Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
26 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

makrell

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk makrele eller nederlandsk makreel; opprinnelig trolig ‘kobler’, for etter folketroen koblet makrellen hunnsilda og hannsilda sammen

Betydning og bruk

fisk med tverrstriper på ryggsiden i ordenen piggfinnefisker;
Scomber scombrus
Artikkelside

reprodusere

verb

Opphav

av re- og produsere

Betydning og bruk

  1. skape på nytt;
    formere
    Eksempel
    • reprodusere forskjeller i samfunnet;
    • makrell reproduserer fort
  2. lage (nøyaktig) avtrykk av;
    Eksempel
    • reprodusere kunstverkene

Faste uttrykk

  • reprodusere seg
    avle fram nye generasjoner
    • folket må reprodusere seg;
    • fugler trenger større habitater for å reprodusere seg
Artikkelside

nypotet

substantiv hankjønn

Opphav

av ny (2

Betydning og bruk

nettopp utvokst potet;
potet fra samme sommer eller tidlig høst
Eksempel
  • stekt makrell med nypoteter
Artikkelside

makrellsky

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

sky av små, hvite dotter i mønster som minner om skinnet på makrell
Artikkelside

makrellfiske

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

fiske etter makrell
Artikkelside

kast

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt kast; jamfør kaste (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • et langt kast;
    • kast med stor ball
  2. lengde en kan kaste
    Eksempel
    • de bodde et kast fra hverandre;
    • han vant med et kast på 76 meter
  3. det å sette not eller kaste snøre i vann eller sjø;
    Eksempel
    • gjøre et godt kast;
    • de fikk makrell på hvert kast
  4. brå bevegelse;
    brått støt;
    Eksempel
    • et kast med nakken
  5. det å legge eller kaste tau, tråd eller lignende rundt noe;
    Eksempel
    • et kast med nålen;
    • et kast rundt en påle
  6. hopp med vending, særlig i dans
    Eksempel
    • danseren gjorde noen veldige kast
  7. plagg, tørkle til å slenge på seg;
  8. Eksempel
    • komme i kast med djevelen;
    • hun var i kast med naboen

Faste uttrykk

  • gi seg i kast med
    gå i gang med
  • kast i kast
    rundt og rundt
    • det gikk kast i kast ned bakken
Artikkelside

sildolje, sildeolje

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

olje av sild, lodde, makrell eller annen fet fisk
Artikkelside

sildemel, sildemjøl

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

fôrmel av sild, lodde, makrell eller annen fet fisk
Artikkelside

dorgefiske, dorgfiske

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

fiske (1 med dorg
Eksempel
  • dorgefisket etter makrell
Artikkelside

Nynorskordboka 17 oppslagsord

makrell

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk makrele eller nederlandsk makreel; opphavleg truleg ‘koplar’, for etter folketrua kopla makrellen hosilda og hannsilda saman

Tyding og bruk

fisk med tverrstriper på ryggsida i ordenen piggpinnefiskar;
Scomber scombrus
Artikkelside

pelagisk

adjektiv

Opphav

av gresk pelagos ‘hav’

Tyding og bruk

som finst i eller går føre seg på ope hav
Døme
  • pelagisk fisk som sild og makrell;
  • fiske med pelagisk trål;
  • pelagisk kvalfangst
Artikkelside

nypotet

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av ny (2

Tyding og bruk

nettopp utvaksen potet;
potet frå same sommar eller tidleg haust
Døme
  • steikt makrell med nypoteter
Artikkelside

makrellfiske

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

fiske etter makrell
Artikkelside

makrellsky

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

sky av små, kvite dottar i mønster som minner om skinnet på makrell
Artikkelside

kast

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kast; jamfør kaste (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kast med stor ball;
    • eit langt kast
  2. lengd ein kan kaste
    Døme
    • bu berre eit kast frå kvarandre;
    • ho vann med eit kast på 78 meter
  3. det å setje not eller kaste snøre i vatn eller sjø;
    Døme
    • eit godt kast;
    • dei fekk makrell på kvart kast
  4. brå rørsle;
    rykk;
    Døme
    • eit kast med nakken
  5. det å leggje eller kaste tau, tråd eller liknande rundt noko;
    Døme
    • eit kast på nåla;
    • eit kast rundt ein påle
  6. hopp med vending, særleg i dans
  7. plagg eller tørkle til å slengje på seg;
  8. Døme
    • kome i kast med bjørnen;
    • han hadde vore i kast med naboen
  9. dyngje eller haug som er kasta i hop;
  10. stad til å leggje ting på, særleg om ei hylle på sida av skorsteinen

Faste uttrykk

  • gje seg i kast med
    gå i gang med
  • kast i kast
    rundt og rundt
    • ho trilla kast i kast ned trappa
Artikkelside

hermetisk

adjektiv

Opphav

av fransk hermétique, av mellomalderlatin hermeticus; etter namnet til guden Hermes Trismegistos, grunnleggjaren av alkymien og kunsten å gjere kar lufttette med hjelp av magiske segl

Tyding og bruk

  1. om matvare: konservert med å vere sterilisert og nedlagd i lufttett boks eller liknande
    Døme
    • hermetiske grønsaker;
    • hermetisk makrell;
    • hermetisk frukt
  2. som ikkje lèt noko kome inn;
    fullstendig avstengd
    Døme
    • piggtrådgjerde og hermetiske sperringar;
    • leve i ei lukka, hermetisk verd
    • brukt som adverb
      • dører og vindauge var hermetisk lukka;
      • bygget er hermetisk stengt;
      • ho lukka øyra hermetisk for alle formaningar
Artikkelside

harpe 3

harpa

verb

Tyding og bruk

  1. reinse med harpe (2, 1);
    sålde, sile, sikte
    Døme
    • harpe grus
  2. skravle, prate mykje;
    Døme
    • harpe på noko
  3. fiske med harpe (2, 2);
    Døme
    • harpe makrell
Artikkelside

harpe 2

substantiv hokjønn

harp 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

truleg same opphav som harpe (1

Tyding og bruk

  1. reiskap med parallelle strenger til reinsing og sortering av sand, grus og liknande
  2. handsnøre med lodd og ein eller fleire fiskekrokar;
    Døme
    • harpe eignar seg til fiske etter makrell, sei, torsk og lyr
Artikkelside

grave 2

grava

verb

Opphav

norrønt grafa

Tyding og bruk

  1. lage fordjuping i jorda;
    hakke, spa, bryte opp
    Døme
    • grave i jorda med spade;
    • han grev i jorda med hendene;
    • dei grov ei grøft;
    • det vart grave kjellar;
    • grisen er fæl til å rote og grave
  2. få tak i ved å grave (2, 1)
    Døme
    • grave gull
  3. Døme
    • grave inn namn i ringen
  4. leite, undersøkje, få fram
    Døme
    • grave og spørje;
    • grave i sakene til andre;
    • grave seg i nasen
  5. verkje, gnage, nage (psykisk)
    Døme
    • det er noko som grev han
  6. Døme
    • kråka grev
  7. lage til fisk med å gni han inn med ei særskild krydderblanding og leggje han i press
    Døme
    • grave laks, makrell og sild
    • brukt som adjektiv
      • graven laks med sennepssaus

Faste uttrykk

  • den som grev ei grav for andre, fell sjølv i henne
    den som planlegg å skade andre, risikerer å bli offer for desse planane sjølv
  • grave fram
    • bruke spade for å få fram noko
      • grave fram ein stein
    • finne ved å undersøkje nøye
      • grave fram nye moment i saka
  • grave i hop
    sanke saman
    • dei grov i hop pengar
  • grave ned
    lage hol i jorda, leggje noko ned i holet og dekkje med jord
    • grave ned kablar
  • grave opp
    • fjerne jord og ta opp det ein finn
      • grave opp poteter
    • trengje ned i og løfte opp jordlag eller liknande
      • potetopptakaren grev opp jorda
  • grave seg ned
    • lage eit holrom som ein kan søkje ly i
      • grave seg ned i snøen
    • i overført tyding: bli svært oppteken av
      • grave seg ned i stoffet
  • grave si eiga grav
    sjølv vere årsak til at ein mislykkast
  • grave til seg
    kare til seg
    • her gjeld det å grave til seg, utan tanke på andre
  • grave ut
    • få fram frå jord eller anna som dekkjer
      • Osebergskipet vart grave ut i 1904
    • lage fordjuping, grøft eller liknande ved å fjerne jord
      • grave ut tomta;
      • elva grev ut jorda
Artikkelside
Side 1 av 2