Avansert søk

37 treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

krølle 2

verb

Opphav

fra lavtysk krullen

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • krølle håret
  2. vokse eller falle i krøller
    Eksempel
    • håret krøller seg så fint i nakken
  3. slå krøll på seg;
    bøye i ring eller bue;
    krype sammen
    Eksempel
    • katten krøllet seg sammen ved ovnen
  4. Eksempel
    • krølle kjolen sin;
    • jakken hadde krøllet seg;
    • krølle sammen et papir

krølle 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

spiralformet, snodd hårlokk;
Eksempel
  • ha krøller i håret

nøste seg sammen

Betydning og bruk

klumpe seg sammen;
krølle seg sammen;
Sjå: nøste
Eksempel
  • kattungene nøstet seg sammen;
  • skyene nøster seg sammen

bukle seg

Betydning og bruk

Eksempel
  • papiret bukler seg når det blir vått

kveile seg sammen

Betydning og bruk

om dyr eller menneske: krølle seg sammen;
Sjå: kveile

kurle 2

verb

Betydning og bruk

krølle (i spiraler)
Eksempel
  • håret kurler seg

krulle

verb

Opphav

jamfør islandsk krulla

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • krulle sammen et papir
  2. bøye i krull (1)
    Eksempel
    • krulle halen;
    • krulle seg sammen

kveile

verb

Betydning og bruk

lage kveiler;
legge i kveiler
Eksempel
  • kveile opp et tau

Faste uttrykk

  • kveile seg sammen
    om dyr eller menneske: krølle seg sammen

kreppe 2

verb

Opphav

fra fransk; jamfør krepp

Betydning og bruk

  1. behandle tøy eller papir slik at det får en knudrete overflate
  2. lage små bølger i hår;
    kruse, krølle
    Eksempel
    • kreppe håret med en varm kreppetang
    • brukt som adjektiv
      • kreppet hår

bukle

verb

Opphav

av bukkel

Betydning og bruk

slå bukkel (1) i
Eksempel
  • bukle en plate

Faste uttrykk

Nynorskordboka 18 oppslagsord

krølle 2

krølla

verb

Opphav

frå lågtysk krullen

Tyding og bruk

  1. Døme
    • krølle håret
  2. vekse eller falle i krøller
    Døme
    • håret krøllar seg nedetter ryggen
  3. slå krøll på seg;
    bøye i ring eller boge;
    krype saman;
    Døme
    • katten krølla seg saman ved omnen
  4. Døme
    • jakka hadde krølla seg;
    • krølle buksa si;
    • krølle saman eit papir

krølle 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

spiralforma, tvinna hårlokk;
Døme
  • ha krøller i håret

nyste seg saman

Tyding og bruk

klumpe seg saman;
krølle seg saman;
Sjå: nyste
Døme
  • skyene nystar seg saman;
  • ungene nysta seg saman

bukle seg

Tyding og bruk

Døme
  • håret bukla seg

krøll 1

substantiv hankjønn

Opphav

av krølle (2

Tyding og bruk

  1. noko som er krølla (saman);
    Døme
    • ha krøllar i håret;
    • kleda låg i ein krøll på golvet
  2. Døme
    • skrive namnet sitt med ein flott krøll til slutt

Faste uttrykk

  • slå krøll på seg
    gjere seg rang;
    lage vanskar

krulle 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

bukle

bukla

verb

Opphav

av bukkel

Tyding og bruk

  1. slå bukkel (1) i
    Døme
    • bukle eit koparfat

Faste uttrykk

lokk 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lokkr

Tyding og bruk

dusk av (krulla eller bukta) menneskehår;
Døme
  • håret fall i lokkar

Faste uttrykk

  • la lokkane falle
    klippe seg

frese 2

fresa

verb

Opphav

av fransk fraiser ‘krølle, kruse’; samanheng med frise og frisere

Tyding og bruk

  1. lage til med fres (1
    Døme
    • frese eit hol
  2. bruke fresar (2)
    Døme
    • frese jord

knurve

knurva

verb

Opphav

av knurv

Tyding og bruk

klemme saman, skrukke, krølle
Døme
  • knurve i hop eit papir;
  • knurve kleda