Bokmålsordboka
klåtre
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en klåtre | klåtren | klåtrer | klåtrene |
hunkjønn | ei/en klåtre | klåtra |
Opphav
av klåteBetydning og bruk
- knute, utvekst på krøtterhud
- knapp (1, 2) av messing på kuhorn
- utvekst på løvtre