Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
24 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

massiv 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av massiv (2

Betydning og bruk

større sammenhengende fjellmasse av eruptive bergarter
Artikkelside

massiv 2

adjektiv

Opphav

av fransk massif; jamfør masse

Betydning og bruk

  1. av det samme stoffet tvers igjennom;
    Eksempel
    • armringer av massivt gull;
    • en massiv dør
  2. Eksempel
    • en massiv skikkelse;
    • et massivt angrep;
    • partiet fikk massiv oppslutning ved valget;
    • kronikken ble møtt med massiv kritikk
Artikkelside

sou

substantiv hankjønn

Uttale

su

Opphav

av fransk; fra latin solidus ‘massiv’

Betydning og bruk

eldre fransk mynt
Eksempel
  • 1 sou = 5 centimes
Artikkelside

tung

adjektiv

Opphav

norrønt þungr

Betydning og bruk

  1. med høy vekt, preget av høy vekt
    Eksempel
    • være tung som bly;
    • bære tungt;
    • det fullastede fartøyet lå tungt i sjøen;
    • tungt artilleri, skyts – grovkalibret;
    • tunge metaller – tungmetaller
  2. Eksempel
    • tung sjø;
    • tungt bevæpnet;
    • tunge oljer – tykke, seige;
    • tung stavelse, taktdel – med sterkt trykk;
    • en tung søvn – dyp
  3. tyngende, trykkende
    Eksempel
    • et tungt og knugende landskap;
    • tung luft;
    • tungt ansvar;
    • ansvaret hviler tungt på de foresatte;
    • kritikken falt henne tungt for brystet
  4. Eksempel
    • gutten har tungt for det;
    • du er visst litt tung i oppfattelsen;
    • tung kost;
    • tungt fordøyelig;
    • tungt arbeid;
    • tunge tak;
    • båten er tung å ro;
    • tungt språk – lite muntlig
  5. Eksempel
    • et tungt blikk;
    • en tung skjebne;
    • ta det ikke så tungt!

Faste uttrykk

  • med tungt hjerte
    motvillig
  • tung i hodet
    lite opplagt;
    trett, dorsk
  • tunge skyer
    skyer som inneholder mye fuktighet
  • tungt narkotikum
    kraftig narkotisk stoff
  • tungt stoff
    • vanskelig tilgjengelig (lesestoff)
    • kraftig narkotikum
Artikkelside

kule 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av tysk Kugel

Betydning og bruk

  1. geometrisk legeme der hvert punkt på overflaten har samme avstand fra midtpunktet i legemet
  2. stor eller liten, hul eller massiv gjenstand som ligner en kule (1, 1)
  3. Eksempel
    • kulene pep rundt ørene
  4. Eksempel
    • bli norsk mester i kule

Faste uttrykk

  • gå/komme som en kule
    bevege seg i stor fart
    • hun kom som en kule på oppløpet;
    • den nye bilen går som en kule
  • sitte som en kule
    fungere perfekt
    • vitsen satt som en kule
Artikkelside

solid

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin ‘massiv’

Betydning og bruk

  1. som tåler mye;
    Eksempel
    • en solid planke;
    • solide sko
  2. Eksempel
    • en solid gubbe
  3. kraftig (4), rikelig
    Eksempel
    • et solid måltid
  4. pålitelig og dyktig
    Eksempel
    • en solid kar;
    • en solid fagmann
  5. grundig, vel underbygd
    Eksempel
    • en solid vitenskapelig produksjon;
    • solide kunnskaper
  6. med trygg, god økonomi
    Eksempel
    • et solid firma
Artikkelside

fjellmassiv

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

kulturimperialisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

massiv påvirkning eller dominans fra et lands kultur eller en gruppe på andre lands kultur
Eksempel
  • den amerikanske kulturimperialismen i filmen
Artikkelside

gummikule

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

kuleformet prosjektil av massiv gummi eller materiale dekket av gummi
Artikkelside

kompakt

adjektiv

Opphav

fra latin , av compingere ‘sammenføye’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • kompakt snø
  2. om framstilling: sammentrengt, tung (5)
    Eksempel
    • boka gir en kompakt framstilling av hendelsene
  3. uten overflødig plass;
    forminsket
    Eksempel
    • en kompakt bil
Artikkelside

Nynorskordboka 12 oppslagsord

massiv 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av massiv (2

Tyding og bruk

større samanhengande fjellmasse av eruptive bergarter
Artikkelside

massiv 2

adjektiv

Opphav

frå fransk massif; jamfør masse

Tyding og bruk

  1. av same stoffet tvers igjennom;
    Døme
    • armringar av massivt gull;
    • ei massiv dør
  2. Døme
    • eit massivt åtak;
    • framlegget fekk massiv oppslutning;
    • vi møtte massiv motstand;
    • dei vart utsette for massiv påverknad
Artikkelside

sou

substantiv hankjønn

Uttale

su

Opphav

av fransk; frå latin solidus ‘massiv’

Tyding og bruk

eldre fransk mynt
Døme
  • 1 sou = 5 centimes
Artikkelside

tung

adjektiv

Opphav

norrønt þungr

Tyding og bruk

  1. som har (etter måten) høg vekt; motsett lett (1)
    Døme
    • baktung;
    • framtung;
    • vere tung som bly;
    • ei tung bør;
    • pakken er for tung å bere;
    • stein er tyngre enn vatn;
    • eg er (den) tyngst(e) av oss;
    • kor tung er du?
    • tunge metall;
    • tungt artilleri, skyts;
    • eit tungt lyft;
    • bere tungt;
    • vere tungt lasta;
    • båten ligg tungt i sjøen;
    • gå med tunge steg
  2. Døme
    • tunge fjell heng over garden;
    • tunge skyer;
    • tunge oljar – tjukke, seige;
    • tung staving, taktdel – med sterkt trykk;
    • tung svevn, rus – sterk, fast;
    • sove tungt
  3. tyngjande, trykkjande
    Døme
    • tung luft;
    • tungt vêr;
    • tunge skattar;
    • tungt ansvar;
    • ansvaret kviler tungt på han;
    • nederlaget fell dei tungt for brystet;
    • kjenne seg så tung for brystet – kjenne eit trykk, vere tungpusta
  4. Døme
    • vere tung i kroppen, i hovudet
  5. treg (til å fungere), sein, hard, vanskeleg
    Døme
    • rifla er tung på avtrekkjaren;
    • båten er tung å ro;
    • maskinen, arbeidet går tungt;
    • puste tungt;
    • tungt føre;
    • banen er tung etter regnet;
    • tungt språk, tung stil – omstendeleg, innfløkt, lite ledug og munnleg;
    • tung musikk – sein og vanskeleg;
    • tung kost, mat – tungmeltande;
    • tungt fordøyeleg mat, stoff;
    • ha tungt for å lære, skjøne;
    • vere tung i oppfatninga;
    • vere tung å få til å gjere noko;
    • han er så tung å be
  6. Døme
    • tungt arbeid;
    • tunge tak;
    • ein tung bakke;
    • slite tungt;
    • det er tungt å vedgå feil;
    • tung lagnad, saknad, sorg;
    • fem tunge krigsår
  7. Døme
    • hugtung;
    • sorgtung;
    • han er tung å vere saman med;
    • tung til sinns, til motes, i hugen;
    • eit tungt lynne;
    • gjere noko med tungt hjarte;
    • gå med tunge tankar;
    • ha tunge stunder;
    • ikkje ta det så tungt!
    • sjå tungt på ein;
    • ei tung tidend

Faste uttrykk

  • ha tungt for
    vere sein til å lære eller arbeide
    • guten har tungt for det;
    • ha tungt for å lære
  • sitje tungt i det
    ha det stridt (økonomisk)
  • tung i sessen
    utan tiltakslyst;
    sein i vendinga;
    treg
  • tung sjø
    store, kraftige bølgjer
    • båten stampa i tung sjø
  • tungt narkotikum
    kraftig, narkotisk stoff
  • tungt stoff
    • innhald, stoff som er vanskelegå forstå
    • sterkt narkotikum
Artikkelside

kule 1

substantiv hokjønn

Opphav

av tysk Kugel

Tyding og bruk

  1. geometrisk lekam der kvart punkt på overflata har same avstanden frå midtpunktet i lekamen
  2. stor eller liten, hol eller massiv lekam som liknar ei kule (1, 1)
  3. Døme
    • kulene peip rundt øyra;
    • bli råka av ei kule
  4. Døme
    • bli norsk meister i kule

Faste uttrykk

  • gå/kome som ei kule
    røre seg i stor fart
    • ho kom som ei kule på oppløpet;
    • den nye bilen går som ei kule
  • sitje som ei kule
    fungere perfekt
    • sluttpoenget sat som ei kule
Artikkelside

solid

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin solidus ‘fast, tett’

Tyding og bruk

  1. som toler mykje;
    Døme
    • ein solid planke;
    • solide sko
  2. Døme
    • ein solid gubbe
  3. kraftig (4), rikeleg
    Døme
    • eit solid måltid
  4. påliteleg og dugande
    Døme
    • ein solid fagmann
  5. grundig, vel underbygd
    Døme
    • eit solid vitskapleg arbeid;
    • solide kunnskapar
  6. med trygg, god økonomi
    Døme
    • eit solid firma
Artikkelside

kulturimperialisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

massiv påverknad eller dominans frå kulturen til eit land eller ei gruppe på kulturen i andre land eller grupper
Døme
  • misjonen og den europeiske kulturimperialismen
Artikkelside

gummikølle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kølle av massiv gummi med innvendig forsterking av jern
Artikkelside

gummikule

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kuleforma prosjektil av massiv gummi eller materiale dekt av gummi
Artikkelside

bastant

adjektiv

Uttale

bastanˊt

Opphav

av italiensk bastare; jamfør basta

Tyding og bruk

  1. litt for kraftig;
    Døme
    • listene kring vindauga var litt for bastante
  2. Døme
    • ha bastante meiningar;
    • kome fram til ein bastant konklusjon;
    • seie eit bastant nei til strategiplanen
Artikkelside
Side 1 av 2