Nynorskordboka
bukkel
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein bukkel | bukkelen | buklar | buklane |
Opphav
gjennom tysk, frå gammalfransk; av latin buccula ‘lite rundt kinn’Tyding og bruk
- rundvoren opphøging i overflate
- bølgjete hårlokk