Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
558 treff

Bokmålsordboka 280 oppslagsord

makt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt makt, fra lavtysk; beslektet med måtte

Betydning og bruk

  1. det å kunne bestemme over andre eller kunne styre en utvikling;
    sterk innflytelse;
    Eksempel
    • kunnskap er makt;
    • jeg vil gjøre alt som står i min makt for å gjennomføre endringene;
    • det står ikke i min makt å hindre det;
    • vanens makt;
    • makt korrumperer;
    • komme til makten;
    • ha makten i landet;
    • sitte med makten
  2. stat eller institusjon som har makt (1)
    Eksempel
    • en nøytral makt;
    • gå i tjeneste hos en fremmed makt
  3. kraft, styrke
    Eksempel
    • ta i av all makt;
    • bruke makt for å åpne døra
  4. vold, tvang
    Eksempel
    • bruke makt for å oppnå noe;
    • rå makt
  5. stridskrefter
  6. overnaturlig vesen
    Eksempel
    • himmelske makter;
    • gode og onde makter

Faste uttrykk

  • få/ha noen i sin makt
    få eller ha råderett over noe eller noen
    • hun har språket i sin makt;
    • kongen hadde bøndene i sin makt
  • ha ordet i sin makt
    være god til å uttrykke seg
  • maktens korridorer
    sted der noen samles og blir enige om hvordan de skal gå fram i behandlingen av politiske saker
    • maktens korridorer på Stortinget
  • sette makt bak noe
    tvinge fram noe
    • være villig til å sette makt bak kravene
  • stå ved makt
    være gyldig
Artikkelside

make 2

verb

Opphav

norrønt maka; fra lavtysk

Betydning og bruk

lage, ordne
Eksempel
  • make det slik at alt går bra

Faste uttrykk

  • make seg
    ordne seg
    • alt maket seg på beste måte
Artikkelside

makte

verb

Opphav

av makt

Betydning og bruk

greie, klare, ha kraft eller evne til
Eksempel
  • makte en oppgave;
  • jeg makter ikke mer;
  • de makter ikke å betale den summen
Artikkelside

maktutøvelse

substantiv hankjønn

maktutøving

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

utøvelse av makt
Eksempel
  • en form for maktutøvelse fra samfunnets side
Artikkelside

maktutfoldelse

substantiv hankjønn

maktutfolding

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

utfoldelse av makt
Artikkelside

maktovertakelse, maktovertagelse

substantiv hankjønn

maktovertaking, maktovertaing

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

overtakelse av makt
Artikkelside

våpenmakt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. makt som bygger på bruk av eller tilgang på våpen
    Eksempel
    • et styre som bygger på våpenmakt;
    • kue befolkningen med våpenmakt
  2. stat med stort våpenarsenal;
    Eksempel
    • en av verdens sterkeste våpenmakter
Artikkelside

velde 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt veldi; av vold

Betydning og bruk

  1. overordentlig makt;
    herskerstilling, herredømme
    Eksempel
    • kongens makt og velde
  2. måte noe styres på;
    Eksempel
    • etablere et byråkratisk velde
Artikkelside

velde 1

substantiv hankjønn

Opphav

samme opphav som velde (2

Betydning og bruk

overveldende kraft, rikdom eller makt
Eksempel
  • oppsøke naturens velde

Faste uttrykk

  • i all sin velde
    i all sin storhet
Artikkelside

terreng

substantiv intetkjønn

Opphav

av fransk terrain; jamfør latin terra ‘jord’

Betydning og bruk

  1. område (1) eller fri mark (særlig utenfor tettbygde strøk);
    Eksempel
    • ulendt terreng;
    • huset lå fint til i terrenget
  2. i overført betydning: saksområde, fagområde
    Eksempel
    • det politiske terrenget

Faste uttrykk

  • ligge lavt i terrenget
    ikke markere seg
    • hun valgte å ligge lavt i terrenget for ikke å vekke anstøt
  • sondere terrenget
    • undersøke et terreng (1) grundig
    • skaffe seg oversikt over en situasjon eller et forhold
  • tape terreng
    miste makt, popularitet eller lignende
    • tape terreng på verdensmarkedet
  • vinne terreng
    ha framgang
Artikkelside

Nynorskordboka 278 oppslagsord

makt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt makt, frå lågtysk; samanheng med måtte

Tyding og bruk

  1. det å kunne bestemme over andre eller kunne styre ei utvikling;
    sterk innverknad;
    Døme
    • kunnskap er makt;
    • ha makt over nokon;
    • ta makta i landet;
    • kome til makta;
    • det står ikkje i mi makt å hindre det
  2. stat eller institusjon som har makt (1)
    Døme
    • ei nøytral makt;
    • gå i teneste hos ei framand makt
  3. kraft, styrke
    Døme
    • eg har inga makt i armane;
    • bruke makt for å opne døra;
    • ta i av all makt
  4. vald, tvang
    Døme
    • bruke makt for å oppnå noko;
    • eg tok frå henne lommeboka med makt
  5. stridskrefter
  6. overnaturleg vesen
    Døme
    • gode og vonde makter

Faste uttrykk

  • få/ha nokon i si makt
    få eller ha råderett over noko eller nokon
    • musikaren fekk publikum i si makt;
    • ordføraren hadde tala i si makt
  • ha ordet i si makt
    vere god til å uttrykkje seg
  • setje makt bak noko
    tvinge fram noko
    • ha vilje til å setje makt bok krava
  • stå ved makt
    vere gyldig
Artikkelside

makte

makta

verb

Opphav

av makt

Tyding og bruk

greie, orke, klare, vere god til
Døme
  • eg maktar ikkje å gå lenger;
  • dei maktar ikkje å betale den summen;
  • makte ei oppgåve
Artikkelside

mak 2

adjektiv

Opphav

norrønt makr ‘høveleg, grei’, frå lågtysk; jamfør mak (1

Tyding og bruk

linn, lempeleg
Døme
  • makt vêr
Artikkelside

våpenmakt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. makt som byggjer på bruk av eller tilgang på våpen
    Døme
    • eit diktatur som berre byggjer på våpenmakt
  2. stat med stort våpenarsenal;
    Døme
    • ei av dei sterkaste våpenmaktene i verda
Artikkelside

velde 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt veldi; av vald (2

Tyding og bruk

  1. storveges makt;
    herskarstilling, herredøme
    Døme
    • kongens velde
  2. måte noko blir styrt på;
    Døme
    • eit byråkratisk velde
Artikkelside

velde 1

substantiv inkjekjønn eller hankjønn

Opphav

same opphav som velde (2

Tyding og bruk

overveldande kraft, rikdom eller makt
Døme
  • naturen har kraft og velde

Faste uttrykk

  • i all sin velde
    i all sin stordom
Artikkelside

terreng

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fransk terrain; jamfør latin terra ‘jord’

Tyding og bruk

  1. område (1, 1) eller fri mark (særleg utanfor tettbygde strøk);
    Døme
    • i bratt terreng;
    • huset låg fint til i terrenget
  2. i overført tyding: saksområde, fagområde
    Døme
    • det politiske terrenget

Faste uttrykk

  • liggje lågt i terrenget
    ikkje markere seg
    • ho låg lågt i terrenget for ikkje å irritere han
  • sondere terrenget
    • granske eit terreng (1) grundig
    • skaffe seg oversyn over ein situasjon eller eit tilhøve
  • tape terreng
    miste makt, popularitet eller liknande
    • regjeringa taper terreng i høve til opposisjonspartia
  • vinne terreng
    ha framgang
Artikkelside

taue bort

Tyding og bruk

fjerne eit køyretøy frå ein stad ved hjelp av bergingsbil eller liknande;
Sjå: taue
Døme
  • politiet har makt til å taue bort ulovleg parkerte bilar
Artikkelside

taue

taua

verb

Opphav

av engelsk tow

Tyding og bruk

dra (1), slepe (2, 1), særleg skip eller bilar
Døme
  • etter ulykka vart bilen taua til nærmaste verkstad;
  • Kystvakta tauer skipet mot land

Faste uttrykk

  • taue bort
    fjerne eit køyretøy frå ein stad ved hjelp av bergingsbil eller liknande;
    taue inn (1)
    • politiet har makt til å taue bort ulovleg parkerte bilar
  • taue inn
    • fjerne eit køyretøy frå ein stad ved hjelp av bergingsbil eller liknande;
      taue bort
      • kommunen må taue inn bilar uten skilt
    • bringe inn til politistasjonen;
      pågripe
      • dei som ikkje oppførte seg bra, vart taua inn av politiet
    • få fatt i;
      fange (3, 2)
      • vi prøvde å taue inn ein ny kasserar i foreininga
Artikkelside

bryte

bryta

verb

Opphav

norrønt brjóta

Tyding og bruk

  1. få til å breste med bøying og trykk;
    rive av;
    slite laust;
    Døme
    • bryte foten;
    • ho braut armen;
    • bryte sund hamarskaftet;
    • bryte lin
  2. arbeide opp;
    få fram;
    Døme
    • bryte malm;
    • bryte jord
  3. om sjø: kome som brenningar (2
    Døme
    • bølgjene bryt mot stranda
  4. minske (1) verknaden av;
    Døme
    • moloen bryt bølgjene
  5. drive med bryting (3)
    Døme
    • bryte mot nokon frå ein annan klubb
  6. endre retning på noko
    Døme
    • linsa bryt lysstrålane
  7. få noko til å stogge;
    gjere slutt på noko
    Døme
    • bryte ei telefonsamtale;
    • mange deltakarar måtte bryte løpet
  8. la vere å oppfylle eller rette seg etter
    Døme
    • bryte lova;
    • dei braut helgefreden;
    • bryte ein lovnad
  9. Døme
    • bryte ein kode

Faste uttrykk

  • bryte laus/laust
    begynne brått og veldig
    • uvêret braut laus/laust
  • bryte av
    • knekkje eller brekke av
      • bryte av greiner på treet
    • avbryte
      • bryte av utdanninga
  • bryte fram
    bli synleg;
    kome til uttrykk
    • gleda kunne bryte fram;
    • uviljen braut fram
  • bryte gjennom
    • kome fram;
      bli synleg
      • sola bryt gjennom skydekket
    • slå gjennom;
      bli kjend
      • han braut gjennom som standupkomikar
  • bryte handbak
    delta i styrkeprøve der det gjeld å presse handbaken til motstandaren i bordplata
  • bryte inn
    avbryte
    • ho braut inn med ein kommentar
  • bryte med
    • sjå bort frå;
      ignorere
      • bryte med reglane
    • vende seg bort frå noko eller nokon;
      gjere slutt på ein venskap eller eit kjærleiksforhold
      • bryte med narkotikamiljøet
  • bryte ned
    • rive over ende
      • ho ville bryte ned hagegjerdet
    • løyse opp
      • det tek tid å bryte ned plast i naturen
    • svekkje, øydeleggje
      • bryte ned fordomar
  • bryte opp
    • opne med makt
      • han braut opp døra
    • dra av stad
      • gjestene braut opp ved sjutida
  • bryte på
    snakke (eit språk) med aksent
    • bryte på tysken
  • bryte saman
    • gå i stykke
      • maskinen braut saman;
      • keisardømet braut saman
    • uttrykkje sterke kjensler
      • han braut saman i gråt
    • bli avbroten
      • forhandlingane braut saman
  • bryte seg fram
    trengje seg fram med makt
    • storindustrien braut seg fram;
    • innestengd gråt braut seg fram
  • bryte seg gjennom
    trengje gjennom
    • bryte seg gjennom isen
  • bryte seg inn
    ta seg inn gjennom stengsel utan lov
    • han braut seg inn på hotellrommet
  • bryte ut
    • gje uttrykk for kjensler
      • bryte ut i song
    • bli synleg;
      gjere seg gjeldande
      • ein epidemi kan bryte ut
    • kome seg vekk frå
      • bryte ut av køen
Artikkelside