Bokmålsordboka
navngjeten, namngjeten
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| namngjeten | namngjetent | namngjetne | namngjetne |
| navngjeten | navngjetent | navngjetne | navngjetne |
Opphav
etterleddet av norrønt getinn, av geta ‘nevne, omtale’Betydning og bruk
Eksempel
- et navngjetent menneske