Avansert søk

23 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

mystikk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra middelalderlatin (theologia) mystica; jamfør mystisk

Betydning og bruk

  1. religiøs og filosofisk retning som søker kontakt med det guddommelige og oversanselige ved indre konsentrasjon
  2. noe uforståelig og gåtefullt;
    hemmelighetsfull stemning
    Eksempel
    • saken er omgitt av mystikk

new age

substantiv ubøyelig

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

  1. betegnelse for ulike bevegelser basert på et holistisk livssyn, med vekt på mystikk og intuisjon, ofte i motsetning til den etablerte naturvitenskapen
  2. (instrumentell) musikksjanger, ofte med en meditativ (2) stil og stor bruk av eletroniske instrumenter;
    Eksempel
    • han spiller en blanding av new age og progrock

omspunnet

adjektiv

Opphav

jamfør spinne

Betydning og bruk

som er omgitt av noe
Eksempel
  • stedet er omspunnet av sagn og mystikk

mystifisere

verb

Opphav

gjennom tysk, fra fransk; jamfør mystikk

Betydning og bruk

omgi med mystikk;
holde for narr;
Eksempel
  • kunstneren prøvde å mystifisere sitt eget liv

mystifikasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av mystifisere

Betydning og bruk

det å prøve å lure noen;
det å innhylle noe i mystikk;
Eksempel
  • han omgav seg med mystifikasjoner

mystifisering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å prøve å lure noen;
det å omgi noe med mystikk;
jamfør mystifisere
Eksempel
  • saken var omgitt av mystifisering og hemmelighold

mystisisme

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; jamfør mystisk

Betydning og bruk

  1. interesse for eller tro på det skjulte eller gåtefulle, ofte med antivitenskapelig innstilling

mystiker

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk, av latin mysticus; jamfør mystikk

Betydning og bruk

tilhenger av mystisisme
Eksempel
  • en kristen mystiker

mystisk

adjektiv

Opphav

gjennom latin; fra gresk mystikos ‘som gjelder mysteriene’

Betydning og bruk

  1. som gjelder mystikk eller mystisisme
    Eksempel
    • mystiske opplevelser
  2. Eksempel
    • et mystisk forsvinningsnummer;
    • et mystisk dødsfall

kabbala, kabbalisme

substantiv hankjønn

Opphav

av hebraisk kabbala; samme opprinnelse som kabal

Betydning og bruk

læresystem innenfor jødedommen med vekt på mystikk og teosofi

Nynorskordboka 11 oppslagsord

mystikk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå mellomalderlatin (theologia) mystica; jamfør mystisk

Tyding og bruk

  1. religiøs og filosofisk retning som søkjer kontakt med det guddomlege og oversanselege gjennom indre konsentrasjon
  2. noko uforståeleg og gåtefullt;
    løyndomsfull stemning
    Døme
    • for oss barn følgde det mykje mystikk med jula

new age

substantiv ubøyeleg

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

  1. nemning for ulike rørsler basert på eit holistisk livssyn, med vekt på mystikk og intuisjon, ofte i motsetnad til den etablerte naturvitskapen
  2. (instrumentell) musikksjanger, ofte med ein meditativ (2) stil og mykje bruk av elektroniske instrument;
    Døme
    • DJ-en spelar ei blanding av new age og elektronika

omspunnen

adjektiv

Opphav

jamfør spinne

Tyding og bruk

som er omgjeven av noko
Døme
  • ein bygning som var omspunnen med mystikk

mystisk

adjektiv

Opphav

gjennom latin; frå gresk mystikos ‘som gjeld mysteria’

Tyding og bruk

  1. som gjeld mystikk eller mystisisme
    Døme
    • mystiske opplevingar
  2. Døme
    • eit mystisk forsvinningsnummer;
    • dei observerte to mystiske personar

mystifisering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å prøve å lure nokon;
det å hylle noko inn i mystikk;
jamfør mystifisere
Døme
  • saka var omgjeven av mystifisering og hemmeleghald

mystifisere

mystifisera

verb

Opphav

gjennom tysk, frå fransk; jamfør mystikk

Tyding og bruk

omgje med mystikk;
halde for narr;
Døme
  • kunstnaren prøvde å mystifisere livet sitt

mystisisme

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør mystisk

Tyding og bruk

  1. interesse for eller tru på det skjulte eller gåtefulle, ofte med antivitskapleg innstilling

mystifikasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av mystifisere

Tyding og bruk

det å prøve å lure nokon;
det å hylle noko inn i mystikk;
Døme
  • romanen inneheld fleire mystifikasjonar

kabbala, kabbalisme

substantiv hankjønn

Opphav

av hebraisk kabbala; same opphav som kabal

Tyding og bruk

læresystem i jødedomen med vekt på mystikk og teosofi

distinksjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; av distingvere

Tyding og bruk

  1. skilje (1, forskjell mellom omgrep
    Døme
    • fine distinksjonar;
    • distinksjonen mellom ‘mystikk’ og ‘mystisisme’
  2. merke som angir grad (1, 2)
    Døme
    • militære distinksjonar