Avansert søk

75 treff

Bokmålsordboka 32 oppslagsord

lem 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hlemmr

Betydning og bruk

  1. plate til å lukke for en åpning i gulv, tak eller vegg;
  2. Eksempel
    • sove på lemmen

lem 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt limr

Betydning og bruk

  1. bevegelig kroppsdel, særlig om arm og bein
    Eksempel
    • det verker i alle lemmene;
    • berge liv og lemmer
  2. Eksempel
    • det mannlige lem

lemme

verb

Opphav

norrønt lima; av lem (2

Faste uttrykk

  • lemme opp
    dele opp et slaktet dyr;
    partere

skjærstokk

substantiv hankjønn

Opphav

av nederlandsk scheerstok

Betydning og bruk

om eldre forhold: løs bjelke eller stokk på tvers i lasteromsluke på fartøy, brukt som underlag for lem (1, 1)

fallem, fall-lem

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør lem (1

Betydning og bruk

luke 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. lem, liten dør til å stenge en åpning med;
    lem til å dekke lasterom med
    Eksempel
    • mannskapet tok av lukene
  2. åpning, glugge i en vegg, et skipsdekk eller lignende
    Eksempel
    • sitte i luka på postkontoret;
    • skalke lukene
  3. lasterom på skip
    Eksempel
    • skipet har fem luker, to akterut og tre forut
  4. lomme (2), mellomrom, tomrom, for eksempel mellom spillere på en fotballbane
    Eksempel
    • parkere i en luke;
    • det oppstod farlige luker i forsvaret;
    • det ble en luke på ti meter mellom teten og hovedfeltet

Faste uttrykk

  • luft i luka
    liv og røre

innunder

preposisjon

Betydning og bruk

  1. (inn) under;
    bort under
    Eksempel
    • komme innunder traktoren og bli skadet
    • brukt som adverb:
      • kom innunder så du ikke blir våt
  2. (inne) under;
    borte under
    Eksempel
    • gjemme seg innunder en lem;
    • innunder trærne var det skygge
  3. like før
    Eksempel
    • innunder jul slo været om

kolon

substantiv intetkjønn

Opphav

fra gresk ‘ledd, lem’

Betydning og bruk

skilletegn (:) som særlig brukes foran direkte tale og oppregning

lemleste

verb

Opphav

jamfør dansk læste og norrønt lesta ‘skade’, av lem (2 og gammeldansk læste ‘skade’; sisteleddet av last (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • bli lemlestet i en ulykke

lee

verb

Opphav

av ledd opprinnelig ‘bevege et ledd eller lem’

Betydning og bruk

røre på, bevege (særlig lem eller ledd)
Eksempel
  • kan du lee på ørene?
  • hun leet på seg

Faste uttrykk

Nynorskordboka 43 oppslagsord

lem 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hlemmr

Tyding og bruk

  1. stengsel for opning i golv, tak eller vegg;
    Døme
    • setje lemmar for vindauga
  2. Døme
    • sove på lemmen
  3. galleri i ei kyrkje

lem 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt limr

Tyding og bruk

  1. rørleg kroppsdel, særleg om arm og fot
    Døme
    • verkje i alle lemene;
    • berge liv og lemer
  2. Døme
    • den mannlege lemen

leme, lemme 1

lema, lemma

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt lima; av lem (2

Faste uttrykk

  • leme sund
    dele opp eit slakta dyr;
    partere

lemje

lemja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt lemja av lami; jamfør lam (2

Tyding og bruk

  1. slå, banke

lamme 1, lemme 2

lamma, lemma

verb

Opphav

norrønt lemba; av lam (1

Tyding og bruk

om søye: få lam

skjærstokk

substantiv hankjønn

Opphav

av nederlandsk scheerstok

Tyding og bruk

om eldre forhold: bjelke eller stokk på tvers i lasteromsluke på fartøy, brukt som underlag for lem (1, 1)

røre 2

røra

verb

Opphav

norrønt hrǿra

Tyding og bruk

  1. lede, rikke (særleg lem)
    Døme
    • han kunne ikkje røre beina;
    • ho torde ikkje røre ein finger
  2. blande masse eller væske med sleiv, tvore eller liknande
    Døme
    • røre i gryta;
    • rør saman egg og sukker;
    • han rørte smøret inn i deigen
  3. blande bær og sukker saman
    Døme
    • far rører blåbær som vi kan ha til pannekakene;
    • skal vi lage syltetøy eller skal vi berre røre jordbæra?
    1. brukt som adjektiv:
      • pannekaker med rørte blåbær
  4. ta på;
    kome borti
    Døme
    • røre ved noko;
    • ikkje rør kniven!
    • han rørte ikkje maten
  5. ha med å gjere
    Døme
    • pengane i banken skal vi ikkje røre;
    • ho rører ikkje alkohol
  6. tale utan eigenleg meining;
    tulle, tøyse, vase
    Døme
    • kva er det du rører om?
    • han rørte mykje i fylla
  7. gjere inntrykk på;
    jamfør rørt
    Døme
    • bli rørt til tårer;
    • forteljinga rørte oss

Faste uttrykk

  • røre opp
    • skiple, uroe
      • han ville ikkje røre opp i den gamle saka;
      • diskusjonen har rørt opp mykje gammal usemje
    • rote opp frå grunnen av;
      kvervle opp
      • han rørte opp botnfallet
  • røre på seg
    • lede på seg;
      mosjonere
      • vi burde røre på oss meir
    • ta til å gjere seg gjeldande
      • opposisjonen har begynt å røre på seg
  • røre seg
    • flytte seg, lede seg
      • leppene dine rører seg medan du les;
      • ungane fekk røre seg rundt i klasserommet;
      • teksten rører seg mellom notid og framtid
    • skje, hende
      • ho skriv om det som rører seg i tida;
      • kva rører seg i hovudet ditt?
  • røre ved
    • ta bort i
    • kome inn på;
      nemne
      • debatten rørte ved fleire viktige tema
    • gjere kjenslemessig inntrykk på;
      bevege (2)
      • hendinga rørte ved noko i alle

fallem, fall-lem

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør lem (1

Tyding og bruk

luke 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. lem, lita dør til å stengje ei opning med
  2. opning, glugge i ein vegg, eit skipsdekk og liknande
    Døme
    • sitje i luka på postkontoret;
    • skalke lukene
  3. Døme
    • parkere i ei luke;
    • løparen fekk ei luke til resten av feltet

Faste uttrykk

  • luft i luka
    liv og røre

kolon

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå gresk ‘ledd, lem’

Tyding og bruk

skiljeteikn (:) som særleg blir brukt framfor direkte tale og opprekning