Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
16 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

møne

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt mǿnir; beslektet med mǿna

Betydning og bruk

  1. kanten der to skrå takflater støter sammen;
    Eksempel
    • fuglen satt oppe på mønet
Artikkelside

takrytter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lite tårn bygd på tvers av et møne, til pynt eller som klokketårn
Artikkelside

takrygg

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kant der to skrå takflater støter sammen;
Artikkelside

sperre 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt sperra

Betydning og bruk

  1. skråbjelke fra møne til langvegg på hus
    Eksempel
    • sperrene på taket
  2. Eksempel
    • passere sperren på en T-banestasjon
  3. Eksempel
    • det går en sperre ved 100 km/t
  5. psykisk blokkering;
    jamfør skrivesperre
    Eksempel
    • ha sperre for å snakke høyt i mobiltelefonen
  6. to fisker som er bundet sammen ved sporden og hengt opp til tørking
Artikkelside

saltak, sadeltak

substantiv intetkjønn

Opphav

av sal (2

Betydning og bruk

tak med møne (1)
Artikkelside

røst 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt raust

Betydning og bruk

  1. bærende konstruksjon i hustak med møne;
  2. øvre del av gavlvegg
    Eksempel
    • et hus med spisst røst
Artikkelside

cirkumfleks, sirkumfleks

substantiv hankjønn

Uttale

sirkumflekˊs

Opphav

av latin (accentus) cirkumflexus ‘ombøyd (aksent)'

Betydning og bruk

  1. diakritisk tegn (^) som angir at en lyd er falt bort, for eksempel i fôr, for eldre foder;
  2. i språkvitenskap: særskilt (oftest langtrukket eller modulert) tonem i en stavelse, særlig i ord som har hatt vokalbortfall, for eksempel kast for kaste (infinitiv), i visse trønderske og nordnorske dialekter
Artikkelside

mønsås

substantiv hankjønn

Opphav

av møne og ås (2

Betydning og bruk

øverste takbjelke under mønet;
Artikkelside

Nynorskordboka 8 oppslagsord

møne

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt mǿnir; samanheng med man

Tyding og bruk

  1. kant der to skrå takflater støyter saman;
    Døme
    • fuglen sat oppe på mønet
Artikkelside

takryttar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lite tårn tvers over eit møne, til pynt eller som klokketårn
Artikkelside

takrygg

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kant der to skrå takflater støyter saman;
Artikkelside

cirkumfleks, sirkumfleks

substantiv hankjønn

Uttale

sirkumflekˊs

Opphav

av latin (accentus) circumflexus ‘ombøygd (aksent)'

Tyding og bruk

  1. diakritisk teikn brukt for å syne at ein lyd er fallen bort, til dømes i fôr for eldre foder;
  2. i språkvitskap: særskilt (oftast langdrege eller modulert) tonem i ei staving, særleg i ord som har hatt vokalbortfall, til dømes kast for kaste (infinitiv), i visse trønderske og nordnorske dialektar
Artikkelside

mønsås

substantiv hankjønn

Opphav

av møne og ås (1

Tyding og bruk

øvste takbjelke under mønet
Artikkelside

raust 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

mellomnorsk raust

Tyding og bruk

  1. berande konstruksjon i hustak med møne;
  2. øvre del av gavlvegg
    Døme
    • eit hus med spist raust
Artikkelside

skjerving

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med skjerve

Tyding og bruk

  1. skøyt, felling i ein bordvegg
  2. møne på eit hus
Artikkelside

saltak

substantiv inkjekjønn

Opphav

av sal (2

Tyding og bruk

tak med møne (1)
Artikkelside