Nynorskordboka
bukle
bukla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å buklaå bukle | buklar | bukla | har bukla | bukl!bukla!bukle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| bukla + substantiv | bukla + substantiv | den/det bukla + substantiv | bukla + substantiv | buklande |
Opphav
av bukkelTyding og bruk
- slå bukkel (1) i
Døme
- bukle eit koparfat
Faste uttrykk
- bukle segkrølle (2 seg
- håret bukla seg