Bokmålsordboka
kvitter
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et kvitter | kvitteret | kvitrekvitter | kvitrenekvittera |
Opphav
jamfør norrønt kvittr ‘rykte’; av kvitreBetydning og bruk
sang fra småfugler;
fuglekvitring