Nynorskordboka
økumenisk
adjektiv
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
økumenisk | økumenisk | økumeniske | økumeniske |
Opphav
av gresk oikoumenikos av oikoumene, seinlatin oecumenicus; sjå økumeneTyding og bruk
- som gjeld samarbeid mellom dei kristne kyrkjesamfunna;
- i uttrykk:
Faste uttrykk
- økumenisk patriarktittel som den gresk-katolske patriarken i Istanbul har
- økumenisk rørslerørsle som freistar å samle kyrkjesamfunna om det dei har felles