Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
791 treff

Bokmålsordboka 651 oppslagsord

nå 4

verb

Opphav

norrønt ná, beslektet med nær (2; jamfør nabo

Betydning og bruk

  1. komme fram til;
    rekke
    Eksempel
    • nå et mål;
    • vi må nå hytta før kvelden;
    • nå bussen;
    • nå langt i verden;
    • nå fram til et nytt livssyn;
    • nå en høy alder;
    • så langt øyet når;
    • frakken når meg til anklene;
    • hun når dem ikke igjen;
    • nå fram med sine synspunkter
  2. få tak i
    Eksempel
    • kan du nå osten?
  3. komme i forbindelse med
    Eksempel
    • nå noen over telefon
  4. oppnå, greie
    Eksempel
    • han når målsettingen sin;
    • hun nådde så vidt å bli ferdig;
    • han nådde ikke opp ved valget
Artikkelside

nu 2, nå 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av nå (2

Betydning og bruk

  1. nærværende øyeblikk, tid eller stund
    Eksempel
    • i neste nu;
    • i samme nu smalt det et skudd;
    • leve i nuet
  2. kort øyeblikk
    Eksempel
    • det var over i ett nu
Artikkelside

nå 2

adverb

Opphav

norrønt nú

Betydning og bruk

  1. i dette øyeblikk;
    på dette tidspunktet;
    på et tidspunkt som nettopp har vært
    Eksempel
    • nå drar vi;
    • det er nå du bør gjøre det;
    • det er nå eller aldri;
    • de kom nå nettopp;
    • takk for nå!
  2. i denne perioden;
    i disse dager
    Eksempel
    • nå for tiden;
    • nå i vår tid;
    • en roman om Cuba før og nå
  3. brukt (trykklett) for å sammenfatte, konstatere, utdype eller påkalle oppmerksomhet;
    likevel, i det minste, i alle fall;
    altså;
    jamfør da (3, 5)
    Eksempel
    • det var nå det;
    • jeg tror nå det skal gå bra;
    • hva var det nå han het?
    • nå skal du bare høre!

Faste uttrykk

  • nå og da
    en gang iblant;
    av og til
  • til nå
    hittil
Artikkelside

nå 3

interjeksjon

Betydning og bruk

  1. brukt som uttrykk for overraskelse, utålmodighet, irritasjon eller lignende
    Eksempel
    • nå, har han det?
    • nå, kommer du snart?
    • nå, stå stille med deg!
  2. brukt for å berolige eller dempe ned
    Eksempel
    • nå, nå, nå, ta det med ro!
    • nå ja, vi får nå se
Artikkelside

hot, hott

adjektiv

Betydning og bruk

  1. særs populær;
    moderne, trendy
    Eksempel
    • hva er hot akkurat nå?
    • vårens hotteste reisemål
  2. særs tiltrekkende;
    Eksempel
    • et skikkelig hot antrekk;
    • de hotteste mannekroppene i filmverdenen
  3. om mat: kraftig krydret, sterk (10)
    Eksempel
    • kjøttboller i hot tomatsaus
  4. om musikk: pågående og intens
    Eksempel
    • storbandet spilte drivende hot jazz
Artikkelside

inderlig

adjektiv

Opphav

av dansk inderlig; jamfør norrønt innarliga ‘langt inne’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • et inderlig vennskap;
    • et inderlig ønske
  2. brukt som adverb: veldig;
    Eksempel
    • det vet du så inderlig godt;
    • nå er jeg så inderlig lei
Artikkelside

hode

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hǫfuð

Betydning og bruk

  1. kroppsdel over eller foran halsen hos mennesker og dyr, med hjerne, sanseorganer, munn og åpning til luftveiene
    Eksempel
    • få en snøball i hodet;
    • ha vondt i hodet;
    • slå noen i hodet;
    • et troll med tre hoder
  2. Eksempel
    • pålegge befolkningen skatt per hode;
    • det blir 500 kroner per hode
  3. Eksempel
    • ha hodet fullt av planer;
    • det er bare sport som står i hodet på dem;
    • ikke være helt riktig i hodet;
    • fordreie hodet på noen;
    • kunne noe i hodet
  4. øvre del av noe eller noe med form som kan ligne på et hode (1)
    Eksempel
    • en fele med utskåret hode

Faste uttrykk

  • bli rød i hodet
    bli opphisset
  • bruke hodet
    tenke klokt
    • nå må du bruke hodet her
  • bry hodet sitt med noe
    spekulere på eller gruble over noe vanskelig
    • dette trenger du ikke bry hodet ditt med
  • bøye hodet
    vise tegn på ydmykhet, skam eller sorg
  • følge sitt eget hode
    ikke bry seg om råd fra andre
  • få noe inn i hodet på noen
    få noen til å forstå eller lære noe
    • læreren prøvde å få pensumet inn i hodet på elevene
  • gjøre et hode kortere
    henrette ved å hogge hodet av
  • gå på hodet
    falle forover
  • gå til hodet på
    • bli ør eller beruset
      • vinen gikk rett til hodet på meg
    • bli overmodig
      • suksessen gikk til hodet på henne
  • ha et godt hode
    være intelligent
    • hun har et godt hode
  • ha/holde hodet over vannet
    så vidt greie seg
    • nå har vi endelig hodet over vannet;
    • det er så vidt bedriften holder hodet over vannet uten driftstilskudd
  • ha stort hode og lite vett
    være dum
  • ha tak over hodet
    ha husrom
  • henge med hodet
    være motløs eller nedtrykt
  • holde hodet høyt
    vise tegn på stolthet eller selvfølelse
  • holde hodet kaldt
    bevare dømmekraften eller tenke klart, særlig i en vanskelig situasjon
  • hull i hodet
    dumt, vanvittig, bort i natta;
    høl i huet
  • klø seg i hodet
    vise tegn på rådvillhet
  • kreve noens hode på et fat
    (etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) forlange noen henrettet;
    forlange noen ofret som syndebukk
  • la hodene rulle
    • begå massehenrettelse
    • nådeløst avsette eller dømme ledende personer
  • legge hodet i bløt
    spekulere grundig over noe
  • lyst hode
    flink og intelligent person
    • han er klassens lyse hode
  • med hodet i hendene
    initiativløs;
    uten å gjøre noe
  • med hodet under armen
    uten å tenke;
    ikke bruke hodet
  • med løftet hode
    med stolthet;
    med selvtillit
  • miste hodet
    miste fatningen;
    bli rådvill
    • han mister hodet når han blir stresset
  • over hodet på noen
    • ligge på for høyt nivå for målgruppen
      • forelesningen gikk over hodet på studentene
    • ta en avgjørelse uten først å rådspørre eller uten å varsle den det gjelder
      • beslutningen ble tatt over hodet på de ansatte
  • regne i hodet
    regne i tankene, uten oppskrevne tall
  • riste på hodet
    gi uttrykk for nekting, resignasjon eller oppgitthet
  • sette/stille saken på hodet
    snu opp ned på eller framstille en sak stikk imot de faktiske forhold
    • kommunen har satt saken på hodet;
    • forsvarerne stiller saken på hodet
  • sette seg noe i hodet
    være fast bestemt på å gjennomføre noe;
    få en fiks idé som en ikke vil forandre på
  • stange/renne hodet mot veggen
    møte uovervinnelige hindringer
    • hun stanget hodet mot veggen i jakta på suksess;
    • da gikk de trøtt av å renne hodet mot veggen
  • stikke hodene sammen
    legge hemmelige planer eller lignende
  • stikke hodet fram
    våge å tre fram eller vise seg
    • hun har flere ganger stukket hodet fram i avisdebatten
  • stikke hodet i sanden
    ikke ville se ubehagelige sannheter i øynene
  • stå på hodet
    • stå opp ned
    • være endevendt eller i vill uorden
      • hele huset sto på hodet etter festen
  • ta seg vann over hodet
    ta på seg noe en ikke greier
    • jeg er redd huset var så dyrt at vi har tatt oss vann over hodet
  • vokse en over hodet
    vinne over en;
    ta makten fra en
    • alle arbeidsoppgavene vokser meg over hodet
Artikkelside

svær

adjektiv

Opphav

kanskje sideform til norrønt svárr ‘hard, tung’; eller tysk schwer

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en stor, svær kar;
    • en svær trosse;
    • bli sværere og sværere;
    • en svær lastebil;
    • det hørte svære fjellvidder til gården;
    • svære summer
  2. Eksempel
    • det er svært så det blåser;
    • svært til hastverk du har
    • dyktig, flink
      • han er en svær jeger;
      • være svær til å gå på ski
    • ivrig til, fæl
      • svær til å snakke, lyve
  3. nå sjelden: tung, vanskelig
    Eksempel
    • livet er svært av og til;
    • falle en svært
  4. som adverb: i høy grad, veldig
    Eksempel
    • være svært sliten, flink;
    • det er svært så fin du er;
    • ha det svært så bra
Artikkelside

vågal

adjektiv

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • hun er vågal som går på isen nå
  2. Eksempel
    • en vågal ferd
    • på grensen til det usømmelige
      • en vågal kjole
Artikkelside

snapp 1

adjektiv

Opphav

beslektet med snåp

Betydning og bruk

rask, kvikk
Eksempel
  • vær nå snapp!
Artikkelside

Nynorskordboka 140 oppslagsord

nå 3

verb

Opphav

norrønt ná, samanheng med nær (1; jamfør nabo

Tyding og bruk

  1. kome fram til;
    rekke
    Døme
    • nå eit mål;
    • vi må nå hytta før kvelden;
    • nå bussen;
    • nå aldersgrensa;
    • nå ein høg alder;
    • nå langt i livet;
    • så langt auga kan nå;
    • frakken når til okla på han;
    • eg nådde att dei andre;
    • nå fram til eit nytt livssyn
  2. få tak i
    Døme
    • kan du nå osten?
    • nå i nokon
  3. kome i samband med
    Døme
    • nå nokon over telefon;
    • dikta når fram til nye lesarar
  4. oppnå, greie
    Døme
    • dei når gode resultat;
    • han nådde å bli ferdig;
    • ho nådde ikkje opp ved valet
Artikkelside

no 1, nå 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av no (2

Tyding og bruk

  1. augeblink, tidspunkt eller stund nett no
    Døme
    • leve i noet;
    • han var der i same no
  2. kort augeblink
    Døme
    • det var over i eitt no
Artikkelside

no 2, nå 2

adverb

Opphav

norrønt nú

Tyding og bruk

  1. i denne augeblinken;
    på dette tidspunktet;
    på eit tidspunkt som nett har vore
    Døme
    • no går bussen;
    • det er no du bør gjere det;
    • det er no eller aldri;
    • vi møttest no nyst;
    • takk for no!
  2. i denne perioden;
    i desse dagane
    Døme
    • no for tida;
    • no i vår tid;
    • livet på garden før og no
  3. nytta (trykklett) for å samanfatte, konstatere, utdjupe eller kalle på merksemd;
    likevel, i det minste, i alle fall;
    altså;
    jamfør da (3, 5)
    Døme
    • eg trur no det skal gå bra;
    • det vart no ikkje verre heller;
    • det var no det;
    • kva var det no han heitte?
    • høyr no her!

Faste uttrykk

  • no og da
    stundom, av og til
  • til no
    hittil
Artikkelside

no 3, nå 4

interjeksjon

Tyding og bruk

  1. utrop nytta ved oppdaging, irritasjon, overtaling, avgjerd eller liknande
    Døme
    • no, er det slik det har seg!
    • no, kva blir det til?
    • no, så får vi snu
  2. nytta for å roe eller dempe ned
    Døme
    • no, no, no, ta det med ro!
Artikkelside

stein 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt steinn

Tyding og bruk

  1. fast og hardt mineralsk materiale som finst i store og små stykke i jordskorpa;
    til skilnad frå jord (3), sand (1) og grus (1
    Døme
    • bryte stein;
    • i Noreg er det mykje stein
  2. blokk eller klump av stein (1, 1)
    Døme
    • kaste stein;
    • få stein i skoen;
    • hoppe frå stein til stein over elva;
    • steinane rasa ned fjellsida
  3. stykke som er tilhogge av stein (1, 1) eller laga av betong, tegl eller liknande og nytta til eit særskilt føremål
    Døme
    • reise ein stein på grava;
    • leggje ny stein på taket
  4. edelt (fargerikt) mineral (1) brukt i smykke;
    Døme
    • edle steinar
  5. frø av steinfrukt med hardt skal rundt
    Døme
    • spytte ut steinen
  6. hardt frø i bær
    Døme
    • druer utan stein
  7. i medisin: liten fast lekam som blir skild ut, særleg i kjertlar

Faste uttrykk

  • byggje/leggje stein på stein
    arbeide tolmodig for å nå eit mål
    • bedrifta bygde stein på stein i etableringsfasen;
    • vi må leggje stein på stein for å få framgang
  • ein skal ikkje kaste stein når ein sit i glashus
    ein bør ikkje kritisere andre for noko ein sjølv kan kritiserast for
  • erte på seg stein
    terge til den aller rolegaste blir oppøst
  • falle ein stein frå nokons hjarte
    bli fri frå ei tung bør (1, 2)
    • det fall ein stein frå hjartet hans da han fekk vite sanninga
  • få ein stein til å gråte
    få den mest kjenslelause til å ynkast over nokon
  • ha eit hjarte av stein
    vere hard og kjenslelaus
  • hard som stein
    svært hard
  • hoggen/skriven i stein
    umogleg å endre
    • framtida er ikkje hoggen i stein;
    • planane er ikkje skrivne i stein
  • ikkje liggje att stein på stein
    vere eller bli heilt øydelagd
  • kaste den første steinen
    vere den første til å døme eller kritisere
  • kaste stein i glashus
    kritisere nokon for noko ein sjølv har gjort feil
    • opposisjonspartiet kastar stein i glashus
  • leggje stein til børa/byrda
    auke vanskane for andre
    • denne lova legg stein til byrda for dei som er komne i ein vanskeleg situasjon;
    • den låge lønsveksten la stein til børa
  • snu kvar stein
    undersøkje nøye;
    saumfare
  • sove som ein stein
    sove tungt
  • steinar for brød
    noko verdilaust i staden for noko nyttig
Artikkelside

ståpåhumør

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

vilje til å gjere sitt beste;
jamfør stå på (2)
Døme
  • nå målet med sterk vilje og ståpåhumør
Artikkelside

sikte 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk; av sikt (2

Tyding og bruk

  2. Døme
    • ta sikte med børsa
  3. innretning på skytevåpen til å sikte (2, 1) med
    Døme
    • stille inn siktet

Faste uttrykk

  • i sikte
    • innanfor synsvidd
      • med fjelltoppen i sikte
    • med forventing om at noko vil hende;
      i vente
      • dei har regjeringsmakt i sikte;
      • onsdag er det meir nedbør i sikte
  • med sikte på
    med eit visst mål for auge
    • arbeide vidare med sikte på å nå fram til ei fredeleg løysing på konflikten
  • ta sikte på
    • rette auga mot
    • ha som mål;
      stile mot
      • tiltak som tek sikte på å skape eit betre miljø
Artikkelside

stikke djupt

Tyding og bruk

Sjå: stikke
  1. nå langt ned
    Døme
    • båten stikk nokså djupt
  2. ha god forankring
    Døme
    • medkjensla hans stikk ikkje djupt
Artikkelside

stikke 2

stikka

verb

Opphav

av norrønt stakk, preteritum av stinga; med innverknad frå lågtysk steken, sticken

Tyding og bruk

  1. drive ein spiss og kvass reiskap inn i noko eller nokon;
    Døme
    • stikke kniven i nokon;
    • stikke nokon ned;
    • stikke hol på noko;
    • stikke spaden i jorda;
    • stikke seg på ei nål;
    • ho stikk han i ryggen med ein dolk;
    • myggen stakk og fisken beit
  2. gje ei kjensle av å bli rørt ved av noko spist
    Døme
    • sola stakk
    • brukt som adjektiv:
      • mørke, stikkande auge
  3. få ei brå hugrørsle
    Døme
    • kva var det som stakk henne?
  4. kjenne ei brå smerte
    Døme
    • det stakk i tanna
  5. føre, røre
    Døme
    • stikke handa borti noko;
    • stikke noko til sides;
    • stikke nasen ut av vindauget;
    • ho stikk papira ned i veska;
    • han stakk til veslejenta ei gåve
  6. gå snøgt, smette;
    dra, fare
    Døme
    • stikke bort i butikken etter noko;
    • kome stikkande;
    • røyskatten stakk inn i muren
  7. vere synleg eller framståande i ei viss retning frå ein skjult posisjon
    Døme
    • i New York stikk skyskraparar til vêrs;
    • staurane stakk opp av snøen;
    • paraplyen stakk opp av veska;
    • hovudet stakk ut av vindauget;
    • føtene stikk fram under dyna;
    • føtene stakk ned frå kjolen
  8. i ballspel: råke med ballen
    Døme
    • ho var flink til å stikke motspelarane
  9. i kortspel: leggje på høgare kort enn dei eller det som ligg der før
    Døme
    • stikke tiaren med kongen

Faste uttrykk

  • stikk den!
    prøv å slå den!
  • stikke av
    • rømme
      • han stakk av da politiet kom
    • forsyne seg med;
      ta
      • laget stakk av med sigeren
  • stikke av mot
    skilje seg ut mot (noko);
    jamfør avstikkande
  • stikke djupt
    • nå langt ned
      • båten stikk nokså djupt
    • ha god forankring
      • medkjensla hans stikk ikkje djupt
  • stikke hovuda saman
    leggje hemmelege planar eller liknande
  • stikke i
    begynne
    • stikke i å gråte
  • stikke innom
    gjere ein snarvisitt
  • stikke seg unna/vekk
    gøyme seg
    • barna hadde stukke seg unna;
    • dyra stikk seg vekk på fjellet
  • stikke seg fram
    bli lagd merke til
  • stikke seg ut
    skilje seg ut;
    vere annleis
  • stikke under
    ha ukjent årsak
    • her må det stikke noko under
  • stikke ut
    setje lei (med kompass)
    • stikke ut ein ny kurs;
    • stikke ut ein veg
Artikkelside

toppe seg

Tyding og bruk

Sjå: toppe
  1. stikke opp;
    lage topp
    Døme
    • skybankane toppar seg;
    • snøen toppa seg utfor vindauget
  2. nå eit høgdepunkt;
    Døme
    • dramaet toppa seg i eit mord;
    • handelen toppar seg i desember;
    • kaoset toppa seg da statsministeren gjorde eit kuppforsøk
Artikkelside