Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
2015 treff

Bokmålsordboka 1150 oppslagsord

liten

adjektiv

Opphav

norrønt lítill, lítinn; jamfør lite (1

Betydning og bruk

  1. som ikke er stor;
    som har ubetydelig størrelse;
    under middels høy;
    jamfør lille, mindre, minst, små og vesle
    Eksempel
    • et lite hus;
    • få en liten porsjon;
    • være liten av vekst;
    • en bitte liten hund;
    • genseren er for liten
  2. svært ung;
    mindreårig
    Eksempel
    • da hun var lita;
    • hun har et lite barn;
    • han er for liten til å få være med;
    • stakkars liten!
    • brukt som substantiv:
      • underholdning for liten og stor
  3. brukt som substantiv: baby
    Eksempel
    • hun skal ha en liten
  4. som dekker et lite område
    Eksempel
    • bo i en liten by;
    • et lite sted
  5. om tid: kortvarig, knapp
    Eksempel
    • en liten stund;
    • en liten pause;
    • en liten time;
    • ha liten tid
  6. betydningsløs, uviktig
    Eksempel
    • en liten feil;
    • det spiller liten rolle hva du gjør;
    • vise liten interesse for noe;
    • en liten nedgang;
    • ha et lite håp;
    • benytte seg i liten grad av eksperter
  7. som omfatter få enheter, personer eller lignende;
    fåtallig
    Eksempel
    • en liten gruppe

Faste uttrykk

  • føle/kjenne seg liten
    oppfatte seg selv som ubetydelig eller hjelpeløs
    • hun kjente seg liten i selskap med andre;
    • ingen grunn til å føle seg liten lenger
  • gjøre seg liten
    vise seg smålig;
    nedverdige seg
Artikkelside

lit 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt hlít ‘det en kan greie seg med’; jamfør lite (2

Betydning og bruk

det å lite på noe eller noen;

Faste uttrykk

  • feste lit til
    stole på
    • hun fester lit til forklaringen hans
  • sette sin lit til
    stole på
    • han er mannen de setter sin lit til
Artikkelside

lit 2

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt lítr ‘tid’; beslektet med leite (1

Faste uttrykk

  • i siste liten
    så vidt tidsnok
    • hjelpen kom i siste liten
Artikkelside

tyte 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av tut (1

Betydning og bruk

  1. liten klump eller knute;
Artikkelside

stund

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt stund; sammenheng med stå (3

Betydning og bruk

  1. kort tidsrom;
    øyeblikk
    Eksempel
    • i denne stund;
    • i samme stund;
    • den store stunden er kommet;
    • holde ut til siste stund;
    • være preget av stundens alvor;
    • ha sine lyse stunder;
    • ha en hyggelig stund sammen;
    • ha en ledig stund;
    • jeg kommer om en liten stund
  2. tid, anledning
    Eksempel
    • ikke ha stunder til noe

Faste uttrykk

  • med tid og stunder
    med tiden;
    etter hvert;
    før eller senere
    • huset må med tid og stunder rives
Artikkelside

slikk 1

substantiv hankjønn

Opphav

av slikke

Betydning og bruk

svært liten mengde;
Eksempel
  • få en liten slikk

Faste uttrykk

  • for en slikk og ingenting
    for svært lite penger
Artikkelside

slette 2

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt slétta

Betydning og bruk

  1. større, flatt landområde
    Eksempel
    • byen er omgitt av vide sletter
  2. flatt, avgrenset parti
    Eksempel
    • en liten slette i skogen;
    • skihopperen svingte på sletta
Artikkelside

vernløs, vernlaus

adjektiv

Betydning og bruk

som er uten vern;
Eksempel
  • kjenne seg liten og vernløs
Artikkelside

tobakksdåse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

liten eske til å ha tobakk i
Eksempel
  • en tobakksdåse av messing
Artikkelside

tomatspade

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

liten spade (3) til å forsyne seg med tomat og annet pålegg med
Artikkelside

Nynorskordboka 865 oppslagsord

liten

adjektiv

Opphav

norrønt lítill, lítinn; jamfør lite (1

Tyding og bruk

  1. som ikkje er stor;
    med avgrensa storleik;
    under middels høg;
    jamfør litle, mindre, minst, små og vesle
    Døme
    • eit lite hus;
    • ein liten porsjon;
    • vere liten av vekst;
    • ho er bitte lita
  2. svært ung;
    mindreårig
    Døme
    • da ho var lita;
    • han har eit lite barn;
    • ho er for lita til å gå aleine;
    • stakkars liten!
    • brukt som substantiv:
      • aktivitetar for liten og stor
  3. brukt som substantiv: baby
    Døme
    • ho skal ha ein liten
  4. som dekkjer eit lite område
    Døme
    • eit lite land;
    • ein triveleg liten by;
    • ha liten plass
  5. om tid: kortvarig, snau
    Døme
    • ei lita stund;
    • ein liten pause;
    • ein liten time;
    • ha lita tid;
    • ein liten augeblink;
    • ta ein liten tur
  6. som er utan vekt eller verdi
    Døme
    • ein liten feil;
    • ein liten detalj;
    • det spelar lita rolle kva du gjer;
    • vise lita interesse;
    • i liten grad
  7. som femner om få einingar, personar eller liknande;
    fåtalig
    Døme
    • ei lita gruppe

Faste uttrykk

  • gjere seg liten
    vise seg småleg;
    nedverdige seg
  • kjenne seg liten
    oppfatte seg sjølv som uviktig eller hjelpelaus
Artikkelside

lite 2

lita

verb

Opphav

norrønt hlíta, opphavleg ‘stø, lene seg til’; samanheng med li (1

Faste uttrykk

  • lite på
    vere viss på;
    tru fullt og fast på;
    stole på
    • lite på nokon;
    • du kan lite på at det er sant;
    • ho er ikkje å lite på
Artikkelside

lit 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt hlít ‘det ein kan greie seg med’; jamfør lite (2

Tyding og bruk

det å lite på noko eller nokon;

Faste uttrykk

  • feste lit til
    stole på
    • dei festa lit til forklaringa
  • setje si lit til
    stole på
    • han set si lit til rettsstellet
Artikkelside

lit 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lítr ‘tid’; samanheng med leite (1 og leite (2

Faste uttrykk

  • i siste liten
    så vidt tidsnok
    • hjelpa kom i siste liten
Artikkelside

slikk 1

substantiv hankjønn

Opphav

av slikke

Tyding og bruk

svært lita mengd;
Døme
  • få berre ein liten slikk

Faste uttrykk

  • for ein slikk og ingenting
    for svært lite pengar
Artikkelside

personleg

adjektiv

Opphav

av person

Tyding og bruk

  1. som gjeld, høyrer til eller er retta mot éin person
    Døme
    • få personleg kritikk;
    • ha god personleg hygiene;
    • eg skreiv eit personleg brev til henne;
    • har du ei personleg meining om dette?
    • ho har ein personleg sekretær
  2. Døme
    • religion er ei personleg sak;
    • han stilte meg eit svært personleg spørsmål;
    • ho fortalde ei personleg historie
  3. som byggjer på eigne røynsler
    Døme
    • eg har personleg kjennskap til å leve i eit ufritt land
  4. som ein sjølv gjer
    Døme
    • eg skal personleg ta meg av saka;
    • ho var personleg vitne til hendinga
  5. som ein tenkjer seg at eksisterer som personlegdom
    Døme
    • tru på ein personleg gud
  6. i grammatikk: som har med person (4) å gjere

Faste uttrykk

  • personleg datamaskin
    liten datamaskin meint for éin brukar;
    pc
  • personleg pronomen
    pronomen brukt for å vise til ein grammatisk person (4)
    • ‘han’ og ‘deg’ er døme på personlege pronomen
Artikkelside

tomatspade

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

liten spade (1, 3) til å forsyne seg med tomat og anna pålegg med
Artikkelside

tomatkniv

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

liten, sagtagga kniv til å skjere tomatar med
Artikkelside

tommeltott

substantiv hankjønn

Opphav

av norrønt tuttr ‘liten stubb, stabbe’

Tyding og bruk

toledda, tjukkvoren finger på menneske- og apehand som kan motstillast dei andre fingrane (slik at ein får grep);

Faste uttrykk

  • ha ti tommeltottar
    vere svært klossete
Artikkelside

tommeliten

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. i eventyr: bitte liten gut eller mann
  2. gjerdesmett
Artikkelside