Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
359 treff

Bokmålsordboka 173 oppslagsord

lenger

adverb

Betydning og bruk

  1. komparativ av langt; med større avstand;
    jamfør lengre
    Eksempel
    • litt lenger bak;
    • lenger borte;
    • lenger til høyre;
    • lenger til venstre
  2. komparativ av lenge (2; utover i tid fra et visst tidspunkt
    Eksempel
    • bli lenger!
    • jeg vil ikke være her lenger;
    • det er ikke lenger siden enn i går at jeg traff henne;
    • jeg er ikke redd lenger
Artikkelside

langt

adverb

Opphav

av lang

Betydning og bruk

  1. med stor avstand;
    fjernt
    Eksempel
    • langt unna;
    • langt av gårde;
    • gå langt og lenger enn langt;
    • være i slekt langt ute;
    • det er ikke så langt dit;
    • målet er å komme lengst mulig
  2. brukt i uttrykk for motsetning
    Eksempel
    • det blir noe langt annet
  3. med stor tidsavstand;
    framskreden i tid
    Eksempel
    • langt på kveld;
    • være langt opp i årene;
    • det er langt fram til resultatet foreligger;
    • det ligger nok lenger fram i tid
  4. brukt forsterkende: mye, i stor grad
    Eksempel
    • det går langt bedre enn vi hadde trodd;
    • det var langt mer arbeid enn vi hadde beregnet;
    • langt de fleste ville være med

Faste uttrykk

  • drive det for langt
    gå over grensen for det som passer seg
  • gå for langt
    gå for vidt;
    overdrive
    • nei, nå går du for langt!
  • i det lengste
    så lenge som mulig
  • langt om lenge
    etter lang tid;
    omsider
  • langt på vei
    i stor grad
    • jeg er langt på vei enig med dem
  • på langt nær
    slett ikke;
    på ingen måte
    • planen er på langt nær oppfylt ennå;
    • jeg er ikke på langt nær ferdig
  • se langt etter
    lengte etter uten å kunne få
    • du kan nok se langt etter den jobben
  • sitte langt inne
    være vanskelig å oppnå
    • seieren satt langt inne
  • så langt råd er
    i den grad det er mulig
  • være like langt
    være tilbake til utgangspunktet
Artikkelside

lenge 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk ‘taustropp’

Betydning og bruk

grov kjetting som brukes som losse- og lasteredskap
Artikkelside

lenge 2

adverb

Opphav

norrønt lengi, av lang

Betydning og bruk

(i) lang tid
Eksempel
  • det ble lenge å vente;
  • vi blir ikke lenge;
  • hvor lenge har du igjen av studiene?
  • lenge før noe;
  • lenge etter noe;
  • en slik gutt skal en lete lenge etter;
  • det er ikke lenge til jul

Faste uttrykk

  • ha lenge igjen
    ha lang tid igjen å leve
    • han har ikke lenge igjen
  • langt om lenge
    etter lang tid;
    omsider
Artikkelside

latter

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hlátr; samme opprinnelse som le (3

Betydning og bruk

  1. det å le
    Eksempel
    • bryte ut i latter;
    • han brast ut i latter;
    • en kald, hånlig latter;
    • veksle mellom latter og gråt;
    • en god latter forlenger livet;
    • latteren runget gjennom salen;
    • latteren sitter løst
  2. noe som en ler av
    Eksempel
    • han var til latter

Faste uttrykk

  • gjøre seg til latter
    dumme seg ut
  • sette latteren i halsen
    plutselig synes at noe ikke er morsomt lenger
Artikkelside

underbitt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det at tennene i underkjeven står lenger framme enn tennene i overkjeven
Eksempel
  • ha underbitt
Artikkelside

uminnelig

adjektiv

Opphav

trolig fra fransk immémorial

Betydning og bruk

som ligger lenger tilbake i tiden enn folk kan minnes
Eksempel
  • det har vært slik i uminnelige tider
Artikkelside

gå ut

Betydning og bruk

Se: gå, ut
  1. ikke være gyldig lenger;
    Eksempel
    • fristen går ut på mandag;
    • avtalen gikk ut i fjor
  2. dra til utested
    Eksempel
    • jeg går som oftest ut i helgene
Artikkelside

jo … desto …

Betydning og bruk

brukt ved sammenstilling av to komparativer;
Se: desto, jo
Eksempel
  • jo mer, desto bedre;
  • jo lenger du venter, desto verre blir det
Artikkelside

mer katolsk enn paven

Betydning og bruk

som går lenger i å forsvare et standpunkt enn den som først har hevdet det;
som følger normer og regler i et gitt miljø i mye høyere grad enn det som kreves;
Artikkelside

Nynorskordboka 186 oppslagsord

lenger

adverb

Tyding og bruk

  1. komparativ av langt; med større avstand;
    jamfør lengre
    Døme
    • lenger bak i køen;
    • den nye traséen er 25 meter lenger vest
  2. komparativ av lenge (2; utover i tid frå eit visst tidspunkt;
    ikkje meir
    Døme
    • vente lenger enn andre;
    • eg er ikkje redd lenger
Artikkelside

lengje 2, lenge 3

lengja, lenga

verb

Opphav

norrønt lengja; av lang (2

Tyding og bruk

gjere lang eller lengre;
forlengje
Døme
  • lengje ein veg;
  • lengje ein frist
Artikkelside

langt

adverb

Opphav

av lang (2

Tyding og bruk

  1. med stor avstand;
    fjernt
    Døme
    • langt unna;
    • gå langt og lenger enn langt;
    • det er ikkje så langt dit;
    • det var langt mellom dei interessante innslaga;
    • vere i slekt langt ute;
    • eg har ikkje tenkt så langt;
    • målet er å kome lengst mogleg
  2. brukt i uttrykk for motsetning
    Døme
    • det blir noko langt anna
  3. med stor tidsavstand;
    framskriden i tid
    Døme
    • langt på dag;
    • langt opp i åra;
    • det er langt fram til vi er ferdige;
    • det ligg nok lenger fram i tida
  4. brukt forsterkande: mykje, i stor grad
    Døme
    • det går langt betre enn vi trudde;
    • det var langt vanskelegare enn vi hadde venta;
    • langt dei fleste var positive til innlegget

Faste uttrykk

  • drive det for langt
    gå over grensa for kva som høver seg
  • gå for langt
    gå for vidt;
    overdrive
    • nei, no går det for langt!
  • i det lengste
    så lenge som mogleg
  • langt om lenge
    etter lang tid;
    omsider
  • langt på veg
    i stor grad
    • dei er langt på veg samde om ei avtale
  • på langt nær
    slett ikkje;
    på ingen måte
    • planen er på langt nær oppfylt enno;
    • dei er ikkje på langt nær klare til å dra
  • sitje langt inne
    vere vanskeleg å oppnå
    • sigeren sat langt inne
  • sjå langt etter
    lengte etter utan å kunne få
    • eg kan nok sjå langt etter den skuleplassen
  • så langt råd er
    i den grad det er mogleg
  • vere like langt
    vere tilbake til utgangspunktet
    • da er vi like langt
Artikkelside

lengje 1, lenge 1

substantiv hokjønn

Opphav

i tydinga ‘taustropp, kjetting’ frå mellomnedertysk; i tydinga ‘strimmel’ av lang (2

Tyding og bruk

  1. lykkje, stropp av tau eller kjetting til å slå om gods som skal heisast opp
  2. strimmel, særleg av skinn eller hud
Artikkelside

lenge 2

adverb

Opphav

norrønt lengi, av lang

Tyding og bruk

(i) lang tid
Døme
  • vare lenge;
  • det er lenge å vente;
  • lenge før;
  • lenge etter;
  • dei har ikkje vore her på lenge;
  • for lenge sidan;
  • dei venta både lenge og vel

Faste uttrykk

  • ha lenge att/igjen
    ha lang tid att å leve
    • han har ikkje lenge att;
    • dei trudde dei hadde lenge igjen
  • langt om lenge
    etter lang tid;
    omsider
Artikkelside

melde 3

melda

verb

Opphav

frå lågtysk ‘forråde’

Tyding og bruk

  1. seie frå om ei ulovleg handling til styresmaktene, særleg politiet
    Døme
    • melde saka til lensmannen;
    • bli meld for ærekrenking
  2. gje til kjenne;
    gje beskjed om, varsle;
    kunngjere, rapportere
    Døme
    • kven kan eg melde?
    • melde brann;
    • melde forfall;
    • det er meldt regn;
    • avisene melder om nye kampar ved fronten;
    • har du noko nytt å melde ?
  3. Døme
    • kan du melde meg når du er komen heim?
  4. i kortspel: gje til kjenne (det spelet ein trur ein har kort til)
    Døme
    • melde to spar;
    • melde pass;
    • det er din tur til å melde
  5. gje ei (skriftleg) vurdering av;
    omtale offentleg
    Døme
    • melde nye bøker;
    • han melde plata i avisa

Faste uttrykk

  • med respekt å melde
    om eg så må seie;
    orsak uttrykket;
    sant å seie
    • dette er, med respekt å melde, berre tøv
  • melde frå
    varsle
    • dei melde frå om brannen
  • melde inn
    registrere som medlem
    • melde seg inn i eit lag;
    • dei melde klubben inn i forbundet
  • melde opp
    registrere for eksamen eller anna prøve
    • melde seg opp til eksamen;
    • det er trafikkskulane som melder opp elevar til oppkøyring
  • melde på
    registrere som deltakar
    • ho melde seg på franskurset;
    • skiforbundet har meldt han på til løpet
  • melde seg
    • (møte opp og) kunngjere at ein er interessert i eller klar til noko
      • melde seg i resepsjonen når ein kjem til legen;
      • melde seg til teneste;
      • det har meldt seg ni søkjarar
    • vise seg, kome
      • vanskane melder seg;
      • sjukdomen melde seg alt i barndomen
  • melde ut
    • seie opp medlemskap
      • ho melde seg ut av partiet;
      • dei vil melde landet ut av EU
    • ikkje lenger vere ein del av
      • du kan ikkje melde deg ut av samfunnet
Artikkelside

underbit

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det at tennene i underkjeven står lenger framme enn dei i overkjeven
Døme
  • ha underbit
Artikkelside

uminneleg

adjektiv

Opphav

truleg etter fransk immémorial

Tyding og bruk

som ligg langt tilbake i tid (lenger enn folk kan minnast)
Døme
  • det har vore slik i uminnelege tider
Artikkelside

trøyste 1

trøysta

verb

Opphav

norrønt treysta, jamfør traust; same opphav som trøyste (2

Tyding og bruk

ha mot eller styrke til;
Døme
  • ikkje trøyste å gå lenger;
  • ikkje trøyste seg til å fare
Artikkelside

søre

adjektiv

Opphav

jamfør synst; samanheng med sør (2

Tyding og bruk

som er lenger eller lengst sør (2;
som er i sør (1;
motsett nordre
Døme
  • den søre vegen er kortast;
  • søre delen av marka
Artikkelside
Side 1 av 19