Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
22 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

kunnig

adjektiv

Opphav

norrønt kunnigr

Betydning og bruk

som har gode kunnskaper;
Eksempel
  • være kunnig i loven;
  • en kunnig person
Artikkelside

navnkundig

adjektiv

Opphav

norrønt nafnkunnigr; jamfør kunnig

Betydning og bruk

Artikkelside

Nynorskordboka 20 oppslagsord

kunnig

adjektiv

Opphav

norrønt kunnigr

Tyding og bruk

  1. som har god kunnskap;
    som er dyktig
    Døme
    • kunnig i lovene
  2. Døme
    • gjere noko kunnig
Artikkelside

spørjast

verb

Opphav

av spørje

Tyding og bruk

  1. bli kunnig, kjend;
    frettast
    Døme
    • det hadde spurst
  2. vere eit vilkår;
    vere tvilsamt
    Døme
    • det spørst om eg får tid
Artikkelside

trollmann

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ei verd med alver, trollmenn og havfruer
  2. utruleg flink mann;
    ein som er særskild kunnig i noko
    Døme
    • han er ein trollmann ved klaveret
Artikkelside

stelling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • stelling av blomstrar
  2. Døme
    • ha ei kunnig hand med organisering og stelling
Artikkelside

slug

adjektiv

Opphav

samanheng med slu

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eg vart like slug – like vis
  2. Døme
    • ein slug kar
Artikkelside

-ig

adjektiv

Opphav

norrønt -igr; jamfør -ug

Tyding og bruk

suffiks som lagar adjektiv;
i ord som artig, kunnig og snodig
Artikkelside

litolog

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk lithos ‘stein’; jamfør -log

Tyding og bruk

person som er kunnig i litologi
Artikkelside

kryptolog

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør krypto- og -log

Tyding og bruk

person som er kunnig i kryptologi
Artikkelside

-nom 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk; jamfør -nom (2 og -nomi

Tyding og bruk

  1. suffiks i nemning for person som er kunnig i eit visst fagfelt;
    i ord som agronom, sosionom og økonom
  2. suffiks i nemning for apparat som gjev regel eller mål for noko;
    i ord som metronom
Artikkelside

polyhistor

substantiv hankjønn

Uttale

polihiˊstor, i fleirtal polihiˊstorar eller  polihistoˊrar

Opphav

av gresk histor ‘kunnig’; jamfør poly-

Tyding og bruk

person med stor kunnskap i mange vitskapar
Artikkelside
Side 1 av 2