Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
32 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

mutter 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; jamfør fatter

Betydning og bruk

Eksempel
  • mutter, hvor er jakka mi?
  • mutteren kommer snart hjem;
  • mutter’n er ute
Artikkelside

mutter 2

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som mutter (1

Betydning og bruk

flerkantet metallstykke med gjenget hull i midten, brukt til å feste en skrue eller bolt
Eksempel
  • mutteren er løs
Artikkelside

mudd, mutt 1

substantiv hankjønn

Opphav

av samisk muoddá, akkusativ og genitiv muottá

Betydning og bruk

pelskofte, pesk
Artikkelside

vinge, ving 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vængr, med betydning ‘flyvinge’ fra engelsk; jamfør ving (1

Betydning og bruk

  1. kroppsdel til å fly med hos fugler og insekter
    Eksempel
    • fuglen slo med vingene;
    • ørnens mektige vinger;
    • spurven foldet ut vingene;
    • kråka flakser med vingene;
    • sommerfugler har store, fargerike vinger
  2. noe som ligner en vinge (1)
    Eksempel
    • vingene på en propell;
    • vingene på et fly;
    • en mutter med vinger
  3. i botanikk: hinnelignende sveveorgan på frukt eller frø;
    jamfør vingefrukt
  4. Eksempel
    • stå på vingen på kommandobrua

Faste uttrykk

  • få luft under vingene
    • om fugl: komme så høyt at vingene bærer
    • få utfolde seg fritt
      • gutten fikk for alvor luft under vingene da han flyttet hjemmefra
  • gi noen vinger
    gi noen stor selvtillit
    • utmerkelsen gav meg vinger
  • komme på vingene
  • stekke/klippe vingene på
    kue, hemme
    • målet er å stekke vingene på ham;
    • vi må passe på så vi ikke klipper vingene på de yngre talentene
  • ta under sine vinger
    ta seg av;
    beskytte
    • styrmannen tok den unge matrosen under sine vinger
Artikkelside

vingemutter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

mutter (2 med utstående håndtak, som kan strammes uten verktøy;
Artikkelside

sprengskive

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

fjærende skive som brukes under mutter eller skruehode for å hindre at skruen løsner
Artikkelside

unbrakonøkkel

substantiv hankjønn

Opphav

varemerke

Betydning og bruk

sekskantet skrunøkkel som passer inn i en tilsvarende fordypning i skruehode eller mutter;
Artikkelside

slakke opp

Betydning og bruk

løse;
fire;
Se: slakke
Eksempel
  • slakke opp vaieren;
  • slakke opp en mutter
Artikkelside

slakke

verb

Opphav

samme opprinnelse som slak; jamfør engelsk slack

Betydning og bruk

  1. løse på et tau, en line eller lignende;
    gjøre noe slakkere (2, mindre stramt eller fast;
    Eksempel
    • slakke på en trosse;
    • kusken slakket på tømmene;
    • far slakker alltid ut beltet etter julemiddagen
  2. redusere;
    minke
    Eksempel
    • bilen slakket farten;
    • slakke på kravene;
    • vi må ikke slakke på prinsippene våre
  3. om is: bli mindre tett eller fast

Faste uttrykk

  • slakke av på
    redusere;
    minske, senke
    • slakke av på tempoet;
    • slakke av på kravene;
    • bilen slakket av på farten;
    • hun slakket av på gassen
  • slakke ned
    la gå langsommere;
    senke tempoet
    • slakke ned farten
  • slakke opp
    løse;
    fire
    • slakke opp vaieren;
    • slakke opp en mutter
Artikkelside

gjenge 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt gengi ‘følge, hjelp’; fra tysk flertall av Gang

Betydning og bruk

  2. spor eller rille på skrue, mutter, rør og lignende;
    Eksempel
    • en skrue med utvendige gjenger;
    • skru en mutter over gjengen
  3. spor eller rom som en mekanisme går (rundt) i, for eksempel nøkkel i en lås, hengsel på en dør

Faste uttrykk

  • i gjenge
    i drift;
    i aktivitet
    • alt er i god gjenge
  • komme ut av gjenge
    komme eller gå ut av normal drift eller funksjon
    • alle rutinene kom ut av gjenge i ferien;
    • han er lett å få ut av gjenge
  • være ute av gjenge
    være ute av normal drift eller funksjon
    • nå er alt ute av gjenge;
    • livet mitt var helt ute av gjenge
Artikkelside

Nynorskordboka 16 oppslagsord

mutter 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; jamfør fatter

Tyding og bruk

Døme
  • mutter, kan eg låne jakka di?
  • mutteren er ingeniør
Artikkelside

mutter 2

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; same opphav som mutter (1

Tyding og bruk

fleirkanta metallstykke med gjenga hol i midten, brukt til å feste ein skrue eller bolt
Døme
  • mutteren er laus
Artikkelside

vengemutter

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

mutter (2 med utståande handtak, som kan strammast utan verktøy;
jamfør veng (2)
Artikkelside

sprengskive

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

fjørande skive til å bruke under ein mutter eller eit skruehovud for å hindre at skruen losnar
Artikkelside

unbrakonøkkel, unbrakonykel

substantiv hankjønn

Opphav

varemerke

Tyding og bruk

sekskanta skrunøkkel som passar inn i ei tilsvarande fordjuping i eit skruehovud eller ein mutter;
Artikkelside

slakke 3

slakka

verb

Opphav

same opphav som slakk (2; jamfør engelsk slack

Tyding og bruk

  1. løyse på eit tau, ei line eller liknande;
    gjere noko slakkare (1, mindre stramt eller fast;
    Døme
    • slakke på ei trosse;
    • kusken slakka på taumane;
    • eg slakkar ut beltet etter middagen
  2. redusere;
    minke på
    Døme
    • båten slakka farten;
    • slakke på krava;
    • vi må ikkje slakke på prinsippa våre
  3. om is: bli mindre tett eller fast
    Døme
    • isen slakka opp

Faste uttrykk

  • slakke av på
    redusere;
    minske, seinke
    • bilen slakka av på farten;
    • slakke av på krava;
    • dei slakka ikkje av på tempoet;
    • du kan gjerne slakke litt av på gassen
  • slakke ned
    la gå seinare;
    seinke tempoet
    • etter løpeturen slakkar vi ned tempoet
  • slakke opp
    løyse;
    fire
    • slakke opp ein mutter;
    • ho slakka opp vaieren
Artikkelside

gjenge 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt gengi ‘følgje, hjelp’; frå tysk fleirtal av Gang

Tyding og bruk

  2. spiralforma spor eller rille på skrue, mutter, røyr eller liknande;
    Døme
    • skru ein skrue over gjenga
  3. spor eller rom som ein mekanisme går (rundt) i, til dømes nøkkel i ein lås eller ei hengsle (1 på dør
  4. Døme
    • ha sitt gjenge der i huset

Faste uttrykk

  • i gjenge
    i drift;
    i aktivitet
    • livet har kome i sitt gamle, vande gjenge;
    • arbeidet er i godt gjenge
  • kome ut av gjenge
    kome eller gå ut av normal drift eller funksjon
    • alt har kome ut av gjenge etter ferien;
    • ho er ikkje lett å gå ut av gjenge
  • vere ute av gjenge
    vere ute av normal drift eller funksjon
    • livet mitt var heilt ute av gjenge;
    • no er alt ute av gjenge
Artikkelside

skrumutter

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

mutter (2 til å skru inn på ein skrue
Artikkelside

skrugjenge

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

gjenga del av ein skrue eller mutter;
Artikkelside

skruegang

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

gjenga del av ein skrue eller mutter;
Artikkelside