Avansert søk

36 treff

Bokmålsordboka 32 oppslagsord

mene, meine

verb

Opphav

norrønt meina; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. ha i tankene;
    tenke på;
    sikte til
    Eksempel
    • det mener du ikke!
    • si det en mener;
    • jeg skjønner ikke hva du mener
  2. ha til hensikt
    Eksempel
    • hun mente ikke å gjøre noe galt;
    • det var ikke så galt ment som det var sagt;
    • mene alvor;
    • han mente det godt
  3. tro, synes
    Eksempel
    • jeg mener at jeg så det i avisen i går;
    • han visste ikke hva han skulle mene om den saken
  4. brukt for å framheve noe som et faktum
    Eksempel
    • ja, det skulle jeg mene!

Faste uttrykk

  • mene på
    ha til hensikt
    • hun var ment på å reise

skriften på veggen

Betydning og bruk

høytidelig advarsel om ulykke og dårlige tider;
Sjå: skrift, vegg

ha monopol på sannheten

Betydning og bruk

mene at en er alene om å kjenne sannheten;
Sjå: monopol
Eksempel
  • han tror han har monopol på sannheten

mene på

Betydning og bruk

ha til hensikt;
Sjå: mene
Eksempel
  • hun var ment på å reise

føle seg hevet over

Betydning og bruk

Sjå: heve
  1. føle seg bedre enn
    Eksempel
    • noen føler seg hevet over resten av oss
  2. mene at regler, normer og lignende ikke gjelder en selv
    Eksempel
    • han føler seg hevet over loven

stå for

Betydning og bruk

mene representere;
Sjå: stå

ha imot

Betydning og bruk

mene at noe er negativt;
ikke like, anse som dårlig;
Se: imot
Eksempel
  • jeg har ikke noe imot å hjelpe til;
  • hva har du imot ham?

beføyet til

Betydning og bruk

(finne seg, anse seg, mene seg) å ha rett og grunn til

slå kontra

Betydning og bruk

Se: kontra
  1. gjøre motstand;
    slå tilbake
    Eksempel
    • gjestene tok føringen, men hjemmelaget slo kontra
  2. mene det motsatte;
    ombestemme seg
    Eksempel
    • han slo kontra og sa at han likevel ville være med

tulle 2

verb

Opphav

i dialekter ‘virvle rundt’, beslektet med tvinne

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • tulle tråden på snella;
    • tulle seg inn i et teppe
  2. handle dumt eller planløst;
    rote omkring, surre
    Eksempel
    • jeg har bare gått og tullet på jobben i dag;
    • tulle seg bort i noe ulovlig;
    • tulle bort nøkleneforlegge eller miste;
    • tulle bort pengerbruke penger på tull (2
  3. ta feil, si noe dumt
    Eksempel
    • nei, nå tuller jeg visst
  4. ikke mene alvor, tøyse
    Eksempel
    • ikke hør på henne – hun bare tuller;
    • tulle med jentene

Nynorskordboka 4 oppslagsord

skrifta på veggen

Tyding og bruk

høgtideleg varsel om ulykke og dårlege tider;
Sjå: skrift, vegg

menisk

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘halvmåne’, av mene ‘måne’

Tyding og bruk

  1. kvar av to nymåneforma bruskskiver i kneleddet
  2. krum overflate på væske i eit smalt røyr

meinig

adjektiv

Opphav

av lågtysk mene ‘allmenn, sams’

Tyding og bruk

  1. som høyrer til det jamne folket;
    som ikkje høyrer til leiar- eller toppsjiktet;
    vanleg;
    jamfør meinigmann
    Døme
    • den meinige mannen;
    • meinige partimedlemer
  2. i militæret: som ikkje har befalsgrad
    Døme
    • ein meinig soldat
    • brukt som substantiv
      • offiserar og meinige

Faste uttrykk

  • leiande meinig
    grad (1, 2) i Forsvaret som blir gjeven til vernepliktige som tek på seg ekstra ansvar, til dømes som lagførar

skrift 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt skript; jamfør skrive

Tyding og bruk

  1. teiknsystem som ein kan bruke som uttrykk for ord, stavingar eller språklydar;
    form på skrivemåten av bokstavar og ord
    Døme
    • skrifta i brevet var utydeleg
  2. ord, setning eller tekst av skrivne eller prenta teikn
    Døme
    • hevde noko i skrift og tale
  3. heilage, religiøse tekster
    Døme
    • det står i den heilage skrifta;
    • dei heilage skriftene i hinduismen

Faste uttrykk

  • med lita skrift
    • tekst med heller små bokstavar, som det er lett å oversjå
    • løynt for andre;
      skjult, duld
  • skrifta på veggen
    høgtideleg varsel om ulykke og dårlege tider;
    mene tekel