Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
950 treff

Bokmålsordboka 438 oppslagsord

lyd 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hljóð ‘påhør(ing), stillhet, det å tie’

Betydning og bruk

  1. vibrasjoner som påvirker høreorganene;
    Eksempel
    • en raslende lyd;
    • høre lyden av stemmer;
    • fly som går fortere enn lyden;
    • han fikk ikke fram en lyd
  2. anledning til å bli hørt;
  3. Eksempel
    • stemte og ustemte lyder

Faste uttrykk

  • gi lyd fra seg
    la høre fra seg
    • de har ikke gitt lyd fra seg etter at de flyttet
  • gi lyd
    si noe for å fortelle hvem eller hvor en er
  • ikke ørens lyd å få
    ikke mulig å høre noe på grunn av mye bakgrunnsstøy
    • det var ikke ørens lyd å få i pausen på konserten
  • pipa får en annen lyd
    si noe annet enn før;
    bli føyelig;
    gjøre kuvending
  • slå til lyd for
    • banke på noe for å gjøre folk oppmerksomme
    • prøve å vekke interesse for noe;
      gjøre framlegg om noe
Artikkelside

lyd 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lýðr, ljóðr ‘folk’; samme opprinnelse som tysk Leute ‘folk’

Betydning og bruk

  1. samling med mennesker;
      • som etterledd i ord som
      • huslyd
Artikkelside

lyde 1

verb

Opphav

norrønt hljóða; av lyd (1

Betydning og bruk

  1. gi lyd;
    Eksempel
    • det lød stemmer utenfor
  2. fortone seg;
    Eksempel
    • påstanden lyder merkelig;
    • det lyder som en drøm
  3. ha en viss ordlyd;
    ha et visst innhold
    Eksempel
    • jeg har glemt hvordan refrenget lyder;
    • dommen lød på ett års fengsel
Artikkelside

lyde 2

verb

Opphav

norrønt hlýða; beslektet med lyde (1 og lyd (1

Betydning og bruk

følge eller rette seg etter;
Eksempel
  • nå skal du lyde!
  • lyde Gud;
  • hunden lyder navnet sitt
Artikkelside

ringelyd

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lyd av ringing
Artikkelside

risle 3

verb

Opphav

lydord

Betydning og bruk

  1. renne med sped lyd;
    sildre
    Eksempel
    • bekken risler
    • brukt som adjektiv:
      • en rislende bekk
  2. bre seg, sive
    Eksempel
    • sollyset risler gjennom skogen;
    • gleden rislet gjennom henne
Artikkelside

ringetone

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lyd fra en telefon som blir oppringt
Eksempel
  • velge en ringetone på mobilen
Artikkelside

retrofleks 2

adjektiv

Opphav

fra latin, av retroflectere ‘bøye tilbake’

Betydning og bruk

om språklyd: som uttales med tungespissen mot den bakre delen av tannryggen eller mot den harde ganen;
Eksempel
  • tjukk l i ‘bord’, for eksempel i østnorsk dialekter, er en retrofleks lyd
Artikkelside

resonans

substantiv hankjønn

Uttale

resonanˊs; resonanˊgs

Opphav

fra latin, av resonare ‘gi gjenlyd’

Betydning og bruk

  1. forsterking av lyd ved at omgivelsene rundt lydkilden klinger med
  2. i overført betydning: forståelse, medhold;
    tilslutning
    Eksempel
    • forslaget fant ingen resonans
Artikkelside

reseptor

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin receptor ‘mottaker’

Betydning og bruk

  1. bindeledd i cellemembran eller inne i cellen for signalmolekyler, for eksempel hormon eller virus
  2. sansecelle som reagerer på for eksempel lys og lyd
Artikkelside

Nynorskordboka 512 oppslagsord

lyd 1, ljod

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hljóð ‘påhøyring, stille, togn’

Tyding og bruk

  1. bølgjerørsle som verkar på høyreorgana;
    Døme
    • ein sterk lyd;
    • høyre lyden av ei elv;
    • han fekk ikkje fram ein lyd;
    • flyet går fortare enn lyden
  2. høve til å bli høyrd;
  3. Døme
    • stemde og ustemde lydar

Faste uttrykk

  • gje lyd frå seg
    la høyre frå seg
    • dei har ikkje gjeve lyd frå seg etter at dei flytta
  • gje lyd
    seie noko for å fortelje kven eller kvar ein er
  • ikkje øyrens lyd å få
    ikkje mogleg å høyre noko på grunn av mykje bakgrunnsstøy
    • det var ikkje øyrens lyd å få i pausen på konserten
  • pipa får ein annan lyd
    seie noko anna enn før;
    bli medgjerleg
  • slå til lyd for
    • banke på noko for å gjere folk merksame
    • prøve å vekkje interesse for noko;
      gjere framlegg om noko
Artikkelside

lyd 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lýðr og ljóðr; same opphav som tysk Leute ‘folk’

Tyding og bruk

  1. samling av menneske;
      • som etterledd i ord som
      • huslyd

Faste uttrykk

  • i lyd og lag
    både heime og borte;
    der folk kjem saman
Artikkelside

lyd 3

adjektiv

Opphav

norrønt hljóðr ‘tagal, still’; samanheng med lyd (1

Tyding og bruk

  1. med klar lyd;
    lett å høyre;
    Døme
    • ei lyd bjølle
    • brukt som adverb:
      • snakke høgt og lydt
  2. som er slik at lydar høyrest godt;
    dårleg lydisolert
    Døme
    • det er lydt i huset
  3. Døme
    • lydt vêr;
    • det er lydt i kveld
Artikkelside

lyde 1

lyda

verb

Opphav

norrønt hlýða; samanheng med lyde (2 og lyd (1

Tyding og bruk

  1. freiste å høyre noko;
    Døme
    • stå og lyde ved døra
  2. høyre på noko;
    Døme
    • lyde på ei ny plate;
    • dei lydde på talaren med stor interesse
  3. følgje eller rette seg etter;
    Døme
    • no skal du lyde foreldra dine!
    • lyde Gud;
    • hunden lyder namnet sitt
  4. verke, fortone seg, høyrast
    Døme
    • påstanden lyder merkeleg;
    • det lydde som eit trugsmål
  5. ha ein viss ordlyd;
    ha eit visst innhald
    Døme
    • eg har gløymt korleis refrenget lyder;
    • dommen lydde på eitt års fengsel på vilkår

Faste uttrykk

  • lyde etter
    høyre nøye på
Artikkelside

lyde 2, ljode

lyda, ljoda

verb

Opphav

norrønt hljóða; samanheng med lyd (1 og lyde (1

Tyding og bruk

få fram lyd;
gje gjenlyd;
Døme
  • fuglesongen lydde;
  • rope så det lyder i fjella
Artikkelside

ringjetone, ringetone

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lyd frå ein telefon som blir oppringt
Døme
  • oppdatering av ringjetonar til mobiltelefonen
Artikkelside

ritsj

interjeksjon

Opphav

lydord

Tyding og bruk

brukt for å gje att lyd som kjem fram når noko blir rive sund;
jamfør ratsj
Artikkelside

ringjelyd, ringjeljod, ringelyd, ringeljod

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lyd av ringing
Artikkelside

risle 3

risla

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

  1. renne med ein sped lyd;
    sildre
    Døme
    • bekken rislar
    • brukt som adjektiv:
      • rislande vatn
  2. breie seg, sive
    Døme
    • gleda risla gjennom henne
Artikkelside

reseptor

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin receptor ‘mottakar’

Tyding og bruk

  1. bindeledd i cellemembran eller inne i cella for signalmolekyl, til dømes hormon og virus
  2. sansecelle som reagerer på til dømes lys og lyd
Artikkelside
Side 1 av 52