Avansert søk

94 treff

Bokmålsordboka 18 oppslagsord

mi 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk; jamfør do (1

Betydning og bruk

tredje tone i durskalaen

min 1

determinativ possessiv

Opphav

norrønt minn

Betydning og bruk

  1. form av jeg (2 som uttrykker possessiv (1
    Eksempel
    • jeg finner ikke veska mi;
    • bussen min går snart;
    • det hendte før min tid;
    • det er min bok;
    • jeg gikk min vei;
    • for min skyld
    • brukt som substantiv:
      • jeg sørger for meg og mine;
      • ikke se forskjell på mitt og ditt
  2. brukt i tiltale med vennlig eller beskyttende tone
    Eksempel
    • kom hit du, vennen min!
  3. brukt foran skjellsord eller lignende som den talende retter til seg selv
    Eksempel
    • jeg, min tosk, lar meg forføre

Faste uttrykk

  • du store min!
    brukt for å uttrykke overraskelse

tiramisu

substantiv hankjønn

Opphav

av italiensk tira mi su ‘dra meg opp’

Betydning og bruk

dessert som består av søt kake med blant annet kremost og sjokolade gjennombløtt med kaffe og for eksempel likør eller sterkvin

solfege

substantiv hankjønn

Uttale

sålfeˊsj

Opphav

gjennom fransk; fra italiensk solfa ‘toneskala’, av tonenavnene sol og fa

Betydning og bruk

sangøvelse som en synger på rekken do, re, mi osv. for å få musikalsk høretrening;

solmisasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av tonenavnene sol (2 og mi (1

Betydning og bruk

det å synge toner med bestemte stavelser, som do-re-mi osv.;
jamfør solfege

så sant

subjunksjon

Betydning og bruk

  1. innleder en leddsetning som uttrykker vilkår;
    Eksempel
    • båten går så sant det er passasjerer;
    • så sant jeg ikke er opptatt, er døra mi alltid åpen;
    • så sant det blir sol, er jeg med på tur
  2. innleder en leddsetning som understreker eller forsikrer noe
    Eksempel
    • så sant som det er sagt

jeg 2

pronomen

Opphav

sideform til norrønt ek, av eldre urnordisk eka

Betydning og bruk

jamfør min (1;
1. person entall
Eksempel
  • arme meg!
  • trøste og bære meg!
  • du er meg en luring;
  • du er større enn jeg eller meg;
  • det er bare jeg eller meg;
  • jeg tar med meg boka mi

oppskreven, oppskrevet

adjektiv

Betydning og bruk

som er skrevet opp
Eksempel
  • jeg har det oppskrevet i boka mi

do 1

substantiv hankjønn

Uttale

Opphav

fra italiensk på 1600-tallet brukt i stedet for ut (første tonen i en skala på seks toner med navn etter førstestavingene i en latinsk hymne brukt i sangøvelser) av velklangshensyn

Betydning og bruk

første tone i durskalaen
Eksempel
  • do re mi …

drodle

verb

Opphav

av engelsk doodle

Betydning og bruk

  1. rable ned idé, skisse, figur eller lignende;
    tegne kruseduller;
    Eksempel
    • drodle ned en skisse;
    • jeg drodlet i notatboka mi
  2. diskutere tanker og ideer om noe
    Eksempel
    • drodle om alternativene;
    • vi drodlet lenge med ideen;
    • han drodlet fram en interessant teori

Nynorskordboka 76 oppslagsord

mi 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk; jamfør do (1

Tyding og bruk

tredje tone i durskalaen

min 1

determinativ possessiv

Opphav

norrønt minn

Tyding og bruk

  1. form av eg (2 som uttrykkjer possessiv (1
    Døme
    • eg finn ikkje veska mi;
    • den boka er mi;
    • bussen min går snart;
    • ho er syster mi;
    • det hende før mi tid;
    • eg gjekk min veg
    • brukt som substantiv:
      • eg syter for meg og mine;
      • ikkje sjå skilnad på mitt og ditt
  2. brukt i tiltale med venleg eller vernande tone
    Døme
    • kom hit du, venen min!
  3. brukt føre skjellsord eller liknande som den talande rettar til seg sjølv
    Døme
    • min tosk, så dum eg var!

Faste uttrykk

  • du store min!
    brukt for å uttrykkje overrasking

styre begeistringa si

Tyding og bruk

vere misnøgd med ei hending, utvikling eller liknande;
Døme
  • eg kan styre begeistringa mi

begeistring

substantiv hokjønn

Uttale

begæiˊstring

Opphav

av begeistre

Tyding og bruk

det å gjere eller bli oppglødd;
Døme
  • bli møtt med stor begeistring

Faste uttrykk

  • styre begeistringa si
    vere misnøgd med ei hending, utvikling eller liknande
    • eg kan styre begeistringa mi
  • vere over seg av begeistring
    vere svært begeistra over noko;
    like svært godt

heilag

adjektiv

Opphav

norrønt heilagr; samanheng med heil (1

Tyding og bruk

  1. som er knytt eller vigd til eller står nær guddomen;
    som er føremål for religiøs vørdnad eller dyrking;
    opphøgd over alt verdsleg;
    Døme
    • heilage Gud;
    • Den heilage ande;
    • den heilage skrifta;
    • heilage bøker;
    • heilage kyr;
    • Olav den heilage;
    • den heilage Birgitta;
    • stå på heilag grunn;
    • få sjå det heilage landet
  2. verdifull, dyrebar, umisseleg
    Døme
    • eit heilagt minne
  3. Døme
    • det er mi heilage overtyding
    • brukt som adverb
      • love noko dyrt og heilagt
  4. Døme
    • i heilag vreide

Faste uttrykk

  • det aller heilagaste
    • det inste rommet i Salomos tempel i Jerusalem, der paktas ark stod
    • rom med det mest verdifulle;
      bestestova, kontoret til sjefen eller liknande
      • bli med inn i det aller heilagaste
  • halde heilag
    vie til gudsdyrking;
    syne audmykt framfor
    • halde kviledagen heilag
  • heilag krig
    krig som blir ført av religiøse grunnar
    • kalifen erklærte heilag krig mot dei vantru

tiramisu

substantiv hankjønn

Opphav

av italiensk tira mi su ‘dra meg opp’

Tyding og bruk

dessert som er laga av søt kake med mellom anna kremost og sjokolade gjennombløytt med kaffi og til dømes likør eller sterkvin

for ... skuld

Tyding og bruk

med omsyn til;
Sjå: skuld
Døme
  • kan du gjere det for mi skuld?
  • for moro skuld;
  • for gammalt vennskaps skuld

sol 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sól; samanheng med latin sol

Tyding og bruk

  1. lys- og energigjevande stjerne som jorda og dei andre planetane i solsystemet vårt krinsar om, og som er føresetnaden for alt liv på jorda
    Døme
    • jorda går i bane rundt sola
  2. i bunden form eintal: sola (1 slik ho blir opplevd frå jorda, med fast regelbunden gang over himmelkvelven
    Døme
    • sola står opp i aust og går ned i vest;
    • sola stod høgt på himmelen;
    • sola gjekk ned i havet;
    • vi såg ikkje sola i heile ferien
  3. sentral stjerne i eit solsystem, som planetar og andre himmellekamar krinsar om
    Døme
    • mylderet av soler i Mjølkevegen
  4. stråling frå sola (1;
    Døme
    • det er sol og varme;
    • ein vakker morgon med sol;
    • liggje rett ut i sola;
    • få sola i auga
  5. lysande punkt
    Døme
    • få seg ein smell så ein ser både sol og måne
  6. svært vakker eller god person;
    noko eller nokon som gjev lykke
    Døme
    • ho var ei sol;
    • du er sola mi

Faste uttrykk

  • blid som ei sol
    strålande blid
  • ein plass i sola
    særs gode ytre vilkår;
    framståande plass
  • etter regn kjem sol
    etter sorg kjem glede
  • forsvinne som dogg for sola
    bli sporlaust borte
  • ikkje la sola gå ned over vreiden sin
    vere snar å gløyme og tilgje
  • ikkje noko nytt under sola
    ikkje noko nytt;
    inga endring
  • med sola
    medsols
    • snu seg med sola
  • mot sola
  • når ein snakkar om sola, så skin ho
    sagt når ein nyss omtalt person eller ting dukkar opp
  • skifte sol og vind
    ta rettferdige omsyn til begge sider
  • ta sol
    sole seg i eit solarium (1)

dotter

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt dóttir

Tyding og bruk

  1. kvinne eller jente i høve til foreldra sine;
    til skilnad frå son
    Døme
    • få ei dotter;
    • dottera mi;
    • mor og dotter;
    • dotter av ein sjukepleiar;
    • dei har ein son og to døtrer;
    • den to år gamle dottera;
    • den yngste dottera
  2. i overført tyding: jente eller kvinne med ein bestemt tilhøyrsel til ein stad, ein tid, eller eit folk
    Døme
    • ei dotter av si tid;
    • ei dotter av borgarskapet

Faste uttrykk

  • vere dottera til far sin
    likne far sin
  • vere dottera til mor si
    likne mor si

solmisasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av tonenamna sol (2 og mi (1

Tyding og bruk

det å syngje tonar med særskilde stavingar, som do-re-mi osb.;
jamfør solfege