Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
46 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

lynne

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt lyndi; av lund

Betydning og bruk

grunnpreg i følelseslivet;
karakteristisk måte å være og reagere på;
Eksempel
  • han har et vanskelig lynne;
  • norsk lynne;
  • hun er i godt lynne
Artikkelside

strilynt, stridlynt

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke vil gi seg;
som har et stritt lynne
Eksempel
  • far var en steil og strilynt gårdbruker
Artikkelside

villskap

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vilt lynne;
hemningsløs eller rå framferd;
Eksempel
  • øynene hans lyste av villskap
Artikkelside

tunglynt

adjektiv

Opphav

av lynne

Betydning og bruk

trist og tung til sinns;
tungsindig, melankolsk;
motsatt lettlynt
Artikkelside

temperament

substantiv intetkjønn

Uttale

temperamanˊg

Opphav

fra latin ‘blanding’

Betydning og bruk

  1. grunnpreg i følelseslivet til et individ;
    karakteristisk måte å være og reagere på;
    Eksempel
    • de har vidt forskjellig temperament;
    • ha et kunstnerisk temperament
  2. det å være livlig eller oppfarende
    Eksempel
    • ha temperament;
    • det er et voldsomt temperament på gutten
Artikkelside

natur

substantiv hankjønn

Opphav

av latin natura ‘fødsel’; jamfør norrønt náttúra

Betydning og bruk

  1. landskap som ikke er skapt av mennesker, som har et plante- og dyreliv, og som kan beskrives med hensyn til topografi, klima og lignende;
    i motsetning til byer, parker, gårder og lignende
    Eksempel
    • ren og uberørt natur;
    • Norges natur;
    • komme seg ut i naturen;
    • ta vare på naturen
  2. den sanselige eller materielle verden som helhet, den ytre virkelighet;
    i motsetning til den åndelige eller indre verden
    Eksempel
    • naturens lover
  3. noe opprinnelig, ubearbeidet, lite utviklet av mennesker;
    motsatt kultur
    Eksempel
    • tilbake til naturen;
    • kamp mellom natur og kultur
  4. medfødt eller opprinnelig knippe egenskaper ved en gruppe, en person, en ting eller et fenomen;
    vesen, egenart, drift (3);
    Eksempel
    • menneskets natur
  5. karakteristisk måte å være på hos et levende vesen, ofte med individuelle forskjeller i en gruppe;
    legning, sinnelag, temperament, gemytt, lynne
    Eksempel
    • være engstelig av natur

Faste uttrykk

  • ligge i sakens natur
    være gitt av naturlige forhold
    • det ligger i sakens natur at frivillig arbeid ikke er noe vi kan pålegge folk
  • tre av på naturens vegne
    trekke seg tilbake for å gå på do
Artikkelside

noenlunde

adverb

Opphav

jamfør norrønt lund ‘måte, lynne, sinnelag’

Betydning og bruk

  1. til en viss grad;
    forholdsvis
    Eksempel
    • de har noenlunde god økonomi;
    • motoren er noenlunde intakt
  2. ikke så verst;
    ganske bra
    Eksempel
    • hvordan gikk det? Jo takk, sånn noenlunde
  3. omtrent, cirka
    Eksempel
    • budsjettet blir noenlunde det samme som i fjor
Artikkelside

ingenlunde

adverb

Opphav

jamfør norrønt lund ‘måte, lynne, sinnelag’; av ingen

Betydning og bruk

slett ikke
Eksempel
  • han er ingenlunde noen nybegynner
Artikkelside

karakter

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra gresk kharakter, av kharassein ‘risse inn’

Betydning og bruk

  1. kjennetegn, særpreg
    Eksempel
    • debatten fikk karakter av munnhoggeri;
    • øverst skifter dalføret karakter
  2. psykisk egenskap;
    Eksempel
    • ha en sterk karakter
  3. person eller figur i film, teaterstykke eller roman;
    Eksempel
    • i romanen opptrer bare helstøpte karakterer;
    • karakterene i filmen føles så ekte
  4. mål på skoleprestasjoner
    Eksempel
    • gi karakterer;
    • få gode karakterer til eksamen
Artikkelside

gemytt

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk; beslektet med mot (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • ha et vanskelig gemytt;
  • dempe gemyttene
Artikkelside

Nynorskordboka 34 oppslagsord

lynne 2

lynna

verb

Opphav

kanskje same opphav som linne (2

Tyding og bruk

gjere mjuk
Døme
  • lynne ljåen
Artikkelside

lynne 1, lynde

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt lyndi; av lund (2

Tyding og bruk

grunnpreg i kjenslelivet;
karakteristisk måte å vere og reagere på;
Døme
  • dei er like i lynne;
  • norsk lynne;
  • få folk i godt lynne
Artikkelside

sinnelag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

grunnleggjande karakterdrag til ein person;
huglag, gemytt, lynne, natur
Døme
  • ha eit venleg sinnelag
Artikkelside

strilynt, stridlynt, strilyndt, stridlyndt

adjektiv

Opphav

norrønt stríðlyndr

Tyding og bruk

som ikkje vil gje seg;
som har eit stritt lynne (1;
Døme
  • mormor kunne vere både steil og strilynt
Artikkelside

villskap

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

vilt lynne;
hemningslaus eller rå framferd;
Døme
  • valdsferd og villskap
Artikkelside

skifte 2

skifta

verb

Opphav

norrønt skipta

Tyding og bruk

  1. ta i staden for noko anna;
    Døme
    • skifte bustad;
    • andletet skiftar farge;
    • han skifta skjorte
  2. kle seg om
    Døme
    • eg må heim og skifte først
  3. flytte (jernbanevogner)
    Døme
    • toget gjer eit opphald medan ein skiftar
  4. gje kvarandre gjensidig;
    Døme
    • skifte vondord;
    • skifte augekast
  5. fordele verdiar, eigedelar og gjeld i eit dødsbu
    Døme
    • skifte eit bu
  6. endre seg, veksle
    Døme
    • vêret skifta alt i eitt
    • brukt som adjektiv:
      • skiftande bris;
      • eit skiftande landskap

Faste uttrykk

  • skifte beite
    gå over i anna verksemd;
    ta til med noko nytt
  • skifte ham
    1. få ny ham (1)
    2. heilt skifte utsjånad eller lynne
      • bygdesenteret har skifta ham
  • skifte på
    byte på (å gjere noko)
  • skifte roret
    leggje roret over til den motsett side
  • skifte sol og vind
    ta rettferdige omsyn til begge sider
  • skifte ut
    byte ut, fornye
Artikkelside

tung

adjektiv

Opphav

norrønt þungr

Tyding og bruk

  1. som har etter måten høg vekt;
    motsett lett (1)
    Døme
    • vere tung som bly;
    • ei tung bør;
    • pakken er for tung å bere;
    • stein er tyngre enn vatn;
    • eg er den tyngste av oss;
    • kor tung er du?
    • tunge metall;
    • eit tungt lyft;
    • bere tungt;
    • vere tungt lasta;
    • båten ligg tungt i sjøen
  2. stor, massiv, tjukk;
    sterk
    Døme
    • tunge fjell heng over garden;
    • tungt bevæpna;
    • tungt artilleri
  3. djup, sterk, kraftig
    Døme
    • tung rus
    • brukt som adverb:
      • sove tungt;
      • puste tungt
  4. tyngjande, trykkjande
    Døme
    • tung luft;
    • tungt vêr;
    • tunge skattar;
    • tungt ansvar;
    • ansvaret kviler tungt på han
  5. dorsk, daud, sliten
    Døme
    • vere tung i kroppen;
    • ho var så tung i hovudet
  6. treg til å fungere;
    sein, hard, vanskeleg
    Døme
    • rifla er tung på avtrekkjaren;
    • båten er tung å ro;
    • arbeidet går tungt;
    • gå med tunge steg;
    • tungt føre;
    • banen er tung etter regnet;
    • tung musikk;
    • tungt fordøyeleg mat;
    • vere tung i oppfatninga;
    • vere tung å få til å gjere noko
  7. som fører mykje strev med seg;
    slitsam, mødesam, stri
    Døme
    • tungt arbeid;
    • tunge tak;
    • ein tung bakke;
    • det er tungt å vedgå feil;
    • tung lagnad;
    • ei tung sorg;
    • fem tunge krigsår
    • brukt som adverb:
      • slite tungt
  8. som er prega av alvor (3);
    dyster, sorgsam, sturen, trist
    Døme
    • han er tung å vere saman med;
    • tung til sinns;
    • tung i hugen;
    • eit tungt lynne;
    • gå med tunge tankar;
    • ha tunge stunder;
    • ikkje ta det så tungt!
    • sjå tungt på nokon;
    • ei tung tidend

Faste uttrykk

  • falle tungt for brystet
    vere vanskeleg å akseptere
    • ei slik løysing vil falle mange tungt for brystet
  • ha tungt for
    vere sein til å lære eller arbeide
    • guten har tungt for det;
    • ha tungt for å lære
  • med tungt hjarte
    motviljug
    • gjere noko med tungt hjarte
  • sitje tungt i det
    ha det stridt (økonomisk)
  • tung for brystet
    tungpusta
    • han kjende seg så tung for brystet
  • tung i sessen
    utan tiltakslyst;
    sein i vendinga;
    treg
  • tung olje
    olje som er etter måten tung og tungtflytande og har høgt kokepunkt;
    tungolje
  • tung sjø
    store, kraftige bølgjer
    • båten stampa i tung sjø
  • tung staving
    staving med sterkt trykk
  • tung å be
    treg å få til å gjere noko
    • han er så tung å be
  • tunge skyer
    skyer som inneheld mykje fukt
  • tungt narkotikum
    kraftig, narkotisk stoff
  • tungt språk
    omstendeleg, innfløkt og lite munnleg språk
  • tungt stoff
    1. innhald, stoff som er vanskeleg å forstå
    2. sterkt narkotikum
Artikkelside

sinn 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. (det indre i mennesket som stad for) tankar og kjensler;
    Døme
    • få ro i sinnet
  2. indre eigenskapar som særmerkjer ein person og pregar veremåte og temperament;
    hug, gemytt, natur, lynne, sinnelag
    Døme
    • ha eit kjenslevart sinn

Faste uttrykk

  • ha i sinne
    tenkje på;
    ha som føremål;
    planleggje
  • i sinn og skinn
    både åndeleg og fysisk; heilt igjennom
  • i sitt stille sinn
    i tankar som ein held for seg sjølv
  • leggje seg på sinnet
    hugse på
  • med ope sinn
    utan fordomar
    • møte nye menneske med eit ope sinn
  • sjuk på sinnet
    psykisk sjuk
  • til sinns
    med ei viss sinnsstemning eller innstilling
    • vere lett til sinns;
    • vere tung til sinns
  • ute av syne, ute av sinn
    det ein ikkje ser eller er medviten om, gløymer ein raskt
Artikkelside

unatur

substantiv hankjønn

Opphav

truleg etter tysk; jamfør norrønt únáttúra

Tyding og bruk

  1. unaturleg veremåte;
    Døme
    • te seg med slik unatur
  2. noko kunstig og syntetisk;
    til skilnad frå natur (3)
    Døme
    • filmen skildrar tilhøvet mellom natur og unatur
  3. uskikkeleg framferd eller lynne
    Døme
    • det er ein unatur i han
Artikkelside

temperament

substantiv inkjekjønn

Uttale

temperamanˊg

Opphav

frå latin ‘blanding’

Tyding og bruk

  1. grunnpreg i kjenslelivet til eit individ;
    karakteristisk måte å vere og reagere på;
    Døme
    • ha eit lyrisk temperament;
    • deira medfødde temperament
  2. det å vere livleg eller oppfarande
    Døme
    • ho har jammen temperament!
    • det er eit skikkeleg temperament på guten
Artikkelside