Avansert søk

1063 treff

Bokmålsordboka 507 oppslagsord

lyd 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hljóð ‘påhør(ing), stillhet, det å tie’

Betydning og bruk

  1. vibrasjoner som påvirker høreorganene;
    Eksempel
    • en raslende lyd;
    • høre lyden av stemmer;
    • fly som går fortere enn lyden;
    • han fikk ikke fram en lyd
  2. anledning til å bli hørt;
  3. Eksempel
    • stemte og ustemte lyder

Faste uttrykk

  • gi lyd
    si noe for å fortelle hvem eller hvor en er
  • gi lyd fra seg
    la høre fra seg
    • de har ikke gitt lyd fra seg etter at de flyttet
  • ikke ørens lyd å få
    ikke mulig å høre noe på grunn av mye bakgrunnsstøy
    • det var ikke ørens lyd å få i pausen på konserten
  • pipa får en annen lyd
    si noe annet enn før;
    bli føyelig;
    gjøre kuvending
  • slå til lyd for
    • banke på noe for å gjøre folk oppmerksomme
    • prøve å vekke interesse for noe;
      gjøre framlegg om noe

lyd 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lýðr, ljóðr ‘folk’; samme opprinnelse som tysk Leute ‘folk’

Betydning og bruk

  1. samling med mennesker;
      • som etterledd i ord som
      • huslyd

lyde 1

verb

Opphav

norrønt hljóða; av lyd (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • det lød stemmer utenfor
  2. Eksempel
    • påstanden lyder merkelig;
    • det lyder som en drøm
  3. ha en viss ordlyd;
    ha et visst innhold
    Eksempel
    • jeg har glemt hvordan refrenget lyder;
    • dommen lød på ett års fengsel

lyde 2

verb

Opphav

norrønt hlýða; beslektet med lyde (1 og lyd (1

Betydning og bruk

følge eller rette seg etter;
Eksempel
  • nå skal du lyde!
  • lyde Gud;
  • hunden lyder navnet sitt

telefonanlegg

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

anlegg (2) med ledningsnett og stasjoner for overføring av lyd eller tale over lengre avstander

telefonapparat

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

apparat (1) med en høytaler og en mikrofon knyttet til et telenett som overfører lyd over lengre avstander;

teleteknikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fellesbetegnelse for teknikk som omfatter overføring av bilder, lyd, tegn eller lignende

teleslynge

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av tele- og slynge (1

Betydning og bruk

anlegg av antenner som sender ut lyd i form av elektromagnetiske bølger som blir fanget opp av høreapparat;
jamfør telespole
Eksempel
  • bruke teleslyngen i teateret

telesamband

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

overføring av signal, skrift, lyd, bilde eller lignende ved hjelp av kabler, radio eller annet elektromagnetisk utstyr;
Eksempel
  • telesambandet med utlandet er brutt

telenett

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

nett (1, 5) for overføring av sinaler, tegn, skrift, bilder, lyd eller lignende;

Nynorskordboka 556 oppslagsord

lyd 1, ljod

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hljóð ‘påhøyring, stille, togn’

Tyding og bruk

  1. bølgjerørsle som verkar på høyreorgana;
    Døme
    • ein sterk lyd;
    • høyre lyden av ei elv;
    • han fekk ikkje fram ein lyd;
    • flyet går fortare enn lyden
  2. høve til å bli høyrd;
  3. Døme
    • stemde og ustemde lydar

Faste uttrykk

  • gje lyd
    seie noko for å fortelje kven eller kvar ein er
  • gje lyd frå seg
    la høyre frå seg
    • dei har ikkje gjeve lyd frå seg etter at dei flytta
  • ikkje øyrens lyd å få
    ikkje mogleg å høyre noko på grunn av mykje bakgrunnsstøy
    • det var ikkje øyrens lyd å få i pausen på konserten
  • pipa får ein annan låt/lyd
    seie noko anna enn før;
    bli medgjerleg
  • slå til lyd for
    • banke på noko for å gjere folk merksame
    • prøve å vekkje interesse for noko;
      gjere framlegg om noko

lyd 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lýðr og ljóðr; same opphav som tysk Leute ‘folk’

Tyding og bruk

  1. samling av menneske;
      • som etterledd i ord som
      • huslyd

Faste uttrykk

  • i lyd og lag
    både heime og borte;
    der folk kjem saman

lyd 3

adjektiv

Opphav

norrønt hljóðr ‘tagal, still’; samanheng med lyd (1

Tyding og bruk

  1. med klar lyd;
    lett å høyre;
    Døme
    • ei lyd bjølle
    • brukt som adverb:
      • snakke høgt og lydt
  2. som er slik at lydar høyrest godt;
    dårleg lydisolert
    Døme
    • det er lydt i huset
  3. Døme
    • lydt vêr;
    • det er lydt i kveld

lyde 1

lyda

verb

Opphav

norrønt hlýða; samanheng med lyde (2 og lyd (1

Tyding og bruk

  1. freiste å høyre noko;
    Døme
    • stå og lyde ved døra
  2. høyre på noko;
    Døme
    • lyde på ei ny plate;
    • dei lydde på talaren med stor interesse
  3. følgje eller rette seg etter;
    Døme
    • no skal du lyde foreldra dine!
    • lyde Gud;
    • hunden lyder namnet sitt
  4. verke, fortone seg, høyrast
    Døme
    • påstanden lyder merkeleg;
    • det lydde som eit trugsmål
  5. ha ein viss ordlyd;
    ha eit visst innhald
    Døme
    • eg har gløymt korleis refrenget lyder;
    • dommen lydde på eitt års fengsel på vilkår

Faste uttrykk

  • lyde etter
    høyre nøye på

lyde 2, ljode

lyda, ljoda

verb

Opphav

norrønt hljóða; samanheng med lyd (1 og lyde (1

Tyding og bruk

få fram lyd;
gje gjenlyd;
Døme
  • fuglesongen lydde;
  • rope så det lyder i fjella

telekommunikasjonsnett

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

nett (1, 5) til overføring av signal, teikn, skrift, lyd, bilete eller liknande;
jamfør telenett

teleteknikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

samnemning for teknikk som omfattar overføring av bilete, lyd, teikn eller liknande

teleslyngje, teleslynge

substantiv hokjønn

Opphav

av tele- og slyngje (1

Tyding og bruk

anlegg av antenner som sender ut lyd i form av elektromagnetiske bølgjer som blir fanga opp av høyreapparat;
jamfør telespole
Døme
  • montere teleslyngje i kyrkja

telesamband

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

overføring av signal, skrift, lyd, bilete eller liknande ved hjelp av kablar, radio eller anna elektromagnetisk utstyr;
Døme
  • telesambandet med utlandet er brote

telenett

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

nett (1, 5) til overføring av signal, teikn, skrift, lyd, bilete eller liknande;
Døme
  • det nasjonale telenettet