Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
123 treff

Bokmålsordboka 57 oppslagsord

kristne

verb

Opphav

norrønt kristna, av gammelengelsk cristnian; jamfør kristen (2

Betydning og bruk

  1. gjøre kristen;
    omvende til kristendommen
    Eksempel
    • Olav den hellige kristnet Norge
Artikkelside

kristen 1

substantiv hankjønn

Opphav

av kristen (2

Betydning og bruk

kristen person
Eksempel
  • leve som en kristen
Artikkelside

kristen 2

adjektiv

Opphav

norrønt kristinn, gjennom gammelengelsk, fra latin christianus; av gresk av Kristus ‘den salvede, Kristus’

Betydning og bruk

  1. som bekjenner seg til kristendommen;
    som vil leve etter Kristi lære
    Eksempel
    • bli kristen;
    • leve som kristne mennesker;
    • en kristen nasjon;
    • den kristne kirke
  2. som gjelder kristendommen og de kristne
    Eksempel
    • den kristne lære;
    • en kristen skikk

Faste uttrykk

  • i kristen tid
    i tiden etter at kristendommen ble innført
  • kristen jord
    viet jord
Artikkelside

trosbekjennelse, trusbekjennelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å bekjenne seg til en religiøs tro
    Eksempel
    • vise forakt for andres trosbekjennelse og gudsdyrkelse
  2. samlet framstilling av hovedpunktene i en religiøs tro
    Eksempel
    • den kristne trosbekjennelsen;
    • den muslimske trosbekjennelsen
  3. i overført betydning: (formulering av) ideologisk eller politisk prinsipp som gjelder innenfor et parti, et miljø, en kultur eller liknende;
    Eksempel
    • gå i rette med Vestens underforståtte trosbekjennelser;
    • kritisere partiets dogmer og trosbekjennelser

Faste uttrykk

  • den apostoliske trosbekjennelse
    trosbekjennelse fra 500-tallet som sies fram i kirken ved hver høymesse og ved dåp
Artikkelside

kristenforfølgelse

substantiv hankjønn

kristenforfølging, kristenforfølgning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

forfølgelse av kristne
Artikkelside

venn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vinr; beslektet med latin venus ‘skjønnhet’

Betydning og bruk

  1. person som en har et nært forhold til, og som en pleier omgang med;
    Eksempel
    • en god venn av meg;
    • ha mange venner;
    • skal vi være venner?
    • jeg er ikke venn med deg lenger;
    • god dag, gamle venn!
    • ta opp kontakten med gamle venner;
    • han er en nær venn av familien
    • brukt som kjæleord:
      • hvordan går det, vennen?
      • kjære vennen min;
      • slo du deg, lille venn?
  2. person eller dyr som har et forsonlig eller gemyttlig forhold til noen eller noe
    Eksempel
    • skille mellom venn og fiende;
    • bli venner igjen etter en krangel;
    • ta kontakt med våre venner i pressen;
    • hunder og katter kan være gode venner;
    • vi skiltes dessverre ikke som venner;
    • ikke skyt, vi kommer som venner!
  3. Eksempel
    • få seg en ny venn
  4. medlem av visse kristne trossamfunn
    Eksempel
    • Smiths venner
  5. person som har en særlig interesse eller glede av noe
    Eksempel
    • en naturens venn;
    • en sann venn av gode historier
  6. Eksempel
    • starte kronerulling blant teaterets venner;
    • en mangeårig venn av forbundet
  7. person som har positiv omgang med noe
    Eksempel
    • i dag var ikke laget helt venn med ballen;
    • jeg har aldri vært spesielt god venn med kroppen min
  8. brukt i ubestemt form flertall om enkeltperson
    Eksempel
    • tross alle hans feil er jeg venner med ham;
    • hun prøvde å bli venner med sidemannen

Faste uttrykk

  • vår venn
    brukt spøkefullt om person, dyr eller fenomen som alle kjenner (og har kjær)
    • på ettermiddagen fikk vi besøk av vår venn sola
Artikkelside

kristelig

adjektiv

Opphav

norrønt kristi(n)ligr; jamfør kristen (2

Betydning og bruk

  1. i samsvar med den kristne læren
    Eksempel
    • få en kristelig oppdragelse;
    • vise et kristelig sinnelag
    • brukt som substantiv:
      • de kristelige i bygda
  2. som fremmer den kristne lære
    Eksempel
    • en kristelig organisasjon
  3. Eksempel
    • oppføre seg på kristelig vis
Artikkelside

romerbrev

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i bestemt form entall: apostelen Paulus’ brev til den kristne menigheten i Roma i Det nye testamente
Artikkelside

forfølging, forfølgning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

forfølgelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • forfølgingen av de kristne;
    • oppta forfølgingen
  2. i jus: gjennomføring av politianmeldt sak

Faste uttrykk

  • rettslig forfølging
    strafferettslig behandling
Artikkelside

sulamitt

substantiv hankjønn

Opphav

etter navnet Sulammit i eldre oversettelse av Høysangen (6,13), i kristen tradisjon tolket som ‘hele den kristne menigheten’

Faste uttrykk

  • hele sulamitten
    alt sammen, hele hurven
Artikkelside

Nynorskordboka 66 oppslagsord

kristne

kristna

verb

Opphav

norrønt kristna, av gammalengelsk cristnian; jamfør kristen (2

Tyding og bruk

  1. gjere kristen;
    omvende til kristendomen
    Døme
    • Olav den heilage kristna Noreg
Artikkelside

kristen 1

substantiv hankjønn

Opphav

av kristen (2

Tyding og bruk

kristen person
Døme
  • leve som ein kristen
Artikkelside

kristen 2

adjektiv

Opphav

norrønt kristinn, gjennom gammalengelsk, frå latin christianus; av gresk Khristos ‘den salva, Kristus’

Tyding og bruk

  1. som vedkjenner seg til kristendomen;
    som vil leve etter Kristi lære
    Døme
    • bli kristen;
    • ein kristen nasjon;
    • eit kriste menneske;
    • vere personleg kristen
  2. som gjeld kristendomen og dei kristne
    Døme
    • den kristne læra;
    • ein kristen skikk

Faste uttrykk

  • i kristen tid
    i tida etter at kristendomen vart innført
  • kristen jord
    vigd jord
Artikkelside

truvedkjenning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å vedkjenne seg ei religiøs tru
    Døme
    • motverke trakassering på bakgrunn av truvedkjenning, hudfarge eller legning
  2. samla framstilling av hovudpunkta i ei religiøs tru
    Døme
    • den kristne truvedkjenninga;
    • den muslimske truvedkjenninga
  3. i overført tyding: (formulering av) ideologisk eller politisk prinsipp som gjeld innanfor eit parti, eit miljø, ein kultur eller liknande
    Døme
    • i tala kjem politikaren med dei sedvanlege truvedkjenningane til demokratiet

Faste uttrykk

  • den apostoliske truvedkjenninga
    truvedkjenning frå 500-talet som blir sagd fram i kyrkja ved kvar høgmesse og ved dåp
Artikkelside

valfartsstad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. stad ein reiser på pilegrimsferd til
    Døme
    • Jerusalem er ein valfartsstad for kristne
  2. i overført tyding: stad svært mange dreg til
    Døme
    • festivalen er ein valfartsstad for musikkinteresserte
Artikkelside

ven 1, venn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vinr; samanheng med latin venus ‘venleik’

Tyding og bruk

  1. person ein har eit nært forhold til, og som ein har mykje omgang med;
    særs god kjenning, kamerat (1)
    Døme
    • ein god ven;
    • ha mange vener;
    • skal vi vere vener?
    • møte slekt og vener;
    • hei på deg, gode ven!
    • ho er ein nær ven av familien;
    • eg trur ikkje vi skal vere vener meir
    • brukt som kjæleord:
      • godt å sjå deg, venen min!
      • kjære venen min;
      • gjekk det bra, litle ven?
  2. person eller dyr som har eit forsonleg eller godmodig forhold til nokon eller noko
    Døme
    • skilje mellom ven og fiende;
    • bli vener att etter usemja;
    • vi treng dragkraft frå våre vener i pressa;
    • hund og katt kan vere gode vener;
    • ikkje skyt, vi kjem som vener
  3. Døme
    • få seg ein ny ven
  4. medlem i visse kristne trussamfunn
    Døme
    • Smiths vener
  5. person som har ei særleg interesse eller glede av noko
    Døme
    • vere ven med naturen;
    • ein sann ven av gode historier
  6. Døme
    • starte kronerulling blant vener av museet;
    • ein mangeårig ven av klubben
  7. person som har positiv omgang med noko
    Døme
    • vi var ikkje heilt ven med ballen i dag;
    • eg har aldri vore ven med kroppen min
  8. brukt i ubunden form fleirtal om enkelperson
    Døme
    • ho har eg vore vener med lenge;
    • han prøvde å bli vener med den nye sjefen

Faste uttrykk

  • vår ven
    brukt spøkefullt om person, dyr eller fenomen som alle kjenner (og har kjær)
    • maten hadde ikkje vorte like god utan vår ven grisen
Artikkelside

romarbrev

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: apostelen Paulus’ brev til den kristne kyrkjelyden i Roma i Det nye testamentet
Artikkelside

skirsle 2

skirsla

verb

Tyding og bruk

Artikkelside

sedskap

substantiv inkjekjønn eller hankjønn

Opphav

av sed og -skap (1

Tyding og bruk

  1. sett av normer og verdiar særleg knytta til seksualmoral;
    Døme
    • dei kristne tankane om sedskap og ekteskap
  2. samnemning for seksualbrotsverk
Artikkelside

økumenisk

adjektiv

Opphav

av gresk oikoumenikos ‘verdsfemnande’; jamfør økumene

Tyding og bruk

som gjeld samarbeid mellom dei kristne kyrkjesamfunna;

Faste uttrykk

  • den økumeniske patriarken
    patriarken av Konstantinopel
  • økumenisk rørsle
    rørsle som freistar å samle dei kristne kyrkjesamfunna om det dei har felles
Artikkelside