    • ho tuska til seg det finaste kontoret;
    • tuske til seg millionar
Artikkelside

tilverting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å verte til;
Artikkelside

tilbliing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å bli til;
Artikkelside