Avansert søk

151 treff

Bokmålsordboka 151 oppslagsord

mening, meining

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av mene

Betydning og bruk

  1. tanke, innhold, betydning (i et ord, en ytring, en handling eller lignende);
    sammenheng, plan, hensikt
    Eksempel
    • skjønne meningen i det som blir sagt;
    • er det meningen at det skal være slik?
    • det som gir livet mening;
    • ta alt i beste mening;
    • det er vel en mening med det;
    • det var ikke meningen å skremme deg;
    • det er meningen å rive denne veggen
  2. oppfatning, overbevisning;
    Eksempel
    • skifte mening;
    • etter min mening;
    • det er min oppriktige mening;
    • gjøre seg opp en mening om noe;
    • det er bare én mening om den saken

Faste uttrykk

  • delte meninger
    ulike, ofte motsatte, meninger
    • det er delte meninger om saken
  • meningers mot
    egne, sterke meninger
    • hun har alltid hatt sine meningers mot

ærlig

adjektiv

Opphav

norrønt ærligr; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. sannferdig, oppriktig, uforstilt
    Eksempel
    • være ærlig mot en;
    • si en sin ærlige mening
    • i forbindelsen
  2. Eksempel
    • en ærlig og tro tjener
  3. som adverb: ordentlig, virkelig
    Eksempel
    • skuespillerne hadde ærlig fortjent applausen
  4. om eldre forhold: som ikke er dømt til æreløshet

Faste uttrykk

  • ærlig talt
    når sannheten skal sies
    • nå syns jeg ærlig talt at du burde skamme deg

privat 2

adjektiv

Opphav

av latin privatus ‘skilt (fra det offentlige)’, av privare ‘berøve’

Betydning og bruk

  1. som ikke hører til eller gjelder det offentlige
    Eksempel
    • privat eiendom;
    • private foretak
    • brukt som adverb:
      • undervise noen privat
  2. som bare vedkommer den enkelte;
    personlig
    Eksempel
    • en privat sak;
    • ha sin private mening;
    • dyrke sine private interesser
  3. som ikke er tilgjengelig for publikum i sin alminnelighet
    Eksempel
    • en privat fest;
    • en privat forestilling

personlig

adjektiv

Opphav

av person

Betydning og bruk

  1. som angår, tilhører eller er rettet mot en enkelt person
    Eksempel
    • personlig kritikk;
    • ha god personlig hygiene;
    • jeg har fått en personlig innbydelse;
    • har du en personlig mening om dette?
  2. Eksempel
    • troen er en personlig sak for ham;
    • han stilte meg et svært personlig spørsmål;
    • hun holdt en personlig tale
  3. som bygger på selvopplevelse
    Eksempel
    • jeg har personlig kjennskap til konsekvensene av mobbing;
    • jeg kjenner henne personlig
  4. som gjøres av en selv
    Eksempel
    • jeg skal personlig ta meg av saken;
    • hun var personlig til stede på møtet
  5. som tenkes å eksistere som personlighet
    Eksempel
    • tro på en personlig gud
  6. i grammatikk: som har med person (4) å gjøre

Faste uttrykk

  • personlig datamaskin
    liten datamaskin beregnet på én bruker;
    pc
  • personlig pronomen
    pronomen brukt for å vise til en grammatisk person (4)
    • ‘vi’ og ‘meg’ er eksempler på personlig pronomen

synsmåte

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

måte å se en sak på;

stivsinnet, stivsinna

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke er villig til å endre mening;

stivnakket, stivnakka

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke er villig til å endre mening;
Eksempel
  • han var lei av stivnakkede byråkrater

ortodoks

adjektiv

Opphav

av gresk doxa ‘mening’; jamfør orto-

Betydning og bruk

  1. som stemmer med den hevdvunne eller offisielle læren;
    Eksempel
    • ortodoks marxisme;
    • ortodoks forkynnelse;
    • en ortodoks jøde
  2. allment godtatt;
    vanlig;
    Eksempel
    • ortodokse virkemidler i politikken

Faste uttrykk

  • den ortodokse kirke
    den østlige grenen av kristendommen utgått fra den bysantinske kirke
    • den ortodokse kirke består av selvstyrte kirker, som den gresk-ortodokse og den russisk-ortodokse

samd

adjektiv

Opphav

av nynorsk semje ‘forlike’; jamfør semjast ‘bli enige’

Betydning og bruk

som har samme mening;
Eksempel
  • bli samde om noe

enig

adjektiv

Opphav

fra tysk opprinnelig ‘eneste’, jamfør norrønt einigr ‘noen, ingen’; av en (2

Betydning og bruk

med samme mening;
Eksempel
  • de ble ikke enige;
  • da er vi enige;
  • jeg er enig med deg

Faste uttrykk

  • bli enig med seg selv
    bestemme seg
  • bli enig om noe
    avtale noe
    • vi ble enige om å møtes
  • være enig i
    støtte

Nynorskordboka 0 oppslagsord