Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
130 treff

Bokmålsordboka 68 oppslagsord

markere

verb

Uttale

markeˊre

Opphav

gjennom fransk, fra germansk; beslektet med merke (1

Betydning og bruk

  1. gjøre lett synlig eller kjennelig;
    vise med tegn;
    Eksempel
    • markere skiløypa med røde bånd;
    • vi må markere jubileet med en fest;
    • hunden markerte at den var på sporet
  2. i ballspill: følge og dekke opp en annen spiller
    Eksempel
    • hun markerte motspilleren under alle innkast
  3. være et synlig tegn for;
    stå for;
    Eksempel
    • de markerte sin protest ved å forlate møtet;
    • skiltet markerer full stopp;
    • møtet mellom de to statssjefene markerer en ny utvikling

Faste uttrykk

  • markere seg
    vise seg, gjøre seg gjeldende, stå fram (offentlig), utmerke seg
    • han skal alltid markere seg på møtene;
    • hun har markert seg som en innbitt motstander av fri abort
Artikkelside

vise 2

verb

Opphav

norrønt vísa; beslektet med vis (2, opprinnelig ‘gjøre vis på’

Betydning og bruk

  1. la noen se;
    peke ut
    Eksempel
    • hun viste meg arbeidsplassen sin;
    • vi må vise billetten;
    • jeg viser henne veien;
    • vise hvordan noe skal gjøres
  2. om måleinstrument: markere verdi
    Eksempel
    • klokka viste fem på fire;
    • termometeret viste 20 kuldegrader
  3. sende av sted;
    Eksempel
    • saken ble vist videre til EU-domstolen;
    • vise noen til en dyktig lege
  4. gi bevis på;
    gi uttrykk for;
    oppvise
    Eksempel
    • vise hva en duger til;
    • vise tillit;
    • vise deltakelse i sorgen;
    • hun viste takknemlighet;
    • de viser interesse
  5. rette oppmerksomheten til noen mot noe
    Eksempel
    • vise til gode resultater;
    • de viste til søknaden

Faste uttrykk

  • vise bort/ut
    befale å gå bort;
    sende ut;
    utvise (1)
    • gjesten ble vist bort fra hotellet;
    • dommeren viste ut spilleren
  • vise rundt/omkring
    følge på en runde for å la noen gjøre seg kjent
    • vertskapet viste rundt på gården;
    • vi ble vist omkring i lokalene
  • vise fram
    gjøre så noen kan se eller bli oppmerksomme på noe;
    presentere
    • vise fram det nye huset
  • vise seg
    • la noen se seg
      • kongen viste seg på slottsbalkongen;
      • han har ikke vist seg på flere dager;
      • vis deg ikke her mer!
      • ulven har vist seg nær byen
    • komme til syne
      • sola viste seg ikke på flere dager
    • prøve å imponere;
      kjekke seg
      • ungdommer som liker å vise seg
    • oppføre seg (på en bestemt måte)
      • jeg prøver å vise meg fra min beste side;
      • vis deg nå som en mann!
    • bli klart;
      bli åpenbart
      • det viste seg å være riktig
  • vise til rette
  • vise tilbake
    tilbakevise
    • vise tilbake beskyldningene
  • vise tilbake på
    peke tilbake på
Artikkelside

vipp 2

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av vippe (3

Betydning og bruk

vippende bevegelse
Eksempel
  • gjøre et vipp med stjerten

Faste uttrykk

  • på vippen
    • i ferd med å vippe
      • bilen ble stående på vippen utfor veien
    • på et punkt der ett utfall er like sannsynlig som et annet
      • de prøver å få velgere på vippen til å stemme på seg
    • like ved en endring
      • bandet står på vippen til å slå gjennom
    • i politikk: med den avgjørende stemmen (1;
      i vippeposisjon
      • bruke makten som parti på vippen til å markere egen politikk
Artikkelside

terreng

substantiv intetkjønn

Opphav

av fransk terrain; jamfør latin terra ‘jord’

Betydning og bruk

  1. lende, (fri) mark
    Eksempel
    • ulendt terreng;
    • huset lå fint til i terrenget
  2. i overført betydning: saksområde, fagområde
    Eksempel
    • det politiske terrenget

Faste uttrykk

  • ligge lavt i terrenget
    ikke markere seg
    • hun valgte å ligge lavt i terrenget for ikke å vekke anstøt
  • sondere terrenget
    • undersøke et terreng (1) grundig
    • skaffe seg oversikt over en situasjon eller et forhold
  • tape terreng
    miste makt, popularitet eller lignende
    • tape terreng på verdensmarkedet
  • vinne terreng
    ha framgang
Artikkelside

tak 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt þak

Betydning og bruk

  1. øverste del av en bygning som tjener til avslutning oventil og til vern mot været
    Eksempel
    • en hytte med gress på taket;
    • måke snø ned fra taket
  2. øverste, dekkende del av et rom;
    innvendig takflate;
    Eksempel
    • lampa heng i taket
  3. i overført betydning: begrensning, øvre grense
    Eksempel
    • de satte tak på bevilgningene for neste år

Faste uttrykk

  • gå i taket
    • stige kraftig
      • prisene gikk i taket
    • la en sterk følelse (særlig sinne) få brått utløp;
      eksplodere (2)
      • gå i taket av raseri;
      • de gikk i taket av begeistring
  • ha tak over hodet
    ha husrom
  • hoppe i taket
    la glede eller lignende følelse brått få utløp
    • hun hoppet i taket av begeistring
  • hælene i taket
    (oftest i den uoffisielle formen hæla i taket);
    full fest
  • høyt under taket
    • med stor avstand fra gulv til tak
      • det er høyt under taket i atelieret
    • preget av toleranse
      • det skal være høyt under taket i dette partiet
  • lavt under taket
    • med liten avstand fra gulv til tak
    • lite vidsyn, liten toleranse
      • han synes det er lavt under taket i foreningen
  • sette kryss i taket
    markere noe uventet (som en er glad for)
  • stange i taket
    møte en hindring som stopper vekst, utvikling eller lignende
    • markedet stanger i taket
  • under tak
    • om bygning: med ferdig bygd tak
      • bygget skal være under tak innen jul
    • inn i en bygning;
      i hus
      • få høyet under tak;
      • få flyktningene under tak før vinteren
    • i samme bolig eller hjem
      • familien jeg bor under tak med
Artikkelside

slagverk

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør verk (2

Betydning og bruk

  1. fellesbetegnelse på slaginstrumentene i et orkester
    Eksempel
    • spille slagverk;
    • trommer, cymbal og klokkespill er slagverk
  2. del av urverk i en klokke som gjør at den slår (2 for å markere timene

Faste uttrykk

  • melodisk slagverk
    slagverk som er stemt og kan spille ulike tonehøyder, for eksempel klokkespill, vibrafon og pauker
Artikkelside

skvette 2

verb

Opphav

av skvette (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • skvette vann på noen
  2. særlig om hund og katt: urinere (for å markere revir)
    Eksempel
    • hunden skvettet på en telefonstolpe

Faste uttrykk

  • som å skvette vann på gåsa
    aldeles nytteløst, bortkastet
Artikkelside

skjell 2

substantiv intetkjønn

Opphav

samme opprinnelse som skjell (3

Betydning og bruk

Eksempel
  • skjellet mellom to eiendommer

Faste uttrykk

  • sette skjell
    markere overgang
    • hendelsen satt skjel i livet hans
Artikkelside

profil 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk

Betydning og bruk

  1. omriss eller silhuett av en gjenstand, figur eller naturformasjon
    Eksempel
    • Lofotveggens dramatiske profil
  2. (omriss av et) ansikt sett fra siden
    Eksempel
    • en vakker mann med renskåret profil
  3. samling av karakteristiske egenskaper hos virksomhet, institusjon, person eller lignende;
    hovedtrekk, særdrag, egenart
    Eksempel
    • lederen har greid å gi partiet en ny profil;
    • lage en psykologisk profil av forfatteren
  4. markant person
    Eksempel
    • hun var en profil i hjemlandet
  5. en persons eller virksomhets presentasjon av seg selv på sosiale medier
    Eksempel
    • opprette en profil på Instagram;
    • gå inn på profilen til magasinet

Faste uttrykk

  • holde en høy profil
    sørge for å være virksom og synlig;
    markere seg
    • partiet holdt en høy profil i debatten
  • holde en lav profil
    innta en forsiktig, avventende holdning;
    ikke markere seg
    • hun har holdt en lav profil i mediene
  • i profil
    fra siden;
    jamfør en profil
    • male noen i profil
Artikkelside

prikke

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. frambringe eller lage ved hjelp av prikker
    Eksempel
    • prikke en linje;
    • prikke opp et mønster
  2. Eksempel
    • prikke hull på en ballong
  3. kjenne som stikk;
    jamfør prikkende
    Eksempel
    • det begynte å prikke i fingeren
  4. berøre, slå lett
    Eksempel
    • prikke noen på skulderen
  5. pirke på;
    kritisere
    Eksempel
    • du prikker på alt mulig
  6. i ballspill: sparke, sende (i mål)
    Eksempel
    • prikke ballen i mål

Faste uttrykk

  • prikke inn
    • markere på kupong eller lignende
      • prikke inn de riktige tallene
    • få til å passe;
      tilpasse
      • prikke inn formen til OL
    • i ballspill: sparke, sende inn i mål
      • prikke inn ballen
Artikkelside

Nynorskordboka 62 oppslagsord

markere

markera

verb

Uttale

markeˊre

Opphav

gjennom fransk, frå germansk; samanheng med merke (1

Tyding og bruk

  1. gjere klart synleg eller kjenneleg;
    vise med teikn;
    Døme
    • markere skiløypa med raude band;
    • vi må markere utgjevinga med ein fest;
    • hunden markerte at han var på sporet
  2. i ballspel: følgje og dekkje opp ein annan spelar
    Døme
    • vi må markere motspelarane på hjørnesparka
  3. vere synleg teikn for;
    stå for;
    Døme
    • dei markerte motviljen sin ved å gå frå møtet;
    • skiltet markerer full stopp;
    • den tyske innmarsjen i Polen markerer byrjinga på den andre verdskrigen

Faste uttrykk

  • markere seg
    vise seg, gjere seg gjeldande, stå fram (offentleg), utmerkje seg
    • han skal alltid markere seg på møta;
    • ho har markert seg som tilhengjar av fri abort
Artikkelside

vise 2

visa

verb

Opphav

norrønt vísa; samanheng med vis (2

Tyding og bruk

  1. la nokon sjå;
    peike ut;
    Døme
    • ho viste meg arbeidsplassen sin;
    • eg måtte vise billetten;
    • han viste meg vegen;
    • vise korleis det skal gjerast
  2. om måleinstrument: markere verdi
    Døme
    • klokka viser seks;
    • termometeret viste 15 kuldegrader
  3. sende av stad
    Døme
    • vise nokon til ein god lege;
    • saka vart vist vidare til dei tillitsvalde
  4. gje prov for;
    gje uttrykk for;
    leggje for dagen
    Døme
    • vise kva ein duger til;
    • vise tillit;
    • vise deltaking og omsorg;
    • han viste takksemd;
    • dei viser interesse
  5. retta merksemda til nokon mot noko
    Døme
    • vise til gode resultat;
    • dei viste til søknaden

Faste uttrykk

  • vise bort/ut
    by å gå bort;
    sende ut;
    utvise (1)
    • dørvakta viste dei bort frå utestaden;
    • bli vist ut av landet
  • vise rundt/omkring
    følgje på ein runde for å la nokon gjere seg kjend
    • han vart vist rundt på fabrikken;
    • ho viste omkring i huset
  • vise fram
    gjere så nokon kan sjå eller bli oppmerksame på noko;
    presentere
    • vise fram dei nye kleda
  • vise seg
    • la nokon sjå seg
      • kongen viste seg på slottsbalkongen;
      • han har ikkje vist seg på fleire dagar;
      • reven har vist seg fleire gonger bak huset
    • kome til syne
      • sola har ikkje vist seg på fleire dagar
    • prøve å imponere;
      kjekke seg
      • ho likte å vise seg
    • te seg (på ein særskild måte)
      • eg får prøve å vise meg som eit førebilete;
      • vis deg som ein mann!
    • bli klart;
      bli openbert
      • det viste seg å vere rett
  • vise til rette/rettes
    • irettesetje
      • læraren viste eleven til rette
    • hjelpe, rettleie
      • ho tek imot gjestene og hjelper dei til rette
  • vise tilbake
    tilbakevise
    • vise tilbake skuldingane
  • vise tilbake på
    peike tilbake på
Artikkelside

terreng

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fransk terrain; jamfør latin terra ‘jord’

Tyding og bruk

  1. lende, mark, område (særleg utanfor tettbygde strøk)
    Døme
    • i bratt terreng;
    • huset låg fint til i terrenget
  2. i overført tyding: saksområde, fagområde
    Døme
    • det politiske terrenget

Faste uttrykk

  • liggje lågt i terrenget
    ikkje markere seg
    • ho låg lågt i terrenget for ikkje å irritere han
  • sondere terrenget
    • granske eit terreng (1) grundig
    • skaffe seg oversyn over ein situasjon eller eit tilhøve
  • tape terreng
    miste makt, popularitet eller liknande
    • regjeringa tapar terreng i høve til opposisjonspartia
  • vinne terreng
    ha framgang
Artikkelside

telje

telja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt telja

Tyding og bruk

  1. slå fast kor mange einingar det er av noko i ei mengd (ved å peike eller nemne)
    Døme
    • telje bøkene i hylla;
    • telje pengar – rekne saman
  2. halde tal på, rekning med
    Døme
    • telje trafikken på riksvegen;
    • telje dagane til jul;
    • dagane dine er talde – di tid er over, du skal snart døy
  3. nemne tal etter kvarandre i den rekkjefølgja dei står i talrekkja
    Døme
    • telje til ti
    • markere ved å nemne (ei stuttare rekkje) tal høgt
      • telje takta
  4. ha vekt, ha noko å seie, ha verdi
    Døme
    • gjere ein innsats som tel;
    • her er det berre makta som tel;
    • telje med i kulturlivet;
    • telje som den sprekaste i bygda – bli rekna
  5. omfatte, vere på
    Døme
    • flokken tel sju dyr
  6. Døme
    • telje nokon til (el. frå) å reise
  7. i uttrykk:
    Døme
    • telje på knappane – lure på om ein skal satse; vere uviss på kva ein skal gjere

Faste uttrykk

  • telje med
    bli rekna med, bli tillagd vekt; vere av verdi
  • telje over
    telje for å kontrollere
Artikkelside

tak 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt þak

Tyding og bruk

  1. øvste del av ein bygning som tener som avslutning ovantil og til vern mot vêret;
    Døme
    • leggje skifer på taket;
    • kråka sit på taket
  2. øvste, dekkjande del av eit rom;
    Døme
    • han nådde mest opp i taket
  3. i overført tyding: avgrensing, øvre grense
    Døme
    • setje tak på løyvingane

Faste uttrykk

  • gå i taket
    • stige sterkt
      • prisane gjekk i taket
    • la ei sterk kjensle (særleg sinne) få brått utløp;
      eksplodere (2)
      • ho gjekk i taket da saka vart kjend;
      • han gjekk i taket av glede
  • ha tak over hovudet
    ha husrom
  • hoppe i taket
    la glede eller liknande kjensle brått få utløp
    • han kunne ha hoppa i taket av lykke
  • hælane i taket
    full fest
  • høgt under taket
    • med stor avstand frå golv til tak
      • det er høgt under taket i matsalen
    • prega av toleranse
      • i dette miljøet er det høgt under taket
  • lågt under taket
    • med liten avstand frå golv til tak
    • lite vidsyn, liten toleranse
      • det var ikkje lågt under taket i avisredaksjonen
  • setje kryss i taket
    markere noko heilt uventa (som ein er glad for)
  • stange i taket
    møte ei hindring som som stoppar vekst, utvikling eller liknande
    • marknaden stangar i taket
  • under tak
    • om bygning: med ferdig bygd tak
      • hallen skal vere under tak før sommaren
    • inn i ein bygning;
      i hus
      • dei fekk kornet under tak
    • i same bustad eller heim
      • dei lever under tak med besteforeldra
Artikkelside

slagverk

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør verk (2

Tyding og bruk

  1. samnemning på slaginstrumenta i eit orkester
    Døme
    • spele slagverk;
    • trommer, triangel og klokkespel er slagverk
  2. del av urverket i ei klokke som gjer at ho slår (2 for å markere timane

Faste uttrykk

  • melodisk slagverk
    slagverk som er stemt og kan spele ulike tonehøgder, til dømes klokkespel, marimba og paukar
Artikkelside

skvette 2

skvetta

verb

Opphav

av skvette (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • skvette vatn på nokon
  2. særleg om hund og katt: urinere (for å markere revir)
    Døme
    • hunden skvette litt oppetter furuleggen

Faste uttrykk

  • som å skvette vatn på gåsa
    heilt fåfengt, bortkasta
Artikkelside

skil 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

norrønt skil n fleirtal; samanheng med skilje (1

Tyding og bruk

  1. skilnad, ulikskap
  2. Døme
    • det store skilet kom med prentekunsten
  3. linje i håret på hovudet som kjem fram når ein stryk det til sida;
    jamfør midtskil
    Døme
    • ha skil på venstre sida
  4. skiljerom mellom trådane i ein vev

Faste uttrykk

Artikkelside

profil 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk

Tyding og bruk

  1. omriss eller silhuett av ein ting, figur eller naturformasjon
    Døme
    • den karakteristiske profilen av den gamle turisthytta
  2. (omriss av eit) andlet sett frå sida
    Døme
    • ho hadde ein flott, gresk profil
  3. samling av karakteristiske eigenskapar hos verksemd, institusjon, person eller liknande;
    hovuddrag, særdrag, særpreg
    Døme
    • gje partiet ein ny profil;
    • lage ein psykologisk profil av den tiltalte
  4. markant person
    Døme
    • han er ein profil i klubben
  5. presentasjon som person eller verksemd gjev av seg sjølv i sosiale medium
    Døme
    • opprette ein profil på Instagram;
    • logge seg inn på profilen sin

Faste uttrykk

  • halde ein høg profil
    sørgje for å vere verksam og synleg;
    markere seg
    • Noreg har halde ein høg profil i debatten
  • halde ein låg profil
    ha ei forsiktig, avventande haldning;
    ikkje markere seg
    • han har halde ein låg profil i media
  • i profil
    frå sida;
    jamfør en profil
    • teikne nokon i profil
Artikkelside

prikke

prikka

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. setje prikkar;
    lage, merkje av med hjelp av prikkar
    Døme
    • prikke ei linje
  2. Døme
    • prikke hol på ein ballong
  3. kjenne som stikk;
    jamfør prikkande
    Døme
    • det prikkar i beina mine
  4. røre ved, pirke i
    Døme
    • ungen skrik når ein prikkar på han;
    • prikke i maten
  5. pirke på;
    kritisere
    Døme
    • ho toler ikkje at nokon prikkar på sonen
  6. i ballspel: sparke, sende (i mål)
    Døme
    • han prikkar ballen i mål

Faste uttrykk

  • prikke inn
    • markere på kupong eller liknande
      • prikke inn elleve rette
    • få til å passe;
      tilpasse
      • han hadde prikka inn forma til NM
    • i ballspel: sparke, sende inn i mål
      • ho prikka inn tre skot
Artikkelside
Side 1 av 7