Bokmålsordboka
gangsperre
substantiv hankjønn eller hunkjønn
gangsperr
substantiv hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en gangsperr | gangsperren | gangsperrer | gangsperrene |
| en gangsperre | ||||
| hunkjønn | ei/en gangsperre | gangsperra | ||
Opphav
etterleddet samme opprinnelse som sperre (1Betydning og bruk
stølhet i musklene etter å ha gått langt eller trent hardt
Eksempel
- få gangsperre etter en lang treningsøkt