Avansert søk

40 treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

messing

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mersing, messing

Betydning og bruk

  1. metallegering av kobber og sink
    Eksempel
    • dørbeslag av messing
  2. fellesbetegnelse for blåseinstrumenter av metall i et orkester

Faste uttrykk

  • blanke messingen
    nakne huden (på folk)

horn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt horn

Betydning og bruk

  1. utvekst av keratin på hodet hos visse hovdyr
    Eksempel
    • kuer og geiter kan ha horn;
    • oksen tok gutten på hornene og slengte ham bortover
  2. hard substans som horn (1) er laget av;
    Eksempel
    • knapper av horn;
    • være hardt som horn
  3. gjenstand laget av horn fra ku eller lignende
    Eksempel
    • blåse i horn;
    • drikke fra hornet
  4. ting som ligner eller opprinnelig lignet horn (1)
  5. blåseinstrument av messing med traktformet åpning
    Eksempel
    • hun spiller horn i korpset
  6. krumt bakverk med spiss i begge endene
    Eksempel
    • vi spiste horn med ost til lunsj
  7. brukt i stedsnavn: form i landskap som stikker ut eller ligner et horn
    Eksempel
    • Romsdalshornet er en populær topptur;
    • landene på Afrikas Horn;
    • seile rundt Kapp Horn

Faste uttrykk

  • engelsk horn
    treblåseinstrument som ligner obo, men er stemt en kvint lavere enn vanlig obo
  • få horn
    bli bedradd av noen
  • ha et horn i siden til
    bære nag til
  • hornet på veggen
    brukt om situasjon der den eldste, ofte innen en organisasjon, prøver å påvirke med sine gammeldagse meninger;
    jamfør sjuende far i huset
    • fra hornet på veggen hørtes protestene fra den tidligere lederen
  • løpe/stange hornene av seg
    ha en vill og energisk periode for siden å falle til ro
    • han må få stange hornene av seg mens han er ung;
    • stormen har løpt hornene av seg
  • sette horn på
    være utro (2) mot
  • ta tyren/oksen ved hornene
    gå bestemt i gang med en vanskelig oppgave
    • la oss ta tyren ved hornene!
    • hvis vi ikke tar oksen ved hornene, vil problemet øke
  • trekke hornene til seg
    slutte å vise motvilje

fornikle

verb

Opphav

fra tysk; av for- (2

Betydning og bruk

dekke med et lag nikkel
Eksempel
  • fornikle messing
  • brukt som adjektiv:
    • forniklet metall;
    • forniklede hjulkapsler

similor

substantiv intetkjønn

Opphav

fra fransk, av latin similis ‘lik’ og fransk or ‘gull’

Betydning og bruk

messing (1) som ligner gull og har et høyt innhold av kobber (1)

blanke messingen

Betydning og bruk

nakne huden (på folk);
Sjå: messing

pendel

substantiv hankjønn

Opphav

av latin pendulus ‘hengende’

Betydning og bruk

  1. hengende legeme som kan svinge regelmessig fram og tilbake over en hvilestilling
    Eksempel
    • et veggur med pendel av messing
  2. i overført betydning: tendens, holdning
    Eksempel
    • pendelen er i ferd med å svinge tilbake
  3. elektrisk lampe som henger i en ledning ned fra taket

brass

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk ‘messing’

Betydning og bruk

  1. gruppe av messingblåsere i et jazzorkester
  2. musikk for messingblåsere

klåtre

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av klåte

Betydning og bruk

  1. knute, utvekst på krøtterhud
  2. knapp (1, 2) av messing på kuhorn
  3. utvekst på løvtre

metall

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin; av gresk metallon ‘gruve, bergsverk’

Betydning og bruk

  1. (fast) grunnstoff (1) som har en tydelig glans og er god leder for varme og elektrisitet
    Eksempel
    • edle metaller
  2. legering, ofte om bronse og messing;
    til forskjell fra jern (1) og stål (2, 1)

messingskilt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Nynorskordboka 21 oppslagsord

messing

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mersing, messing

Tyding og bruk

  1. legering av kopar og sink
    Døme
    • dørbeslag av messing
  2. samnemning for blåseinstrument av metall i eit orkester

Faste uttrykk

  • blanke messingen
    nakne huda (på folk)

horn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt horn

Tyding og bruk

  1. utvokster av keratin på hovudet hos visse hovdyr
    Døme
    • kyr kan ha horn;
    • oksen tok han på horna og slengde han bortover
  2. hardvoren substans som horn (1) er laga av;
    Døme
    • knappar av horn;
    • vere hardt som horn
  3. gjenstand laga av horn av ku eller liknande
    Døme
    • blåse i horn;
    • drikke av hornet
  4. ting som liknar eller opphavleg likna horn (1)
  5. blåseinstrument av messing med traktforma opning
    Døme
    • han spelar horn i korpset
  6. lite, krumt bakverk med spiss i båe endane
    Døme
    • vi åt horn med ost til kvelds
  7. brukt i stadnamn: form i landskap som stikk ut eller liknar eit horn
    Døme
    • Romsdalshornet er ein av dei mest populære toppane i Noreg;
    • segle rundt Kapp Horn;
    • landa på Afrikas Horn

Faste uttrykk

  • engelsk horn
    treblåseinstrument som liknar obo, men er stemt ein kvint lågare enn ein vanleg obo
  • få horn
    bli bedregen av nokon
  • ha eit horn i sida til
    bere nag til nokon
  • hornet på veggen
    brukt om situasjon der den eldste, ofte i ei organisasjon, prøver å påverke med dei gammaldagse meiningane sine;
    jamfør sjuande far i huset
    • vi skal sleppe å høyre så mykje frå han som heng i hornet på veggen
  • renne/stange horna av seg
    ha ein vill og energisk periode for sidan å falle til ro
    • ho må få stange horna av seg medan ho er ung;
    • stormen har rent horna av seg
  • setje horn på
    vere utru mot
  • ta tyren/oksen ved horna
    gå rett på vanskane
    • lat oss ta tyren ved horna!
    • dei tok oksen ved horna
  • trekkje horna til seg
    slutte å vise motvilje

similor

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå fransk, av latin similis ‘lik’ og fransk or ‘gull’

Tyding og bruk

messing (1) som liknar gull og har eit høgt innhald av kopar (1)

blanke messingen

Tyding og bruk

nakne huda (på folk);
Sjå: messing

messingskilt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

metall

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin; av gresk metallon ‘gruve, bergverk’

Tyding og bruk

  1. (fast) grunnstoff (1) som har ein tydeleg glans og er god leiar for varme og elektrisitet
    Døme
    • edle metall
  2. legering, ofte om bronse, messing og liknande;
    til skilnad frå jern (1) og stål (2, 1)

alpakka 2

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

legering av kopar, messing, sink og nikkel;

messingknapp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

baldakin

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt baldikin ‘silketøy frå Bagdad’; av namnet Baldak, nytta i mellomalderen på byen Bagdad

Tyding og bruk

  1. (utsmykka) tak (1, 1) over trone, altar, seng, inngang eller liknande
    Døme
    • himmelseng med baldakin
  2. koppeforma kapsel av plast eller metall som dekkjer opphenget til ei taklampe
    Døme
    • lampe med tulipanforma baldakin i messing

klåtre

substantiv hokjønn

Opphav

av klåte

Tyding og bruk

  1. knute, utvokster på krøterhud
  2. knapp (1, 2) av messing på kuhorn
  3. utvokster på lauvtre