Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
24 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

lekk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hlekkr

Betydning og bruk

ledd, del i en kjede eller en lenke
Artikkelside

lekk 2

substantiv hankjønn

Opphav

av lekk (3

Betydning og bruk

åpning, hull som det lekker fra eller gjennom;
lekkasje, utetthet
Eksempel
  • finne lekken i skuta
Artikkelside

lekk 3

adjektiv

Opphav

norrønt lekr, jamfør lavtysk leck; av lekke

Betydning og bruk

som lekker, som er utett
Eksempel
  • gummislangen er lekk;
  • begge bøttene er lekk;
  • skipene sprang lekk
Artikkelside

lekke

verb

Opphav

norrønt leka; trolig fra lavtysk lecken

Betydning og bruk

  1. renne, dryppe, sive ut gjennom mindre åpning
    Eksempel
    • lufta lekket ut av ballongen;
    • det lekker gass fra røret
  2. i overført betydning: bli kjent
    Eksempel
    • hemmeligheten lekket ut
  3. være utett, ha sprekker eller hull
    Eksempel
    • taket lekker;
    • spannet lekker;
    • lekke som en sil
  4. i overført betydning: røpe noe for noen
    Eksempel
    • enkeltpersoner og bedrifter har lekket strategisk kunnskap og utstyr til Øst-Europa
Artikkelside

tett

adjektiv

Opphav

norrønt þéttr

Betydning og bruk

  1. som ikke har hull, åpninger eller lignende;
    motsatt lekk (3
    Eksempel
    • en tett beholder;
    • tønna er tett
  2. som har tetnet;
    tilstoppet
    Eksempel
    • være tett i nesen;
    • vasken er tett
  3. som er dekket eller fylt av enkeltdeler eller -individer i stort antall med små mellomrom
    Eksempel
    • tett skog;
    • en tett hekk;
    • garn med tette masker
  4. sammentrengt, konsentrert;
    kompakt
    Eksempel
    • tett skydekke;
    • tett luft;
    • tett trafikk;
    • det er tett med folk
    • brukt som adverb:
      • det snødde tett;
      • et tett befolket område;
      • tett opp til virkeligheten
  5. om forhold mellom mennesker: nær, fortrolig
    Eksempel
    • tett samarbeid;
    • være i tett dialog;
    • naboskapet blir kanskje i tetteste laget
    • brukt som adverb:
      • arbeide tettere sammen
  6. fast bygd;
    fyldig, solid
    Eksempel
    • en tett og kraftig kar
  7. som har vanskeligheter med å forstå eller oppfatte ting;
    dum, treg
    Eksempel
    • være litt tett
  8. som foregår med korte mellomrom
    Eksempel
    • tette togavganger;
    • i tett rekkefølge
    • brukt som adverb:
      • bilene kjører tett;
      • drikke tett
  9. brukt som adverb: nært, uten mellomrom
    Eksempel
    • danse tett sammen;
    • slutte tett inntil;
    • være tett på;
    • bo tett ved stasjonen;
    • tett opp til virkeligheten;
    • tett etter krigen

Faste uttrykk

  • holde tett
    ikke røpe eller si noe
  • komme tett på
    komme nær;
    bli godt kjent med
    • tv-programmet kommer tett på kunstneren
  • tett i nøtta
    dum
  • tett i tett
    i tallrik menge med små mellomrom
    • husene lå tett i tett
Artikkelside

synke

verb

Opphav

samme opprinnelse som søkke (2

Betydning og bruk

  1. sige eller gli nedover;
    Eksempel
    • hjulene sank ned i søla;
    • grumset synker til bunns;
    • synke dypt ned i sofaen;
    • båten sprang lekk og sank
  2. bli lavere
    Eksempel
    • priser og lønninger sank;
    • nivået har sunket betraktelig;
    • temperaturen synker;
    • sangen steg og sank
    • brukt som adjektiv:
      • synkende temperaturer
  3. Eksempel
    • synke sammen;
    • synke i kne;
    • byggverket sank i grus
  4. fortape seg
    Eksempel
    • synke i drømmer
  5. Eksempel
    • synke maten

Faste uttrykk

  • være som sunket i jorda
    være sporløst borte
    • den hovedmistenkte er som sunket i jorda
Artikkelside

springe

verb

Opphav

norrønt springa

Betydning og bruk

  1. bevege seg raskt framover på føttene;
    Eksempel
    • springe om kapp;
    • springe etter noen;
    • springe opp bakkene;
    • han springer fra de andre
  2. endre eller flytte seg raskt;
    hoppe, sprette
    Eksempel
    • springe ut av bilen;
    • springe over noe;
    • prisene sprang i været
    • brukt som adjektiv:
      • et springende foredrag
  3. fyke, sprette
    Eksempel
    • øynene sprang nesten ut av hodet på dem;
    • døra sprang opp
  4. åpne seg, folde seg ut
    Eksempel
    • springe ut i full blomst;
    • springe i øynene
  5. eksplodere, sprekke
    Eksempel
    • brua sprang i lufta;
    • båten sprang lekk;
    • et blodkar har sprunget

Faste uttrykk

  • det springende punkt
    kjernen i en sak;
    det avgjørende
  • la bomben springe
    avsløre en sensasjonell nyhet
    • hun lot bomben springe og fortalte om fortiden sin
  • springe fram
    stikke ut;
    vise seg
    • hvitveisen springer fram om våren
  • springe i lufta
    eksplodere
  • springe i øynene
    være lett å legge merke til
    • en løsning som umiddelbart springer i øynene;
    • språket i romanen springer oss i øynene
  • springe skoene av seg
    skynde seg
  • springe ut av
    ha sitt grunnlag i
    • mykje av kriminaliteten spring ut av naud
Artikkelside

gissen

adjektiv

Opphav

beslektet med gammelfrisisk gest ‘tørr, kald’

Betydning og bruk

Eksempel
  • en gissen båt;
  • et gissent og kaldt hus
Artikkelside

utett

adjektiv

Betydning og bruk

ikke tett, lekk
Eksempel
  • taket, båten er utett
Artikkelside

gasstank

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tank for oppbevaring av gass (2)
Eksempel
  • en lekk gasstank forårsaket brann
Artikkelside

Nynorskordboka 12 oppslagsord

lekk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hlekkr; jamfør lekkje (1

Tyding og bruk

  1. kvar einskild del til dømes i ei lekkje eller kjede
  2. Døme
    • ein lekk i ein plan
Artikkelside

lek 2, lekk 2

substantiv hankjønn

Opphav

av lek (3

Tyding og bruk

opning eller hol der til dømes vatn slepp gjennom
Døme
  • ein lek på ei skute
Artikkelside

lek 3, lekk 3

adjektiv

Opphav

norrønt lekr, jamfør lågtysk leck; av leke (3

Tyding og bruk

som lek, som er utett
Døme
  • bytta er lek;
  • gummislangen er lek;
  • båten sprang lek
Artikkelside

lekkje 2, lekke 2

lekkja, lekka

verb

Opphav

av lekkje (1

Tyding og bruk

binde, feste med lekkje (1
Døme
  • lekkje fast;
  • lekkje i hop
Artikkelside

ledd

substantiv inkjekjønn

led 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt liðr

Tyding og bruk

  1. samband mellom to eller fleire knoklar i kroppen på menneske og andre ryggradsdyr
    Døme
    • det ytste leddet på langfingeren
  2. rørleg kroppsdel som grensar opp til eit ledd (1)
    Døme
    • klemme ytste leddet på litlefingeren
  3. i zoologi: samband mellom segment i kroppen hos visse lågareståande dyr
  4. i zoologi: segment som grensar opp til eit ledd (3)
  5. i botanikk: kne (4)
  6. i botanikk: stykke av stengel mellom kne (4)
  7. rørleg del av ein maskin eller liknande
  8. einskild del i ein heilskap;
    Døme
    • ledd i ei kjede;
    • praksisperioden er eit viktig ledd i utdanninga
  9. i jus: avsnitt i ein lovtekst
    Døme
    • paragraf 17, 2. leddet
  10. Døme
    • gå i arv gjennom fleire ledd;
    • tremenningar er skylde i tredje leddet

Faste uttrykk

  • ut av ledd
    om kroppsdel: i galen stode
Artikkelside

lekkje 1, lekke 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør norrønt hlekkir, av hlekkr ‘lekk’

Tyding og bruk

  1. band, kjede av (metall)ringar eller liknande som heng fast i kvarandre;
    Døme
    • lekkja til eit armbandsur
  2. òg i overført tyding: noko som hindrar eller avgrensar nokon;

Faste uttrykk

  • bryte lekkjene
    frigjere seg
  • leggje i lekkjer
Artikkelside

etterlekk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

siste lekk (1, 2) i ei samansetjing;
til skilnad frå førelekk og førstelekk
Døme
  • etterlekken i eit samansett substantiv
Artikkelside

ause 2

ausa

verb

Opphav

norrønt ausa

Tyding og bruk

  1. ta opp væske eller laus masse med ei ause (1, 1) eller liknande
    Døme
    • ause or ei gryte;
    • ause opp suppe;
    • ause vatn over hovudet til dåpsbarnet;
    • ause tom ei tønne
  2. tømme (særleg for vatn);
    Døme
    • ause båten;
    • båten var lekk, så dei måtte til å ause
  3. Døme
    • regnet auste ned
  4. i overført tyding: kome med ein flaum av ord (i kjensleutbrot)
    Døme
    • ause frustrasjonen av seg
  5. i overført tyding: ta for seg;
    gjere seg nytte av (noko som finst i store mengder);
    bruke
    Døme
    • ause ut pengar;
    • ha rike kjelder å ause av;
    • ause på med ny kunnskap
Artikkelside

linke

linka

verb

Opphav

samanheng med lekk (1; opphavleg ‘bøye’

Tyding og bruk

gjere slenger eller bøyingar med kroppen;
Døme
  • linke på seg
Artikkelside

bindelekk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Artikkelside
Side 1 av 2