Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
7 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

kvitter

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør norrønt kvittr ‘rykte’; av kvitre

Betydning og bruk

sang fra småfugler;
fuglekvitring
Artikkelside

kvitte

verb

Opphav

norrønt kvitta; av kvitt (2

Faste uttrykk

  • kvitte seg med noe
    skille seg av med, gi fra seg
    • vi kvitter oss med gammelt skrot;
    • han har kvittet seg med aksjene
Artikkelside

kvittere

verb

Opphav

gjennom lavtysk, fra middelalderlatin, opprinnelig av latin quietus ‘rolig’; jamfør kvitt (2

Betydning og bruk

  1. gi skriftlig bevis for at noe er betalt eller mottatt
    Eksempel
    • kvittere for varene
  2. gjøre gjengjeld
    Eksempel
    • kvittere for en uforskammethet med en ørefik;
    • hun kvitterte for applausen med et ekstranummer

Faste uttrykk

  • kvittere ut
    • få levert mot kvittering
      • kvittere ut en sending på postkonteret
    • gjøre seg ferdig med
      • regjeringen skulle kvittere ut en løsning
Artikkelside

kvitte seg med noe

Betydning og bruk

skille seg av med, gi fra seg;
Se: kvitte
Eksempel
  • vi kvitter oss med gammelt skrot;
  • han har kvittet seg med aksjene
Artikkelside

Nynorskordboka 3 oppslagsord

kvitter

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør norrønt kvittr ‘rykte’; av kvitre

Tyding og bruk

  1. song frå småfuglar;
    fuglekvitring
  2. laust rykte;
Artikkelside

kvittere

kvittera

verb

Opphav

gjennom lågtysk, frå mellomalderlatin, opphavleg av latin quietus ‘roleg’; jamfør kvitt (3

Tyding og bruk

  1. gje skriftleg prov for at noko er betalt eller motteke
    Døme
    • kvittere for ein sum
  2. gjere gjengjeld
    Døme
    • han kvitterte for gåva med ei takketale

Faste uttrykk

  • kvittere ut
    • få levert mot kvittering
      • kvittere ut pengane
    • gjere seg ferdig med
      • kvittere ut ei sak
Artikkelside

pip 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av pipe (2

Tyding og bruk

pipande lyd;
kvitter

Faste uttrykk

  • ikkje eit pip
    ikkje eit ord;
    ingenting
    • han høyrde ikkje eit pip
Artikkelside