Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
351 treff

Bokmålsordboka 171 oppslagsord

lenger

adverb

Betydning og bruk

  1. komparativ av langt; med større avstand;
    jamfør lengre
    Eksempel
    • litt lenger bak;
    • lenger borte;
    • lenger til høyre;
    • lenger til venstre
  2. komparativ av lenge (2; utover i tid fra et visst tidspunkt
    Eksempel
    • bli lenger!
    • jeg vil ikke være her lenger;
    • det er ikke lenger siden enn i går at jeg traff henne;
    • jeg er ikke redd lenger
Artikkelside

langt

adverb

Opphav

av lang

Betydning og bruk

  1. med stor avstand;
    fjernt
    Eksempel
    • langt unna;
    • langt av gårde;
    • gå langt og lenger enn langt;
    • være i slekt langt ute;
    • det er ikke så langt dit;
    • målet er å komme lengst mulig
  2. brukt i uttrykk for motsetning
    Eksempel
    • det blir noe langt annet
  3. med stor tidsavstand;
    framskreden i tid
    Eksempel
    • langt på kveld;
    • være langt opp i årene;
    • det er langt fram til resultatet foreligger;
    • det ligger nok lenger fram i tid
  4. brukt forsterkende: mye, i stor grad
    Eksempel
    • det går langt bedre enn vi hadde trodd;
    • det var langt mer arbeid enn vi hadde beregnet;
    • langt de fleste ville være med

Faste uttrykk

  • drive det for langt
    gå over grensen for det som passer seg
  • gå for langt
    gå for vidt;
    overdrive
    • nei, nå går du for langt!
  • i det lengste
    så lenge som mulig
  • langt om lenge
    etter lang tid;
    omsider
  • langt på vei
    i stor grad
    • jeg er langt på vei enig med dem
  • på langt nær
    slett ikke;
    på ingen måte
    • planen er på langt nær oppfylt ennå;
    • jeg er ikke på langt nær ferdig
  • se langt etter
    lengte etter uten å kunne få
    • du kan nok se langt etter den jobben
  • sitte langt inne
    være vanskelig å oppnå
    • seieren satt langt inne
  • så langt råd er
    i den grad det er mulig
  • være like langt
    være tilbake til utgangspunktet
Artikkelside

lenge 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk ‘taustropp’

Betydning og bruk

grov kjetting som brukes som losse- og lasteredskap
Artikkelside

lenge 2

adverb

Opphav

norrønt lengi, av lang

Betydning og bruk

(i) lang tid
Eksempel
  • det ble lenge å vente;
  • vi blir ikke lenge;
  • hvor lenge har du igjen av studiene?
  • lenge før noe;
  • lenge etter noe;
  • en slik gutt skal en lete lenge etter;
  • det er ikke lenge til jul

Faste uttrykk

  • ha lenge igjen
    ha lang tid igjen å leve
    • han har ikke lenge igjen
  • langt om lenge
    etter lang tid;
    omsider
Artikkelside

videre

adjektiv

Opphav

komparativ av vid

Betydning og bruk

  1. lenger fram;
    ytterligere
    Eksempel
    • vedta noe uten videre diskusjon;
    • jeg har ikke noe videre lyst
  2. brukt som adverb: lenger;
    i samme retning;
    på samme måte
    Eksempel
    • reise videre;
    • la saken gå videre til neste instans;
    • videre må en være klar over at ...

Faste uttrykk

  • inntil videre
    til så lenge, foreløpig
  • og så videre
    brukt sist i en oppramsing for å vise til mer av det samme eller noe som ligner;
    forkortet osv.
  • uten videre
    uten å betenke seg;
    straks
Artikkelside

jo 2

adverb

Betydning og bruk

brukt trykklett: da (vel), nå, nok, som kjent;
jamfør dess (2
Eksempel
  • det er jo bare tull;
  • det er jo slik det er;
  • det skulle jo bare mangle;
  • det er jo det jeg sier;
  • det er jo nettopp det du har gjort;
  • der kommer de alt, jo;
  • hun er jo over 70 år;
  • de er jo så snille

Faste uttrykk

  • jo før, jo heller
    så snart som mulig
  • jo … dess …
    • brukt ved sammenstilling av to komparativer
      • jo raskere, dess lettere
    • brukt som subjunksjon ved sammenstilling av to komparativer
      • jo mer hun spurte, dess mer usikker ble han
  • jo … desto …
    brukt ved sammenstilling av to komparativer
    • jo mer, desto bedre;
    • jo lenger du venter, desto verre blir det
  • jo … jo …
    • brukt ved sammenstilling av to komparativer
      • jo enklere, jo bedre
    • brukt som subjunksjon ved sammenstilling av to komparativer
      • jo mer som betales nå, jo mindre blir sluttregningen
Artikkelside

vokse 2

verb

Opphav

norrønt vaxa

Betydning og bruk

  1. tilta i størrelse, omfang;
    utvikle seg
    Eksempel
    • jenta har vokst 10 cm på ett år;
    • lammene vokser og trives;
    • kjøpe klær til å vokse i;
    • arbeidet vokste ham over hodet;
    • vokse seg sterk, frisk;
    • vokse av seg sykdommen, unotene;
    • barna vokste fra klærne sine;
    • det vokste fram et nytt skudd;
    • vokse opp i et godt hjem;
    • grenene har vokst sammen;
    • neglen vokser ut igjen
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • voksende måne
  2. øke i mengde, tall, styrke
    Eksempel
    • elva vokser;
    • medlemstallet vokser
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • voksende harme, motvilje, uro
  3. gro;
    finnes på et sted
    Eksempel
    • gulrota vokser best i sandjord;
    • eika vokser ikke nordafjells;
    • gode pedagoger vokser ikke på trær

Faste uttrykk

  • ikke vokse på trær
    være sjelden, være langt imellom
  • vokse fra hverandre
    utvikle seg i hver sin retning
  • vokse fra seg
    ikke bli høyere eller større;
    ikke vokse lenger
  • vokse med oppgaven
    bli dyktigere etterhvert som oppgavene blir vanskeligere
    • studentene vokste med oppgavene
  • vokse til
    • om person: bli eldre;
      bli større
      • ungene vokser til
    • bli dekket med vegetasjon;
      gro igjen/til
Artikkelside

venn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vinr; beslektet med latin venus ‘skjønnhet’, jamfør Venus romersk kjærlighetsgudinne

Betydning og bruk

  1. person en har et nært forhold til, kamerat
    Eksempel
    • skille mellom venn og fiende;
    • jeg er ikke venner med deg lenger;
    • bli venner igjen etter en krangel;
    • gjøre seg til venns med en;
    • være god venn med en;
    • ha mange venner;
    • en god venn av meg;
    • barndomsvenn, omgangsvenn
    • ved tiltale:
      • den går ikke, vennen min;
      • god dag, gamle venn!
    • om dyr og lignende:
      • katt og hund kan være gode venner
  2. Eksempel
    • få seg en ny venn
  3. særlig i religiøst språk: medlem av visse kristne trossamfunn
    Eksempel
    • Hauges venner;
    • frie venner;
    • pinsevenn
  4. litt. elsker (1), dyrker
    Eksempel
    • en sann venn av gode historier;
    • barnevenn, bokvenn, dyrevenn
Artikkelside

vater

substantiv intetkjønn

Opphav

kortform av vaterpass

Betydning og bruk

  1. instrument som viser om en flate er vannrett (2 (eller loddrett (1));
  2. vannrett stilling

Faste uttrykk

  • i vater
    • i vannrett (2 stilling
      • passe på at gulvet blir i vater
    • i (mental) balanse
      • hun følte seg ikke helt i vater
  • ute av vater
    • ikke lenger i vannrett (2 stilling
      • taket er ute av vater
    • i (mental) ubalanse
      • mannen framsto helt ute av vater da ambulansen kom;
      • verden oppleves litt ute av vater for tiden
Artikkelside

utgå

verb

Betydning og bruk

  1. ikke være med, falle ut
    Eksempel
    • siste nummer i forestillingen utgikk på grunn av sykdomsforfall
  2. som adjektiv i perfektum partisipp:
    Eksempel
    • utgåtte sko – utslitte
  3. særlig i perfektum partisipp: gå ut, komme fra
    Eksempel
    • være utgått fra arbeiderbevegelsen;
    • det utgikk et bud fra keiser Augustus – Luk 2,1, gammel oversettelse

Faste uttrykk

  • utgått vare
    vare som ikke lenger produseres eller er i handelen
Artikkelside

Nynorskordboka 180 oppslagsord

lenger

adverb

Tyding og bruk

  1. komparativ av langt; med større avstand;
    jamfør lengre
    Døme
    • lenger bak i køen;
    • den nye traséen er 25 meter lenger vest
  2. komparativ av lenge (2; utover i tid frå eit visst tidspunkt;
    ikkje meir
    Døme
    • vente lenger enn andre;
    • eg er ikkje redd lenger
Artikkelside

lengje 2, lenge 3

lengja, lenga

verb

Opphav

norrønt lengja; av lang (2

Tyding og bruk

gjere lang eller lengre;
forlengje
Døme
  • lengje ein veg;
  • lengje ein frist
Artikkelside

langt

adverb

Opphav

av lang (2

Tyding og bruk

  1. med stor avstand;
    fjernt
    Døme
    • langt unna;
    • gå langt og lenger enn langt;
    • det er ikkje så langt dit;
    • det var langt mellom dei interessante innslaga;
    • vere i slekt langt ute;
    • eg har ikkje tenkt så langt;
    • målet er å kome lengst mogleg
  2. brukt i uttrykk for motsetning
    Døme
    • det blir noko langt anna
  3. med stor tidsavstand;
    framskriden i tid
    Døme
    • langt på dag;
    • langt opp i åra;
    • det er langt fram til vi er ferdige;
    • det ligg nok lenger fram i tida
  4. brukt forsterkande: mykje, i stor grad
    Døme
    • det går langt betre enn vi trudde;
    • det var langt vanskelegare enn vi hadde venta;
    • langt dei fleste var positive til innlegget

Faste uttrykk

  • drive det for langt
    gå over grensa for kva som høver seg
  • gå for langt
    gå for vidt;
    overdrive
    • nei, no går det for langt!
  • i det lengste
    så lenge som mogleg
  • langt om lenge
    etter lang tid;
    omsider
  • langt på veg
    i stor grad
    • dei er langt på veg samde om ei avtale
  • på langt nær
    slett ikkje;
    på ingen måte
    • planen er på langt nær oppfylt enno;
    • dei er ikkje på langt nær klare til å dra
  • sitje langt inne
    vere vanskeleg å oppnå
    • sigeren sat langt inne
  • sjå langt etter
    lengte etter utan å kunne få
    • eg kan nok sjå langt etter den skuleplassen
  • så langt råd er
    i den grad det er mogleg
  • vere like langt
    vere tilbake til utgangspunktet
    • da er vi like langt
Artikkelside

lengje 1, lenge 1

substantiv hokjønn

Opphav

i tydinga ‘taustropp, kjetting’ frå mellomnedertysk; i tydinga ‘strimmel’ av lang (2

Tyding og bruk

  1. lykkje, stropp av tau eller kjetting til å slå om gods som skal heisast opp
  2. strimmel, særleg av skinn eller hud
Artikkelside

lenge 2

adverb

Opphav

norrønt lengi, av lang

Tyding og bruk

(i) lang tid
Døme
  • vare lenge;
  • det er lenge å vente;
  • lenge før;
  • lenge etter;
  • dei har ikkje vore her på lenge;
  • for lenge sidan;
  • dei venta både lenge og vel

Faste uttrykk

  • ha lenge att/igjen
    ha lang tid att å leve
    • han har ikkje lenge att;
    • dei trudde dei hadde lenge igjen
  • langt om lenge
    etter lang tid;
    omsider
Artikkelside

utgått

adjektiv

Opphav

av gå (1 og ut

Tyding og bruk

  1. som ikkje lenger er gyldig
    • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
      • ein utgått frist;
      • redusert pris på utgåtte varer
    • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
      • billetten er utgått;
      • varene er utgått av handelen
Artikkelside

opptatt

adjektiv

Opphav

av oppta

Tyding og bruk

  1. som er i arbeid;
    travel;
    • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
      • ei opptatt kvinne;
      • dei opptatte mennene
    • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
      • ho sa ho vart opptatt heile dagen;
      • dei er ikkje lenger så opptatt
  2. ikkje ledig;
    fullsett, fylt;
    • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
      • ein opptatt plass;
      • på dei opptatte plassane sit det barn
    • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
      • denne plassen er opptatt;
      • alle plassane vart opptatt

Faste uttrykk

  • vere opptatt av
    interessere seg for;
    vere engasjert i
    • dei er opptatt av litteratur
  • vere opptatt med
    vere sysselsett med
    • vi var opptatt med andre ting
Artikkelside

vidare

adjektiv

Opphav

komparativ av vid (2

Tyding og bruk

  1. som følgjer;
    Døme
    • det vidare arbeidet;
    • ein vidare innsats
  2. brukt som adverb: lenger;
    i same lei;
    på same måte
    Døme
    • reise vidare;
    • la søknaden gå vidare til neste kontor
  3. i faste uttrykk

Faste uttrykk

  • inntil vidare
    på ubestemt tid
  • og så vidare
    brukt sist i ei oppramsing for å vise til meir av det same eller noko som liknar;
    og så bortetter;
    forkorta osv.
  • utan vidare
    utan betre grunn
Artikkelside

vater

substantiv inkjekjønn

Opphav

kortform av vaterpass

Tyding og bruk

  1. instrument som syner om ei flate er vassrett (2 (eller loddrett (1));
  2. vassrett stilling

Faste uttrykk

  • i vater
    • i vassrett (2 stilling
      • montere taket heilt i vater
    • i (mental) balanse
      • han trong måndagen for å kome seg i vater etter helga
  • ute av vater
    • ikkje lenger i vassrett (2 stilling
      • benken er litt ute av vater
    • i (mental) ubalanse
      • han var heilt ute av vater da kona drog
Artikkelside

utom

preposisjon

Tyding og bruk

  1. til eller på utsida av;
    Døme
    • gå, stå utom veggen, døra;
    • dette er utom alle reglar;
    • noko utom det vanlege;
    • stå utom
  2. lenger ut(e) enn
    Døme
    • bu utom elva
  3. ut forbi
    Døme
    • segle utom neset

Faste uttrykk

  • utom seg
    freidig, pågåande (til å snu seg og sko seg)
Artikkelside
Side 1 av 18