Bokmålsordboka
sperring
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en sperring | sperringen | sperringer | sperringene |
| hunkjønn | ei/en sperring | sperringa | ||
Betydning og bruk
- det å sperre
- stengsel, hinder, sperre (1, 2)
Eksempel
- politiet satte opp sperringer for å stanse forbryterne;
- avsperring, veisperring
- i språkvitenskap: ledd som står mellom to ledd som naturlig hører sammen, for eksempel ‘av Stortinget’ i ‘de av Stortinget vedtatte lover’