Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

magisk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder eller er preget av magi (1);
overnaturlig, mystisk
Eksempel
- ha magiske evner
som har en spesiell kraft eller betydning
Eksempel
- 20 grader i vannet er en magisk grense for mange badere
som vekker fascinasjon og undring;
tiltrekkende;
fantastisk
Eksempel
- ha magisk tiltrekningskraft;
- magiske øyeblikk;
- det ble en magisk stemning i konsertsalen

Faste uttrykk

magisk realisme
retning innen latinamerikansk etterkrigslitteratur der grensene mellom fantasi og virkelighet blir opphevet

Artikkelside

heksebrygg

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

drikk som skal ha magiske egenskaper

Artikkelside

kunst

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk , opprinnelig ‘det å kunne’

Betydning og bruk

oppøvd evne;
dyktighet
Eksempel
- lære kunsten å gå på ski;
- trene opp dyr til å gjøre kunster;
- han kan gjøre magiske kunster
- - ingeniørkunst
  - kokkekunst
  - legekunst
uttrykk for eller bevisst bruk av menneskelig fantasi og skaperevne til å skape verk som påvirker mottakeren følesesmessig, estetisk eller intellektuelt
Eksempel
- vitenskap og kunst;
- vie sitt liv til kunsten
- - diktekunst
  - malerkunst
  - tonekunst
produkt av kunsterisk virksomhet;
kunstverk (1)
Eksempel
- han har investert i kunst
- - brukskunst
triks;
list (2
Eksempel
- hun brukte alle slags kunster for å slippe å gjøre lekser
brukt som forledd i sammensetninger: kunstig eller syntetisk framstilt produkt;
til forskjell fra naturprodukt
- - kunstgjødsel
  - kunstgress
  - kunstis

Faste uttrykk

de frie kunster
kunnskap som en borger i middelalderen burde ha (grammatikk, dialektikk, logikk, retorikk, artmetikk, astronomi og musikk);
allmenndannelse
det er ingen kunst
det er ikke vanskelig;
det er ikke et problem
det er ingen kunst å få plantene til å trives;
å koke kaffe er ingen kunst;
å stå på skøyter? Det er jo ingen kunst!
det muliges kunst
det er mulig eller realistisk å oppnå eller gjøre
byutvikling er det muliges kunst
etter alle kunstens regler
nøyaktig slik noe skal gjøres;
svært grundig

Artikkelside

hermetisk

adjektiv

Opphav

av fransk hermétique, av middelalderlatin hermeticus; etter navnet til guden Hermes Trismegistos, grunnleggeren av alkymien og kunsten å gjøre kar lufttette med hjelp av magiske segl

Betydning og bruk

om matvare: konservert ved å være sterilisert og nedlagt i lufttett boks eller lignende
Eksempel
- hermetiske kjøttkaker;
- hermetiske tomater;
- hermetisk mais
som ikke lar noe komme inn;
fullstendig avstengt
Eksempel
- piggtrådgjerder og hermetiske sperringer;
- et hermetisk romanunivers
- brukt som adverb
  holde dører og vinduer hermetisk lukket

Artikkelside

trylle

verb

Opphav

norrønt trylla, av troll

Betydning og bruk

gjøre tryllekunster, gjøre trikk
Eksempel
- hun lærte meg å trylle med kort
foreta magiske handlinger, trolle;
særlig i overført betydning:
Eksempel
- trylle fram de lekreste retter

Artikkelside

signe

verb

Opphav

norrønt signa, fra latin; samme opprinnelse som signere

Betydning og bruk

om eldre forhold: gjøre korsets tegn over
Eksempel
- signe med vievann
velsigne
Eksempel
- Gud signe deg!
- signe maten, arbeidet
beskytte eller helbrede ved magiske tegn og formularer
Eksempel
- folk sa han kunne både signe og sette vondt på folk

Artikkelside

folketro, folketru

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

folkelig tro på eller forestilling om magiske eller mytiske fenomener

Eksempel

sjøormen lever i folketroen

Artikkelside

Nynorskordboka 10 oppslagsord

magisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld eller er prega av magi (1);
overnaturleg, mystisk
Døme
- ha magiske evner
som har ei særskild kraft eller meining
Døme
- ingen av deltakarane kom under det magiske talet 40 sekund på 500 m
som vekkjer fascinasjon og undring;
tiltrekkjande;
fantastisk
Døme
- ha magisk tiltrekkingskraft;
- reisa vart ei magisk oppleving;
- julelysa skapte ei magisk stemning

Faste uttrykk

magisk realisme
retning innan latinamerikansk etterkrigslitteratur der grensene mellom fantasi og røyndom blir oppheva

Artikkelside

heksebrygg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

drikk som skal ha magiske eigenskapar

Artikkelside

mane

mana

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av mellomnorsk mana; frå lågtysk

Tyding og bruk

påverke, oppmode, formane, eggje
Døme
- mane nokon til ettertanke
- brukt som adjektiv:
  ei manande tale
bruke makt på ved hjelp av magiske, kraftfylte formlar eller teikn;
påkalle, kalle (fram);
trylle (2)
Døme
- mane fram gode minne;
- mane bort vonde ånder

Artikkelside

føregjerd

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tiltak (1), rådgjerd (1)
Døme
- ta føregjerder mot noko
seremoni eller ritual, særleg i folketru
Døme
- utføre magiske føregjerder for å få god avdrått

Artikkelside

kunst

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av lågtysk , opphavleg ‘det å kunne’

Tyding og bruk

oppøvd evne;
dugleik
Døme
- kunsten å gå på ski;
- gjere kunstar på hesteryggen;
- magiske kunstar
- - ingeniørkunst
  - kokekunst
  - legekunst
uttrykk for eller medviten bruk av menneskeleg fantasi og skaparevne til å skape verk som påverkar mottakaren kjenslemessig, estetisk eller intellektuelt
Døme
- kunst og kultur;
- norsk kunst;
- ofre seg for kunsten
- - diktekunst
  - målarkunst
  - tonekunst
produkt av kunstnarleg verksemd;
kunstverk (1)
Døme
- ho har mykje kunst på veggene
- - brukskunst
triks;
list (2
Døme
- bruke alle slags kunstar for å kome unna
brukt som føreledd i samansetningar: kunstig eller syntetisk framtilt produkt;
til skilnad frå naturprodukt
- - kunstgras
  - kunstis
  - kunstsilke

Faste uttrykk

dei frie kunstane
kunnskap som ein borgar i mellomalderen burde ha (grammatikk, dialektikk, logikk, retorikk, artmetikk, astronomi og musikk);
allmenndanning
det er ingen kunst
det er ikkje eit problem;
det er ikkje vanskeleg
det er ingen kunst å lage gode vaflar;
å stå på ski er ingen kunst;
å gå på hender? Det er jo ingen kunst!
etter alle kunstens reglar
etter god skikk for det som skal gjerast;
svært grundig

Artikkelside

gjere

gjera

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt gera, gøra

Tyding og bruk

framkalle, få til;
arbeide (til), lage, produsere, skape
Døme
- gjere eit vers;
- stolar og bord er gjorde av tre;
- dei har gjort ein god jobb;
- det er godt gjort;
- øving gjer meister;
- gjere opp varme;
- gjere ein tabbe;
- gjere ein dårleg figur;
- gjere eit godt inntrykk;
- gjere det godt;
- gjere ende på noko;
- gjere seg opp ei meining om noko;
- desse bøkene gjorde han til ein kjend forfattar;
- ho ville gjere det sjølv
setje i verk;
utføre, utrette
Døme
- gjere noko for nokon;
- gjere nokon ei teneste;
- gjere godt arbeid;
- gjere ei reise;
- gjere eit forsøk;
- gjere leksene;
- gjere opp rekneskapen;
- gjere sitt beste;
- gjere seg umak med noko;
- gjere krav på noko;
- gjere bruk av noko;
- kva skal ein gjere med det?
- gjort er gjort;
- lettare sagt enn gjort
drive med;
sysle med
Døme
- ha mykje å gjere;
- ikkje ha noko anna å gjere;
- kva gjer du for tida?
få til å bli
Døme
- gjere det lettare for komande generasjonar;
- gjere nokon glad;
- dette gjer godt;
- gjere noko godt att;
- gjere seg interessant;
- gjere seg kjend med noko;
- gjere alvor av noko;
- kjærleik gjer blind;
- gjere reint;
- gjere det slutt;
- gjere nokon merksam på noko;
- gjere seg klar;
- gjere seg nytte av noko
bere seg åt;
te seg;
handle
Døme
- gjere nokon imot;
- gjere vel imot nokon;
- det gjer du rett i;
- gjer som eg seier!
ha å seie
Døme
- dette gjer ingen ting frå eller til;
- det gjer sitt;
- kva gjer vel det?
fare over, sjå ferdig
Døme
- gjere Paris på tre dagar
ha eller oppnå (av fart)
Døme
- skipet gjer stor fart
med avføring som underforstått objekt: skite (2
Døme
- gjere på seg;
- gjere i buksa;
- gjere seg ut
brukt i staden for eit anna verb eller for å forsterke ei utsegn
Døme
- sit du bra? Ja, det gjer eg;
- drikke gjer han støtt;
- snakke kan de gjere seinare

Faste uttrykk

få med noko/nokon å gjere
- få skjenn eller straff av nokon
  kjem han igjen, skal han få med meg å gjere
- få kontakt med eller blir kjent med noko eller nokon
  eit yrke der ein får med mange menneske å gjere
gjer så vel
ver så god
gjer vel
brukt for å be om eller oppmode om noko
gjer vel å sende meg boka!
gjer vel og sit!
gjere av
plassere
dei veit ikkje kor dei skal gjere av seg;
kor har du gjort av pengane?
gjere det av med
- øydeleggje
  den sterke vinden har gjort det av med låven
- drepe
  han ville gjere det av med reven og henta rifla
gjere etter
herme, kopiere
ho lærde ved å sjå på og gjere etter
gjere greie for
klargjere, forklare
dette skal dei gjere greie for
gjere lite av seg
vere anonym
han har gjort lite av seg på Stortinget
gjere med barn
gjere gravid
gjere nokon noko
skade nokon
eg har ikkje tenkt å gjere deg noko
gjere om
endre
gjere om vedtaket;
gjere om lokala til kontor
gjere opp fisk
sløye fisk
gjere opp for seg
betale det ein skylder
gjere opp med
- få ende på eit (økonomisk) tvistemål
  gjere opp med banken
- hemne seg på
  få tak i han, eg skal gjere opp med han!
- forsone seg med
  gjere opp med fortida
gjere seg noko
bli skadd eller plaga
har ho gjort seg noko?
gjere seg sjølv
vere lett
ingenting gjer seg sjølv
gjere seg til
skape seg;
lage grimasar
dei tok til å smiske og gjere seg til
gjere seg
gjere betre eller venare;
ta seg ut;
setje ein spiss på
litt lauk i sausen gjer seg;
det gjer seg med litt song;
blomane gjer seg der i kroken
gjere som om
te seg som;
låst
han gjorde som om han ikkje forstod
gjere store auge
sperre auga opp av undring
gjere åt
- skade, tyne
- lækje (ein sjukdom, særleg med magiske råder)
ha med noko/nokon å gjere
- vere i hopehav med;
  halde på med
  ha mykje med kvarandre å gjere
- kome ved;
  angå
  kva har dette med saka å gjere?
la seg gjere
vere mogleg
han vonar det lèt seg gjere å skaffe opplysningar
mindre kan ikkje gjere det
det er nok;
det greier seg
det var sylv denne gongen, mindre kan ikkje gjere det
om å gjere
viktig
det er lite om å gjere

Artikkelside

gjere åt

Tyding og bruk

Sjå: gjere

skade, tyne
lækje (ein sjukdom, særleg med magiske råder)

Artikkelside

hermetisk

adjektiv

Opphav

av fransk hermétique, av mellomalderlatin hermeticus; etter namnet til guden Hermes Trismegistos, grunnleggjaren av alkymien og kunsten å gjere kar lufttette med hjelp av magiske segl

Tyding og bruk

om matvare: konservert med å vere sterilisert og nedlagd i lufttett boks eller liknande
Døme
- hermetiske grønsaker;
- hermetisk makrell;
- hermetisk frukt
som ikkje lèt noko kome inn;
fullstendig avstengd
Døme
- piggtrådgjerde og hermetiske sperringar;
- leve i ei lukka, hermetisk verd
- brukt som adverb
  dører og vindauge var hermetisk lukka;
  bygget er hermetisk stengt;
  ho lukka øyra hermetisk for alle formaningar

Artikkelside

signe

signa

verb

Opphav

norrønt signa, frå latin; same opphav som signere

Tyding og bruk

gjere krossmerket over
Døme
- signe med vigslevatn
gje lykke eller kraft;
velsigne
Døme
- Gud signe deg!
- signe arbeidet, maten
verne eller lækje med magiske teikn og formlar
Døme
- ha ord på seg for både å kunne signe og setje vondt på folk

Artikkelside

folketru

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

folkeleg tru på eller førestilling om magiske eller mytiske fenomen

Døme

ymse vette i folketrua;
etter folketrua har planta lækjande kraft

Artikkelside