Bokmålsordboka
bukle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å bukle | bukler | bukla | har bukla | bukl!bukle! |
| buklet | har buklet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| bukla + substantiv | bukla + substantiv | den/det bukla + substantiv | bukla + substantiv | buklende |
| buklet + substantiv | buklet + substantiv | den/det buklede + substantiv | buklede + substantiv | |
| den/det buklete + substantiv | buklete + substantiv | |||
Opphav
av bukkelBetydning og bruk
slå bukkel (1) i
Eksempel
- bukle en plate
Faste uttrykk
- bukle segkrølle (2, 2) seg
- papiret bukler seg når det blir vått