Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
97 treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

mi 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk; jamfør do (1

Betydning og bruk

tredje tone i durskalaen
Artikkelside

min 1

determinativ possessiv

Opphav

norrønt minn

Betydning og bruk

  1. form av jeg (2 som uttrykker possessiv (1
    Eksempel
    • jeg finner ikke veska mi;
    • bussen min går snart;
    • det hendte før min tid;
    • det er min bok;
    • jeg gikk min vei;
    • for min skyld
    • brukt som substantiv:
      • jeg sørger for meg og mine;
      • ikke se forskjell på mitt og ditt
  2. brukt i tiltale med vennlig eller beskyttende tone
    Eksempel
    • kom hit du, vennen min!
  3. brukt foran skjellsord eller lignende som den talende retter til seg selv
    Eksempel
    • jeg, min tosk, lar meg forføre

Faste uttrykk

  • du store min!
    brukt for å uttrykke overraskelse
Artikkelside

snuppe 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

liten jente eller kvinne (ofte brukt som kjæleord);
jamfør snupp (2)
Eksempel
  • ei søt, lita snuppe;
  • hei, snuppa mi!
Artikkelside

tuppe 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  2. kjælende eller nedsettende: betegnelse for ung jente eller kvinne
    Eksempel
    • tuppa mi
Artikkelside

tiramisu

substantiv hankjønn

Opphav

av italiensk tira mi su ‘dra meg opp’

Betydning og bruk

dessert som består av søt kake med blant annet kremost og sjokolade gjennombløtt med kaffe og for eksempel likør eller sterkvin
Artikkelside

solfege

substantiv hankjønn

Uttale

sålfeˊsj

Opphav

gjennom fransk; fra italiensk solfa ‘toneskala’, av tonenavnene sol og fa

Betydning og bruk

sangøvelse som en synger på rekken do, re, mi osv. for å få musikalsk høretrening;
Artikkelside

solmisasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av tonenavnene sol (2 og mi (1

Betydning og bruk

det å synge toner med bestemte stavelser, som do-re-mi osv.;
jamfør solfege
Artikkelside

så sant

subjunksjon

Betydning og bruk

  1. innleder en leddsetning som uttrykker vilkår;
    Eksempel
    • båten går så sant det er passasjerer;
    • så sant jeg ikke er opptatt, er døra mi alltid åpen;
    • så sant det blir sol, er jeg med på tur
  2. innleder en leddsetning som understreker eller forsikrer noe
    Eksempel
    • så sant som det er sagt
Artikkelside

jeg 2

pronomen

Opphav

sideform til norrønt ek, av eldre urnordisk eka

Betydning og bruk

jamfør min (1;
1. person entall
Eksempel
  • arme meg!
  • trøste og bære meg!
  • du er meg en luring;
  • du er større enn jeg eller meg;
  • det er bare jeg eller meg;
  • jeg tar med meg boka mi
Artikkelside

oppskreven, oppskrevet

adjektiv

Betydning og bruk

som er skrevet opp
Eksempel
  • jeg har det oppskrevet i boka mi
Artikkelside

Nynorskordboka 78 oppslagsord

mi 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk; jamfør do (1

Tyding og bruk

tredje tone i durskalaen
Artikkelside

min 1

determinativ possessiv

Opphav

norrønt minn

Tyding og bruk

  1. form av eg (2 som uttrykkjer possessiv (1
    Døme
    • eg finn ikkje veska mi;
    • den boka er mi;
    • bussen min går snart;
    • ho er syster mi;
    • det hende før mi tid;
    • eg gjekk min veg
    • brukt som substantiv:
      • eg syter for meg og mine;
      • ikkje sjå skilnad på mitt og ditt
  2. brukt i tiltale med venleg eller vernande tone
    Døme
    • kom hit du, venen min!
  3. brukt føre skjellsord eller liknande som den talande rettar til seg sjølv
    Døme
    • min tosk, så dum eg var!

Faste uttrykk

  • du store min!
    brukt for å uttrykkje overrasking
Artikkelside

ha/få æra for

Tyding og bruk

vere den som fortener ros for (noko);
Sjå: ære
Døme
  • dei frivillige har all æra for framgangen;
  • mor mi skal få mykje av æra for at eg hadde ein så fin barndom
Artikkelside

ære 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt æra; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. heiderleg omdøme;
    Døme
    • vinne ære;
    • trå etter rikdom og ære;
    • det står mykje ære på spel
  2. teikn på vyrdnad eller påskjøning;
    Døme
    • det var ei stor ære å få ei slik utmerking;
    • ha den tvilsame æra av å bli utskjelt;
    • kjenne det som ei ære å bli spurd
  3. kjensle hos det einskilde mennesket av indre verd;
    Døme
    • ho bar inga ære i seg;
    • dette går på æra mi;
    • få erstatning for tapt ære;
    • krenkje æra til nokon;
    • setje æra si inn på noko
  4. Døme
    • ikkje ha ære i livet;
    • eg er ein mann av ære
    • i høgtideleg lovnad:
      • underskrive sjølvmeldinga på ære og samvit
  5. handling eller oppgåve (på vegner av eller til ære for nokon);
    Døme
    • gjere nokon ei ære;
    • den eine æra er den andre verd

Faste uttrykk

  • gjere ære på
    rose eller hylle (nokon)
    • dei gjorde ære på forfattaren under lanseringa
  • gå på æra laus
    ramme eller krenkje ærekjensla til nokon
    • dei dårlege resultata går på æra laus
  • ha/få æra for
    vere den som fortener ros for (noko)
    • dei frivillige har all æra for framgangen;
    • mor mi skal få mykje av æra for at eg hadde ein så fin barndom
  • på ære og samvit
    brukt som høgtideleg lovnad
    • eg lovar på ære og samvit å hjelpe deg
  • til ære for nokon
    for å heidre eller hylle nokon
    • monumentet er til ære for dei som omkom i ulykka;
    • songen er til ære for deg
  • vise nokon den siste æra
    vere til stades i gravferda til nokon
  • ære vere
    brukt for å uttrykkje stor takksemd eller heider til nokon
    • ære vere dei som tok kampen for eit meir likestilt samfunn
Artikkelside

vending

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gjere ei vending mot veggen;
    • finte ut nokon med ei kjapp vending
  2. Døme
    • gå fleire vendingar etter vatn;
    • ta lasset i to vendingar
  3. endra retning eller utvikling;
    Døme
    • saka tok ei ny vending;
    • det hende ei dramatisk vending i kampen
  4. måte å seie noko på
    Døme
    • kunne mange gamle ord og vendingar;
    • uttale seg i positive vendingar
  5. sak, oppgåve, gjeremål
    Døme
    • det blir mi vending

Faste uttrykk

  • ei ståande vending
  • i vendinga
    i tankegangen eller måten å gjere noko på
    • vere snøgg i vendinga;
    • i denne konkurransen gjeld det å vere kvikk i vendinga
Artikkelside

velsigning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. i religiøst språk: (rituell) forkynning av Guds godleik og medynk
    Døme
    • lyse velsigninga over kyrkjelyden;
    • ta imot velsigninga
  2. godt omstende eller god lagnad;
    Døme
    • det er ei velsigning å ha deg her;
    • eg kjende det som ei velsigning å få sleppe
  3. Døme
    • de har mi velsigning når det gjeld dette tiltaket;
    • få velsigning av sjefen til å gå i gang med noko
Artikkelside

snurt 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med snert

Tyding og bruk

kortvarig inntrykk;
Døme
  • jentungen hadde han ikkje sett snurten av;
  • ser eg så mykje som snurten av ein sau på marka mi, ringjer eg politiet
Artikkelside

snuppe 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

lita jente eller kvinne (ofte som kjæleord);
jamfør snupp (2)
Døme
  • ei søt lita snuppe;
  • hei på deg, snuppa mi!
Artikkelside

sæl

adjektiv

Opphav

norrønt sæll; samanheng med salig

Tyding og bruk

  1. gledeleg, hyggjeleg
    Døme
    • ei sæl stund
  2. glad, lykkeleg, nøgd
    Døme
    • eg vart så sæl da eg høyrde det
  3. Døme
    • han var så sæl at han fekk det
  5. kjær, velsigna
    Døme
    • mi sæle mor;
    • sæle barnet mitt
Artikkelside

stoltheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å vere stolt;
    det å vere medviten om eige verd, eigen dugleik eller liknande;
    Døme
    • ho såra stoltheita mi
  2. noko eller nokon som ein er stolt over;
    Døme
    • han var stoltheita til heile nasjonen
Artikkelside