Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
135 treff

Bokmålsordboka 70 oppslagsord

markere

verb

Uttale

markeˊre

Opphav

gjennom fransk, fra germansk; beslektet med merke (1

Betydning og bruk

  1. gjøre lett synlig eller kjennelig;
    vise med tegn;
    Eksempel
    • markere skiløypa med røde bånd;
    • vi må markere jubileet med en fest;
    • hunden markerte at den var på sporet
  2. i ballspill: følge og dekke opp en annen spiller
    Eksempel
    • hun markerte motspilleren under alle innkast
  3. være et synlig tegn for;
    stå for;
    Eksempel
    • de markerte sin protest ved å forlate møtet;
    • skiltet markerer full stopp;
    • møtet mellom de to statssjefene markerer en ny utvikling

Faste uttrykk

  • markere seg
    vise seg, gjøre seg gjeldende, stå fram (offentlig), utmerke seg
    • han skal alltid markere seg på møtene;
    • hun har markert seg som en innbitt motstander av fri abort
Artikkelside

stake ut/opp

Betydning og bruk

Se: stake
  1. sette opp staker for å markere vei, sti eller lignende
  2. bestemme hva en skal gjøre;
    planlegge
    Eksempel
    • kommunestyret har staket ut en ny kurs;
    • vi staket oss ut en ny politisk retning
Artikkelside

stake 2

verb

Betydning og bruk

  1. merke vei, sti eller lignende ved å sette opp staker eller lignende
  2. åpne en trang passasje med bøyelig stang, stålfjær eller lignende
    Eksempel
    • stake opp en kloakkledning
  3. skyve fram (med stake eller skistaver)
    Eksempel
    • stake en elvebåt;
    • skiløperen staket oppover bakken

Faste uttrykk

  • stake ut/opp
    • sette opp staker for å markere vei, sti eller lignende
    • bestemme hva en skal gjøre;
      planlegge
      • kommunestyret har staket ut en ny kurs;
      • vi staket oss ut en ny politisk retning
  • stake seg
    • skyve seg framover med skistavene
      • skiløperen staket seg opp på pallplass
    • stavre eller stolpre seg fram med stokk;
      gå stivt, tungt og seint
      • det var så vidt han staket seg over golvet
Artikkelside

tankestrek

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

tegn (–) som blant annet brukes for å markere strekning, intervall, pause, innskudd eller replikk
Eksempel
  • hun var 20–25 år gammel;
  • sykle Oslo–Røros;
  • alt er bra nå – omsider
Artikkelside

sette skjell

Betydning og bruk

markere overgang;
Se: skjell
Eksempel
  • hendelsen satt skjel i livet hans
Artikkelside

holde en høy profil

Betydning og bruk

sørge for å være virksom og synlig;
markere seg;
Se: profil
Eksempel
  • partiet holdt en høy profil i debatten
Artikkelside

prikke inn

Betydning og bruk

Se: prikke
  1. markere på kupong eller lignende
    Eksempel
    • prikke inn de riktige tallene
  2. få til å passe;
    tilpasse
    Eksempel
    • prikke inn formen til OL
  3. i ballspill: sparke, sende inn i mål
    Eksempel
    • prikke inn ballen
Artikkelside

punktum finale

Betydning og bruk

brukt for å markere at noe er ugjenkallelig slutt;
Se: finale
Artikkelside

på vippen

Betydning og bruk

Se: vipp
  1. i ferd med å vippe
    Eksempel
    • bilen ble stående på vippen utfor veien
  2. på et punkt der ett utfall er like sannsynlig som et annet
    Eksempel
    • de prøver å få velgere på vippen til å stemme på seg
  3. like ved en endring
    Eksempel
    • bandet står på vippen til å slå gjennom
  4. i politikk: med den avgjørende stemmen (1;
    Eksempel
    • bruke makten som parti på vippen til å markere egen politikk
Artikkelside

merke av

Betydning og bruk

gjøre synlig eller tydelig ved hjelp av merke;
markere, peke ut, vise;
Se: merke
Artikkelside

Nynorskordboka 65 oppslagsord

markere

markera

verb

Uttale

markeˊre

Opphav

gjennom fransk, frå germansk; samanheng med merke (1

Tyding og bruk

  1. gjere klart synleg eller kjenneleg;
    vise med teikn;
    Døme
    • markere skiløypa med raude band;
    • vi må markere utgjevinga med ein fest;
    • hunden markerte at han var på sporet
  2. i ballspel: følgje og dekkje opp ein annan spelar
    Døme
    • vi må markere motspelarane på hjørnesparka
  3. vere synleg teikn for;
    stå for;
    Døme
    • dei markerte motviljen sin ved å gå frå møtet;
    • skiltet markerer full stopp;
    • den tyske innmarsjen i Polen markerer byrjinga på den andre verdskrigen

Faste uttrykk

  • markere seg
    vise seg, gjere seg gjeldande, stå fram (offentleg), utmerkje seg
    • han skal alltid markere seg på møta;
    • ho har markert seg som tilhengjar av fri abort
Artikkelside

stake ut/opp

Tyding og bruk

Sjå: stake
  1. setje opp stakar for å markere veg, sti eller liknande
  2. bestemme kva ein skal gjere;
    planleggje
    Døme
    • regjeringa har staka ut ein ny politisk kurs;
    • vi staka oss opp ei ny retning
Artikkelside

stake 2

staka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt staka; av stake (1

Tyding og bruk

  1. merke veg, sti eller liknande med å setje opp stakar eller liknande
  2. opne ei trong passasje med ei bøyeleg stong, stålfjør eller liknande
    Døme
    • stake opp ei kloakkleidning
  3. skuve fram (med stake eller skistavar)
    Døme
    • stake ein elvebåt;
    • skiløparen staka oppover bakken

Faste uttrykk

  • stake ut/opp
    • setje opp stakar for å markere veg, sti eller liknande
    • bestemme kva ein skal gjere;
      planleggje
      • regjeringa har staka ut ein ny politisk kurs;
      • vi staka oss opp ei ny retning
  • stake seg
    • skuve seg framover med skistavar
      • skiløparen staka seg inn på andreplass
    • gå stivt, tungt og seint;
      stave eller stolpre seg fram med stav
      • det var så vidt han staka seg over golvet
Artikkelside

leddeling, ledd-deling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det at noko er delt i einskilde ledd
Døme
  • markere leddeling i samansette ord;
  • leddormar er dyr med tydeleg leddeling
Artikkelside

tankestrek

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

teikn (–) som mellom anna blir brukt til å markere strekning, intervall, pause, innskot eller replikk
Døme
  • ho var 20–30 år gammal;
  • reise Alta–Tromsø;
  • dei er ferdige no – heldigvis
Artikkelside

vise 2

visa

verb

Opphav

norrønt vísa; samanheng med vis (2

Tyding og bruk

  1. la nokon sjå;
    peike ut;
    Døme
    • ho viste meg arbeidsplassen sin;
    • eg måtte vise billetten;
    • han viste meg vegen;
    • vise korleis det skal gjerast
  2. om måleinstrument: markere verdi
    Døme
    • klokka viser seks;
    • termometeret viste 15 kuldegrader
  3. sende av stad
    Døme
    • vise nokon til ein god lege;
    • saka vart vist vidare til dei tillitsvalde
  4. gje prov for;
    gje uttrykk for;
    leggje for dagen
    Døme
    • vise kva ein duger til;
    • vise tillit;
    • vise deltaking og omsorg;
    • han viste takksemd;
    • dei viser interesse
  5. retta merksemda til nokon mot noko
    Døme
    • vise til gode resultat;
    • dei viste til søknaden

Faste uttrykk

  • vise bort/ut
    by å gå bort;
    sende ut;
    utvise (1)
    • dørvakta viste dei bort frå utestaden;
    • bli vist ut av landet
  • vise rundt/omkring
    følgje på ein runde for å la nokon gjere seg kjend
    • han vart vist rundt på fabrikken;
    • ho viste omkring i huset
  • vise fram
    gjere så nokon kan sjå eller bli oppmerksame på noko;
    presentere
    • vise fram dei nye kleda
  • vise seg
    • la nokon sjå seg
      • kongen viste seg på slottsbalkongen;
      • han har ikkje vist seg på fleire dagar;
      • reven har vist seg fleire gonger bak huset
    • kome til syne
      • sola har ikkje vist seg på fleire dagar
    • prøve å imponere;
      kjekke seg
      • ho likte å vise seg
    • te seg (på ein særskild måte)
      • eg får prøve å vise meg som eit førebilete;
      • vis deg som ein mann!
    • bli klart;
      bli openbert
      • det viste seg å vere rett
  • vise til rette/rettes
    • irettesetje
      • læraren viste eleven til rette
    • hjelpe, rettleie
      • ho tek imot gjestene og hjelper dei til rette
  • vise tilbake
    tilbakevise
    • vise tilbake skuldingane
  • vise tilbake på
    peike tilbake på
Artikkelside

terreng

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fransk terrain; jamfør latin terra ‘jord’

Tyding og bruk

  1. lende, mark, område (særleg utanfor tettbygde strøk)
    Døme
    • i bratt terreng;
    • huset låg fint til i terrenget
  2. i overført tyding: saksområde, fagområde
    Døme
    • det politiske terrenget

Faste uttrykk

  • liggje lågt i terrenget
    ikkje markere seg
    • ho låg lågt i terrenget for ikkje å irritere han
  • sondere terrenget
    • granske eit terreng (1) grundig
    • skaffe seg oversyn over ein situasjon eller eit tilhøve
  • tape terreng
    miste makt, popularitet eller liknande
    • regjeringa tapar terreng i høve til opposisjonspartia
  • vinne terreng
    ha framgang
Artikkelside

telje

telja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt telja

Tyding og bruk

  1. slå fast kor mange einingar det er av noko i ei mengd (ved å peike eller nemne)
    Døme
    • telje bøkene i hylla;
    • telje pengar – rekne saman
  2. halde tal på, rekning med
    Døme
    • telje trafikken på riksvegen;
    • telje dagane til jul;
    • dagane dine er talde – di tid er over, du skal snart døy
  3. nemne tal etter kvarandre i den rekkjefølgja dei står i talrekkja
    Døme
    • telje til ti
    • markere ved å nemne (ei stuttare rekkje) tal høgt
      • telje takta
  4. ha vekt, ha noko å seie, ha verdi
    Døme
    • gjere ein innsats som tel;
    • her er det berre makta som tel;
    • telje med i kulturlivet;
    • telje som den sprekaste i bygda – bli rekna
  5. omfatte, vere på
    Døme
    • flokken tel sju dyr
  6. Døme
    • telje nokon til (el. frå) å reise
  7. i uttrykk:
    Døme
    • telje på knappane – lure på om ein skal satse; vere uviss på kva ein skal gjere

Faste uttrykk

  • telje med
    bli rekna med, bli tillagd vekt; vere av verdi
  • telje over
    telje for å kontrollere
Artikkelside

tak 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt þak

Tyding og bruk

  1. øvste del av ein bygning som tener som avslutning ovantil og til vern mot vêret;
    Døme
    • leggje skifer på taket;
    • kråka sit på taket
  2. øvste, dekkjande del av eit rom;
    Døme
    • han nådde mest opp i taket
  3. i overført tyding: avgrensing, øvre grense
    Døme
    • setje tak på løyvingane

Faste uttrykk

  • gå i taket
    • stige sterkt
      • prisane gjekk i taket
    • la ei sterk kjensle (særleg sinne) få brått utløp;
      eksplodere (2)
      • ho gjekk i taket da saka vart kjend;
      • han gjekk i taket av glede
  • ha tak over hovudet
    ha husrom
  • hoppe i taket
    la glede eller liknande kjensle brått få utløp
    • han kunne ha hoppa i taket av lykke
  • hælane i taket
    full fest
  • høgt under taket
    • med stor avstand frå golv til tak
      • det er høgt under taket i matsalen
    • prega av toleranse
      • i dette miljøet er det høgt under taket
  • lågt under taket
    • med liten avstand frå golv til tak
    • lite vidsyn, liten toleranse
      • det var ikkje lågt under taket i avisredaksjonen
  • setje kryss i taket
    markere noko heilt uventa (som ein er glad for)
  • stange i taket
    møte ei hindring som som stoppar vekst, utvikling eller liknande
    • marknaden stangar i taket
  • under tak
    • om bygning: med ferdig bygd tak
      • hallen skal vere under tak før sommaren
    • inn i ein bygning;
      i hus
      • dei fekk kornet under tak
    • i same bustad eller heim
      • dei lever under tak med besteforeldra
Artikkelside

slagverk

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør verk (2

Tyding og bruk

  1. samnemning på slaginstrumenta i eit orkester
    Døme
    • spele slagverk;
    • trommer, triangel og klokkespel er slagverk
  2. del av urverket i ei klokke som gjer at ho slår (2 for å markere timane

Faste uttrykk

  • melodisk slagverk
    slagverk som er stemt og kan spele ulike tonehøgder, til dømes klokkespel, marimba og paukar
Artikkelside
Side 1 av 7