Avansert søk

36 treff

Bokmålsordboka 18 oppslagsord

monark

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk; jamfør mon- og -ark

Betydning og bruk

  1. sommerfugl i familien Nymphalidae;
    Danaus plexippus

enkedronning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

dronning som lever igjen etter at en monark (1) er død

dronningmor

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. enkedronning som er mor til en regjerende monark (1)
    Eksempel
    • da datteren tok over tronen, ble dronning Elizabeth kjent som dronningmoren
  2. mor til en dronning
    Eksempel
    • dronningmoren arbeidet tidligere i bank

tronskifte

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det at det kommer en ny leder for et monarki eller fyrstedømme
    Eksempel
    • et tronskifte skjer når en monark dør eller abdiserer
  2. det at noen overtar ledelsen eller dominansen på et område
    Eksempel
    • det er duket for tronskifte i langrennssporten i vinter

storhertuginne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. (tittel for) kvinnelig regjerende monark i rang mellom konge og hertug
  2. (tittel for) ektefellen til en storhertug

bestige tronen

Betydning og bruk

overta posisjon som monark;
Se: trone

sitte på tronen

Betydning og bruk

ha posisjon som monark;
regjere;
Se: trone

trone 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra gresk ‘stol, trone’

Betydning og bruk

  1. kostbar, utsmykket (og opphøyd) stol for høytstående person, regjerende monark, pave eller lignende
    Eksempel
    • en trone med armlener utformet som to løver;
    • stå for Guds trone
  2. stilling eller autoritet som øverste statsoverhode;
    Eksempel
    • være nummer to i arverekken til den britiske tronen;
    • partiet forsøker å gjenerobre tronen
  3. ledende eller dominerende posisjon (i idrett eller annen konkurransesituasjon)
    Eksempel
    • langdistanseløperen er i ferd med å forlate tronen

Faste uttrykk

  • bestige tronen
    overta posisjon som monark
  • sitte på tronen
    ha posisjon som monark;
    regjere

regjere

verb

Opphav

av latin regere ‘styre’; beslektet med rex ‘konge’

Betydning og bruk

  1. ha makten;
    styre
    Eksempel
    • regjere i et land;
    • han regjerte over Danmark;
    • Håkon 5. regjerte til 1319;
    • partiet vil helst regjere sammen med Høyre;
    • pengene regjerer verden
    • brukt som adjektiv:
      • en regjerende monark
  2. herse med;
    Eksempel
    • gikta regjerer i kroppen

Faste uttrykk

  • regjerende mester
    person som har vunnet en tittel, og som er mester fram til neste mesterskap
    • laget møter de regjerende mesterne alt i første runde i VM

mon-

prefiks

Betydning og bruk

prefiks (1) som angir at det fins én av noe;
i ord som monark;
jamfør mono-

Nynorskordboka 18 oppslagsord

monark

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk; jamfør mon- og -ark

Tyding og bruk

  1. Døme
    • den danske monarken
  2. sommarfugl i familien Nymphalidae;
    Danaus plexippus

enkjedronning, enkedronning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

dronning som lever igjen etter at ein monark (1) er død

dronningmor

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. enkjedronning som er mor til ein regjerande monark (1)
    Døme
    • dronning Elizabeth brukte tittelen dronningmor etter at dottera Elizabeth 2. tok over trona
  2. mor til ei dronning
    Døme
    • dronningmora arbeidde tidlegare i bank

kongeflagg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

flagget til ein regjerande monark
Døme
  • kongeflagget vaiar på taket av Slottet

storhertuginne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. (tittel for) kvinneleg regjerande monark i rang mellom konge og hertug
  2. (tittel for) ektefellen til ein storhertug

trone 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå gresk ‘stol’

Tyding og bruk

  1. gild, utsmykka (og opphøgd) stol som sete for høgtståande person, regjerande monark, pave eller liknande
    Døme
    • ei trone med løveforma sidestykke;
    • stå for Guds trone
  2. stilling eller mynde som øvste statsoverhovud;
    Døme
    • kronprinsen tok over trona etter faren;
    • vippe dei borgarlege partia ned frå trona
  3. dominerande posisjon i idrett eller annan konkurransesituasjon
    Døme
    • den norske løparen tok over trona

Faste uttrykk

  • sitje på trona
    ha posisjon som monark;
    regjere

regjere

regjera

verb

Opphav

av latin regere ‘styre’, samanheng med rex ‘konge’

Tyding og bruk

  1. ha makta;
    styre
    Døme
    • regjere i eit land;
    • han regjerte over Danmark;
    • Håkon 5. regjerte til 1319;
    • dei to partia har regjert saman i fleire periodar;
    • pengane regjerer verda
    • brukt som adjektiv:
      • ein regjerande monark
  2. herse med;
    Døme
    • gikta regjerer i kroppen

Faste uttrykk

  • regjerande meister
    nokon som har vunne ein tittel, og som er meister fram til neste meisterskap
    • ho er regjerande meister på 1500 m

sitje på trona

Tyding og bruk

ha posisjon som monark;
regjere;
Sjå: trone

trontale

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

tale som ein monark held for nasjonalforsamlinga, der regjeringsprogrammet blir lagt fram;

slottsball

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

ball (2 på eit slott, særleg offisielt ball hos ein regjerande monark