Nynorskordboka
regjeringsmakt
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei regjeringsmakt | regjeringsmakta | regjeringsmakter | regjeringsmaktene |
Tyding og bruk
utøvande politisk makt i eit land;
makt knytt til å vere i regjeringsposisjon