Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
873 treff

Bokmålsordboka 411 oppslagsord

langt

adverb

Opphav

av lang

Betydning og bruk

  1. med stor avstand;
    fjernt
    Eksempel
    • langt unna;
    • langt av gårde;
    • gå langt og lenger enn langt;
    • være i slekt langt ute;
    • det er ikke så langt dit;
    • målet er å komme lengst mulig
  2. brukt i uttrykk for motsetning
    Eksempel
    • det blir noe langt annet
  3. med stor tidsavstand;
    framskreden i tid
    Eksempel
    • langt på kveld;
    • være langt opp i årene;
    • det er langt fram til resultatet foreligger;
    • det ligger nok lenger fram i tid
  4. brukt forsterkende: mye, i stor grad
    Eksempel
    • det går langt bedre enn vi hadde trodd;
    • det var langt mer arbeid enn vi hadde beregnet;
    • langt de fleste ville være med

Faste uttrykk

  • drive det for langt
    gå over grensen for det som passer seg
  • gå for langt
    gå for vidt;
    overdrive
    • nei, nå går du for langt!
  • i det lengste
    så lenge som mulig
  • langt om lenge
    etter lang tid;
    omsider
  • langt på vei
    i stor grad
    • jeg er langt på vei enig med dem
  • på langt nær
    slett ikke;
    på ingen måte
    • planen er på langt nær oppfylt ennå;
    • jeg er ikke på langt nær ferdig
  • se langt etter
    lengte etter uten å kunne få
    • du kan nok se langt etter den jobben
  • sitte langt inne
    være vanskelig å oppnå
    • seieren satt langt inne
  • så langt råd er
    i den grad det er mulig
  • være like langt
    være tilbake til utgangspunktet
Artikkelside

lang

adjektiv

Opphav

norrønt langr

Betydning og bruk

  1. som har en viss lengde;
    som har forholdsvis stor lengde
    Eksempel
    • ha langt hår;
    • et langt tau;
    • ha lange bein;
    • legge ut på en lengre reise;
    • huset er 14 m langt;
    • gå med lange skritt
  2. om person: høy (2, 1)
    Eksempel
    • begge barna er lange og tynne;
    • hun er lengre enn jeg
  3. Eksempel
    • ha lange bukser;
    • hun går ofte i lang kjole
  4. som varer så eller så lenge, eller som kjennes langvarig
    Eksempel
    • en lang stund;
    • en fire timer lang operasjon

Faste uttrykk

  • bli lang i ansiktet
    vise tydelig at en blir skuffet eller svært overrasket
  • bli lang i maska
    vise tydelig at en blir skuffet, svært forundret eller lignende
  • dagen lang
    hele dagen
    • hun jobbet dagen lang for å bli ferdig til fristen
  • falle så lang en er
    falle med kroppen rett ut
    • han falt så lang han var
  • få lang nese
    bli narret
  • ha lang lunte
    • være rolig og tålmodig
    • være sen i oppfattelsen
  • ha lange fingrer
    være tyvaktig
  • i lange tider
    veldig lenge
    • hun har vært syk i lange tider
  • i lengre tid
    temmelig lenge
  • i lengste laget
    litt for lang(t)
    • filmen var i lengste laget
  • være snill som dagen er lang
    være veldig snill
Artikkelside

inderlig

adjektiv

Opphav

av dansk inderlig; jamfør norrønt innarliga ‘langt inne’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • et inderlig vennskap;
    • et inderlig ønske
  2. brukt som adverb: veldig;
    Eksempel
    • det vet du så inderlig godt;
    • nå er jeg så inderlig lei
Artikkelside

ytterlig

adverb

Opphav

beslektet med norrønt útarliga ‘langt ute’, trolig påvirket av lavtysk uterlich ‘ytterst, utetter’

Betydning og bruk

svært, i høy grad, ytterst
Eksempel
  • bli ytterlig forskrekket
Artikkelside

virkelighetsfjern

adjektiv

Betydning og bruk

som er langt fra realitetene;
urealistisk;
livsfjern
Eksempel
  • virkelighetsfjerne påstander;
  • forslaget framstår som fullstendig virkelighetsfjernt
Artikkelside

høytsvevende, høgtsvevende

adjektiv

Betydning og bruk

som er lite håndfast og langt fra den alminnelige virkeligheten;
Eksempel
  • høytsvevende samtaler
Artikkelside

ro seg ut

Betydning og bruk

begynne med noe som en ikke makter;
gå over streken;
Se: ro
Eksempel
  • snart hadde han rodd seg for langt ut i diskusjonen til å kunne snu;
  • de har rodd seg ut i noen håpløse forhandlinger
Artikkelside

ro 5

verb

Opphav

norrønt róa

Betydning og bruk

  1. drive fram et fartøy til vanns med årer;
    skysse eller frakte i robåt
    Eksempel
    • ro en båt;
    • ro over fjorden;
    • ro turister over vannet
  2. drive fiske med robåt eller annen fiskebåt
    Eksempel
    • han ror i Stamsund
  3. gjøre bevegelser som ligner på det å ro (5, 1)
    Eksempel
    • endene rodde ute på sundet;
    • en ørn rodde gjennom lufta
  4. prøve å snakke seg bort fra et ubehagelig tema;
    bortforklare
    Eksempel
    • politikerne rodde for harde livet

Faste uttrykk

  • ro fiske
    drive fiske med robåt
    • han likte best å ro fiske med faren
  • ro i land
    få i stand til slutt, etter en viss innsats
    • bedriften prøver å ro i land avtalen;
    • fotballaget rodde seieren trygt i land
  • ro seg i land
    komme seg ut av en knipe (ved å endre taktikk)
  • ro seg ut
    begynne med noe som en ikke makter;
    gå over streken
    • snart hadde han rodd seg for langt ut i diskusjonen til å kunne snu;
    • de har rodd seg ut i noen håpløse forhandlinger
  • ro seg ut av
    komme seg ut av en knipe (ved å endre taktikk)
    • de har lenge forsøkt å ro seg ut av problemene
Artikkelside

nær 1

adjektiv

Opphav

samme opprinnelse som nær (2

Betydning og bruk

  1. som er like ved;
    som ikke er langt borte
    Eksempel
    • de var nære naboer;
    • på nært hold;
    • i nær framtid
  2. Eksempel
    • en nær venn;
    • det er et nært forhold mellom dem;
    • han har nær kjennskap til saken
Artikkelside

bred, brei

adjektiv

Opphav

norrønt breiðr

Betydning og bruk

  1. med stor utstrekning på tvers av lengden eller høyden;
    motsatt smal, til forskjell fra lang og høy (2
    Eksempel
    • en bred gate;
    • være bred over skuldrene;
    • et bredt smil;
    • et rikt område med brede bygder
  2. med en nærmere angitt utstrekning, målt på tvers av lengden eller høyden
    Eksempel
    • huset er ti meter langt og fem meter bredt
  3. som omfatter mye eller mange;
    vidstrakt
    Eksempel
    • et bredt utvalg av matvarer;
    • bred enighet;
    • de brede lag av folket;
    • drøfte en sak på bredt grunnlag;
    • et bredt spekter av tiltak for å nå målene
  4. Eksempel
    • snakke bred østfolddialekt;
    • han snakket med bred amerikansk aksent
    • brukt som adverb:
      • snakke bredt

Faste uttrykk

  • de brede lag
    den store mengden av folk;
    massene;
    folk flest
    • i de brede lag av befolkningen
  • i det vide og det brede
    svært omstendelig
    • diskutere en sak i det vide og det brede
  • i sju lange og sju brede
    svært lenge;
    i det uendelige
    • vente på svar i sju lange og sju brede
  • vidt og bredt
    mange steder;
    overalt
    • hun har reist vidt og bredt
Artikkelside

Nynorskordboka 462 oppslagsord

langt

adverb

Opphav

av lang (2

Tyding og bruk

  1. med stor avstand;
    fjernt
    Døme
    • langt unna;
    • gå langt og lenger enn langt;
    • det er ikkje så langt dit;
    • det var langt mellom dei interessante innslaga;
    • vere i slekt langt ute;
    • eg har ikkje tenkt så langt;
    • målet er å kome lengst mogleg
  2. brukt i uttrykk for motsetning
    Døme
    • det blir noko langt anna
  3. med stor tidsavstand;
    framskriden i tid
    Døme
    • langt på dag;
    • langt opp i åra;
    • det er langt fram til vi er ferdige;
    • det ligg nok lenger fram i tida
  4. brukt forsterkande: mykje, i stor grad
    Døme
    • det går langt betre enn vi trudde;
    • det var langt vanskelegare enn vi hadde venta;
    • langt dei fleste var positive til innlegget

Faste uttrykk

  • drive det for langt
    gå over grensa for kva som høver seg
  • gå for langt
    gå for vidt;
    overdrive
    • nei, no går det for langt!
  • i det lengste
    så lenge som mogleg
  • langt om lenge
    etter lang tid;
    omsider
  • langt på veg
    i stor grad
    • dei er langt på veg samde om ei avtale
  • på langt nær
    slett ikkje;
    på ingen måte
    • planen er på langt nær oppfylt enno;
    • dei er ikkje på langt nær klare til å dra
  • sitje langt inne
    vere vanskeleg å oppnå
    • sigeren sat langt inne
  • sjå langt etter
    lengte etter utan å kunne få
    • eg kan nok sjå langt etter den skuleplassen
  • så langt råd er
    i den grad det er mogleg
  • vere like langt
    vere tilbake til utgangspunktet
    • da er vi like langt
Artikkelside

lang 2

adjektiv

Opphav

norrønt langr

Tyding og bruk

  1. som har ei viss lengd;
    som har etter måten stor lengd
    Døme
    • ha langt hår;
    • eit langt tau;
    • leggje ut på ei lengre reise;
    • huset er 14 m langt;
    • gå med lange steg
  2. om person: høg (1, 1)
    Døme
    • dei er begge lange og tynne;
    • han er lengre enn eg
  3. Døme
    • dei har lange bukser;
    • ho var kledd i ein lang, blå kjole
  4. som varer så eller så lenge, eller som kjennest langvarig
    Døme
    • ei lang stund;
    • ein fire timar lang operasjon

Faste uttrykk

  • bli lang i andletet
    få eit andletsuttrykk som syner vonbrot
  • bli lang i maska
    vise tydeleg at ein blir skuffa, svært forundra eller liknande
  • dagen lang
    heile dagen
    • ho jobba dagen lang for å bli ferdig til fristen
  • falle så lang ein er
    falle med kroppen rett ut
    • han fall så lang han var
  • få lang nase
    bli narra
  • ha lang lunte
    • vere roleg og tolmodig
    • vere sein til å oppfatte noko
  • ha lange fingrar
    vere tjuvaktig
  • i lange tider
    veldig lenge
    • ho har vore sjuk i lange tider
  • i lengre tid
    temmeleg lenge
  • i lengste laget
    litt for lang(t)
    • filmen var i lengste laget
  • vere snill som dagen er lang
    vere veldig snill
Artikkelside

nær 1

adjektiv

Opphav

same opphav som nær (2

Tyding og bruk

  1. som er like ved;
    som ikkje er langt unna
    Døme
    • dei var nære grannar;
    • på nært hald;
    • i nær framtid
  2. Døme
    • ein nær ven;
    • det er eit nært forhold mellom dei;
    • han har nær kjennskap til miljøet
Artikkelside

røyndomsfjern

adjektiv

Tyding og bruk

langt frå realitetane;
livsfjern, åndsfråverande, drøymande
Døme
  • ein røyndomsfjern draum;
  • politikken deira er for røyndomsfjern
Artikkelside

vinkel

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med vinke, opphavleg ‘bøying’

Tyding og bruk

  1. geometrisk figur som er avgrensa av to rette linjer frå same punktet;
    opning mellom to rette linjer som skjer kvarandre
  2. posisjon som ein ser eller gjer noko frå
    Døme
    • eit knallhardt skot frå skrå vinkel;
    • ta biletet frå ein annan vinkel
  3. i overført tyding: synsvinkel
    Døme
    • sjå noko frå ulike vinklar
  4. reiskap til å måle (rette) vinklar med
  5. kryss (1, 3) (i fotballmål)
    Døme
    • skotet gjekk heilt opp i vinkelen
  6. militær distinksjon (2) i form av ein omvend V
    Døme
    • ein korporal med to vinklar på jakka

Faste uttrykk

  • i vinkel
    med 90° vinkel mellom to delar i ein heilskap
    • dørkarmen er ikkje i vinkel;
    • stova er bygd i vinkel
  • klikke i vinkel
    miste fatninga;
    bli rasande;
    gå frå konsepta
  • konkav vinkel
    vinkel mindre enn 180°
  • konveks vinkel
    vinkel større enn 180°
  • like vinkel
    vinkel på 180° = rett linje
  • rett/bein vinkel
    vinkel på 90°
  • spiss vinkel
    • vinkel under 90°
    • i lagspel: utgangspunkt for spark, kast eller skot langt nede mot dødlinja på sida av målet
      • skyte ballen frå spiss vinkel
  • stump vinkel
    vinkel mellom 90° og 180°
Artikkelside

elde 1

substantiv hokjønn

Opphav

av dansk ælde, jamfør norrønt elli, samanheng med elde (4; eldre og alder

Tyding og bruk

høg alder;
langt tilvære;
Døme
  • bli krokete av elde;
  • papiret er gult av elde
Artikkelside

dans på roser

Tyding og bruk

enkel eller sorglaus affære;
Sjå: dans, rose
Døme
  • livet er ingen dans på roser;
  • å velje dette yrket er langt ifrå ein dans på roser;
  • reint økonomisk er det ingen dans på roser
Artikkelside

ro seg ut

Tyding og bruk

gje seg i kast med noko som ein ikkje maktar;
gå over streken;
Sjå: ro
Døme
  • dei har rodd seg for langt ut i eit område som dei ikkje har kompetanse på;
  • ro seg ut i ein håplaus diskusjon
Artikkelside

rose 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt rós(a); frå latin

Tyding og bruk

  1. plante av slekta Rosa i rosefamilien
  2. blomster av rose (1, 1)
    Døme
    • ein bukett med raude roser
  3. plante som minner om rose (1, 1), men som høyrer til ein annan plantefamilie
  4. noko som liknar på ei rose (1, 1)
    Døme
    • ha roser i kinna etter å ha vore ute i kulda
  5. figur eller ornament som liknar blomstrar eller blad
    Døme
    • like å brodere eller måle roser

Faste uttrykk

  • brann i rosenes leir
    stort oppstyr der det elles er idyllisk og fredeleg
    • prøve å unngå at det skal bli brann i rosenes leir
  • dans på roser
    enkel eller sorglaus affære
    • livet er ingen dans på roser;
    • å velje dette yrket er langt ifrå ein dans på roser;
    • reint økonomisk er det ingen dans på roser
  • strø roser på nokons veg
    gjere livet triveleg og enkelt for nokon
Artikkelside

ro 5

verb

Opphav

norrønt róa

Tyding og bruk

  1. drive fram eit fartøy i vatn med bruk av årer;
    skysse eller frakte i robåt
    Døme
    • ro båten i land;
    • ro over fjorden;
    • ro folk ut til øya
  2. vere på fiske med robåt eller annan fiskebåt
    Døme
    • sonen ror i Stamsund
  3. gjere rørsler som liknar på det å ro (5, 1)
    Døme
    • endene rodde ute på sundet;
    • ørna rodde gjennom lufta
  4. prøve å snakke seg vekk frå eit utriveleg emne;
    bortforklare
    Døme
    • politikarane ror for harde livet

Faste uttrykk

  • ro fiske
    drive fiske med robåt
    • han har rodd fiske i årevis
  • ro i land
    få i stand til slutt, etter ein viss innsats
    • handballaget rodde i land ein velfortent siger;
    • dei rodde arrangementet trygt i land
  • ro seg i land
    kome seg ut av ein floke (ved å endre taktikk)
  • ro seg ut
    gje seg i kast med noko som ein ikkje maktar;
    gå over streken
    • dei har rodd seg for langt ut i eit område som dei ikkje har kompetanse på;
    • ro seg ut i ein håplaus diskusjon
  • ro seg ut av
    kome seg ut av ein floke (ved å endre taktikk)
    • forsøke å ro seg ut av dei vanskelege diskusjonane
Artikkelside