Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
124 treff

Bokmålsordboka 58 oppslagsord

kristne

verb

Opphav

norrønt kristna, av gammelengelsk cristnian; jamfør kristen (2

Betydning og bruk

  1. gjøre kristen;
    omvende til kristendommen
    Eksempel
    • Olav den hellige kristnet Norge
Artikkelside

kristen 1

substantiv hankjønn

Opphav

av kristen (2

Betydning og bruk

kristen person
Eksempel
  • leve som en kristen
Artikkelside

kristen 2

adjektiv

Opphav

norrønt kristinn, gjennom gammelengelsk, fra latin christianus; av gresk av Kristus ‘den salvede, Kristus’

Betydning og bruk

  1. som bekjenner seg til kristendommen;
    som vil leve etter Kristi lære
    Eksempel
    • bli kristen;
    • leve som kristne mennesker;
    • en kristen nasjon;
    • den kristne kirke
  2. som gjelder kristendommen og de kristne
    Eksempel
    • den kristne lære;
    • en kristen skikk

Faste uttrykk

  • i kristen tid
    i tiden etter at kristendommen ble innført
  • kristen jord
    viet jord
Artikkelside

kristelig

adjektiv

Opphav

norrønt kristi(n)ligr; jamfør kristen (2

Betydning og bruk

  1. i samsvar med den kristne læren
    Eksempel
    • få en kristelig oppdragelse;
    • vise et kristelig sinnelag
    • brukt som substantiv:
      • de kristelige i bygda
  2. som fremmer den kristne lære
    Eksempel
    • en kristelig organisasjon
  3. Eksempel
    • oppføre seg på kristelig vis
Artikkelside

romerbrev

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i bestemt form entall: apostelen Paulus’ brev til den kristne menigheten i Roma i Det nye testamente
Artikkelside

forfølging, forfølgning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

forfølgelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • forfølgingen av de kristne;
    • oppta forfølgingen
  2. i jus: gjennomføring av politianmeldt sak

Faste uttrykk

  • rettslig forfølging
    strafferettslig behandling
Artikkelside

sulamitt

substantiv hankjønn

Opphav

etter navnet Sulammit i eldre oversettelse av Høysangen (6,13), i kristen tradisjon tolket som ‘hele den kristne menigheten’

Faste uttrykk

  • hele sulamitten
    alt sammen, hele hurven
Artikkelside

økumenisk

adjektiv

Opphav

av gresk oikumenikos ‘verdensomfattande’

Betydning og bruk

som gjelder samarbeid mellom de kristne kirkesamfunnene;

Faste uttrykk

  • den økumeniske patriark
    patriarken av Konstantinopel
  • økumenisk bevegelse
    bevegelse som tar sikte på å samle kristne kirkesamfunn om det de har felles
Artikkelside

teosofi

substantiv hankjønn

Opphav

av teo- og -sofi

Betydning og bruk

panteistisk tankeretning (bygd på buddhistiske og kristne forestillinger)
Artikkelside

økumenisk bevegelse

Betydning og bruk

bevegelse som tar sikte på å samle kristne kirkesamfunn om det de har felles;
Artikkelside

Nynorskordboka 66 oppslagsord

kristne

kristna

verb

Opphav

norrønt kristna, av gammalengelsk cristnian; jamfør kristen (2

Tyding og bruk

  1. gjere kristen;
    omvende til kristendomen
    Døme
    • Olav den heilage kristna Noreg
Artikkelside

kristen 1

substantiv hankjønn

Opphav

av kristen (2

Tyding og bruk

kristen person
Døme
  • leve som ein kristen
Artikkelside

kristen 2

adjektiv

Opphav

norrønt kristinn, gjennom gammalengelsk, frå latin christianus; av gresk Khristos ‘den salva, Kristus’

Tyding og bruk

  1. som vedkjenner seg til kristendomen;
    som vil leve etter Kristi lære
    Døme
    • bli kristen;
    • ein kristen nasjon;
    • eit kriste menneske;
    • vere personleg kristen
  2. som gjeld kristendomen og dei kristne
    Døme
    • den kristne læra;
    • ein kristen skikk

Faste uttrykk

  • i kristen tid
    i tida etter at kristendomen vart innført
  • kristen jord
    vigd jord
Artikkelside

romarbrev

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: apostelen Paulus’ brev til den kristne kyrkjelyden i Roma i Det nye testamentet
Artikkelside

skirsle 2

skirsla

verb

Tyding og bruk

Artikkelside

sedskap

substantiv inkjekjønn eller hankjønn

Opphav

av sed og -skap (1

Tyding og bruk

  1. sett av normer og verdiar særleg knytta til seksualmoral;
    Døme
    • dei kristne tankane om sedskap og ekteskap
  2. samnemning for seksualbrotsverk
Artikkelside

økumenisk

adjektiv

Opphav

av gresk oikoumenikos ‘verdsfemnande’; jamfør økumene

Tyding og bruk

som gjeld samarbeid mellom dei kristne kyrkjesamfunna;

Faste uttrykk

  • den økumeniske patriarken
    patriarken av Konstantinopel
  • økumenisk rørsle
    rørsle som freistar å samle dei kristne kyrkjesamfunna om det dei har felles
Artikkelside

teosofi

substantiv hankjønn

Opphav

av teo- og -sofi

Tyding og bruk

panteistisk tankeretning (bygd på buddhistiske og kristne tankar)
Artikkelside

tankekross

substantiv hankjønn

tankekors

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tanke (1, 3) som ikkje så lett lèt seg sameine med fornufta
Døme
  • skuldlaus liding er ein tankekross for mange kristne
Artikkelside

ven 1, venn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vinr, samanheng med latin venus ‘venleik’; jamfør Venus romersk kjærleiksgudinne

Tyding og bruk

  1. person ein har godhug for;
    særs god kjenning
    Døme
    • barndomsven;
    • omgangsven;
    • ein god ven;
    • ha mange vener;
    • vere (ein) god ven med, til nokon;
    • møte slekt og vener;
    • bli, gjere seg, halde seg til vens med nokon;
    • bli vener igjen etter ei usemje;
    • skilje mellom ven og fiende
    • i tiltale:
      • god dag, gamle ven!
    • i tiltale, særleg til ektemake eller barn:
      • den går ikkje, venen min
  2. Døme
    • få seg ein ny ven
  3. særleg i religiøst mål: medlem i visse kristne trussamfunn
    Døme
  4. i litterært mål: elskar (3), dyrkar
    Døme
    • barneven;
    • bokven;
    • ein sann ven av gode historier
Artikkelside