Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
38 treff

Bokmålsordboka 21 oppslagsord

koffert

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra fransk; av gresk kophinos ‘kurv’

Betydning og bruk

stor, kasseformet beholder med håndtak, brukt til personlig bagasje på reiser
Eksempel
  • pakke kofferten;
  • en koffert med hjul

Faste uttrykk

  • bo i koffert
    stadig være på reisefot
  • tenke koffert
    tolke noe i seksuell retning
Artikkelside

utpakket, utpakka

adjektiv

Betydning og bruk

som er pakket ut
Eksempel
  • en utpakket koffert;
  • utpakkede gaver
Artikkelside

tenke koffert

Betydning og bruk

tolke noe i seksuell retning;
Artikkelside

pakke ut

Betydning og bruk

ta ut av koffert, kasse, bagasjerom eller lignende;
tømme for bagasje eller lagrede ting;
Se: pakke
Eksempel
  • pakke ut av bilen;
  • pakke ut kofferten
Artikkelside

bo i koffert

Betydning og bruk

stadig være på reisefot;
Artikkelside

pakke 2

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. omgi med papir eller legge i eske, kasse eller lignende;
    Eksempel
    • pakke og sende julegavene
  2. legge eiendeler sammen i beholder, lagringsrom eller lignende;
    fylle beholder med ting for transport
    Eksempel
    • pakke i kasser;
    • vi må pakke før vi drar;
    • pakke kofferten;
    • hun pakket sekken og dro
  3. presse sammen;
    gjøre tettere
    Eksempel
    • tunge traktorer pakker jorda

Faste uttrykk

  • pakke inn
    • legge omslag rundt
      • de pakket inn gavene
    • gjøre budskap utydelig;
      tilsløre
      • han pakker aldri inn meningene sine
  • pakke ned
    legge utstyr ned i esker eller lignende, for transport eller lagring;
    rydde unna
    • pakke ned vinterklærne
  • pakke opp
    åpne (en pakke)
    • de har pakket opp alle julegavene
  • pakke sammen
    • samle og legge i en veske, kasse eller lignende;
      rydde og legge bort
      • pakke sammen sakene sine
    • avslutte en virksomhet;
      gi opp
      • hvis strømmen blir enda dyrere, kan bedriften bare pakke sammen
  • pakke seg
    • samle seg til en tett masse
      • snøen pakket seg
    • med retningsadverb: ha seg unna;
      komme seg bort
      • pakk deg ut herfra!
      • hvis de ikke kan vise folkeskikk, får de pakke seg vekk
  • pakke ut
    ta ut av koffert, kasse, bagasjerom eller lignende;
    tømme for bagasje eller lagrede ting
    • pakke ut av bilen;
    • pakke ut kofferten
Artikkelside

dra

verb

Opphav

norrønt draga

Betydning og bruk

  1. trekke (1) eller føre fra et sted til et annet, slite (4), rykke (3)
    Eksempel
    • hal i og dra!
    • dra fisk;
    • dra opp fisk;
    • dra nota;
    • dra gardinene til side
  2. hale, slepe (noe tungt);
    Eksempel
    • dra på en tung koffert
  3. ta fram våpen (av hylster og true med det)
    Eksempel
    • dra sverdet
  4. Eksempel
    • dra opp retningslinjer
  5. røre på muskel for å uttrykke følelse
    Eksempel
    • dra på skuldrene;
    • dra på smilebåndet
  6. i overført betydning: virke tillokkende
    Eksempel
    • byen drar
  7. gjøre haltende bevegelse
    Eksempel
    • dra på det ene beinet
  8. i idrett: ligge fremst (og dermed bestemme farten)
    Eksempel
    • ligge foran og dra
  9. gi drivkraft til;
    Eksempel
    • dra slipesteinen;
    • motoren drar saga
  10. samle, vinne
    Eksempel
    • dra lærdom av noe;
    • dra nytte av noe
  11. i overført betydning: tenke seg til, slutte logisk
    Eksempel
    • dra noe i tvil;
    • det ene drar det andre med seg;
    • dra kjensel på noen
  12. suge, trekke til seg
    Eksempel
    • dra pusten
  13. Eksempel
    • dra sin vei;
    • hun har dratt til utlandet;
    • dra på tur;
    • dra til fjells;
    • dra til sjøs;
    • dra til byen;
    • dra i krigen;
    • dra deg unna!
  14. om vær: bevege seg over et område
    Eksempel
    • uværet dro forbi

Faste uttrykk

  • dra fordel av
    bruke til nytte for seg
  • dra fra
    gjøre avstand større
    • laget dro fra konkurrentene
  • dra innpå
    minske et forsprang
    • dra innpå konkurrentene
  • dra lasset
    bære byrdene
  • dra nytte av
    bruke til nytte for seg
  • dra omsorg for
    ta seg av, passe, stelle
  • dra på det
    nøle med å svare; snakke sent
  • dra på årene
  • dra seg
    dovne seg
  • dra til
    • stramme
      • dra tauet til;
      • dra reima til
    • slå til noen
  • dra ut
    • vare lenge
    • hale ut
  • dra veksel på
    ha fordel av;
    tjene på
    • vi prøver å dra veksler på informasjonen vi sitter på
Artikkelside

dobbelt, dobbel

adjektiv

Opphav

gjennom lavtysk, fra fransk, opprinnelig av latin duplus ‘foldet to ganger, dobbelt så stor’; av duo ‘to’

Betydning og bruk

  1. sammensatt av to like eller lignende deler
    Eksempel
    • dobbelte dører;
    • koffert med dobbelt bunn
    • brukt som adverb:
      • brette arket dobbelt
  2. som kan tolkes på to måter
    Eksempel
    • et begrep med dobbelt betydning
  3. to ganger så mye
    Eksempel
    • en dobbelt glede;
    • dobbelt porsjon;
    • gjøre dobbelt arbeid
    • brukt som adverb:
      • dobbelt ergerlig;
      • dobbelt så stor
    • brukt som substantiv:
      • øk masketallet til det dobbelte
  4. brukt som etterledd i sammensetninger der førsteleddet viser hvor mange ganger noe øker

Faste uttrykk

  • dobbelt bestemmelse
    substantivfrase med både determinativ (1 (bestemmerord) og substantiv i bestemt form
    • ‘dette landet’ har dobbelt bestemmelse
  • dobbelt bokføring
    • bokføringssystem der hver post blir ført på to steder, en debet- og en kreditside
    • i overført betydning: det å ikke oppgi reell pengebruk eller komme med usanne opplysninger
  • dobbelt bokholderi
    • bokføringssystem der hver post blir ført på to steder, både på debet- og kreditsiden
    • i overført betydning: det å ikke oppgi reell pengebruk eller komme med usanne opplysninger
  • dobbelt konsonant
    to like konsonanter skrevet etter hverandre;
    dobbeltkonsonant
  • dobbelt opp
    to ganger en oppgitt mengde
    • en kan ikke få dobbelt opp av alt
  • dobbelt statsborgerskap
    statsborgerskap som gir rettigheter og forpliktelser i to land eller stater
  • dobbelt/tostavelses tonelag
    intonasjon som går slik som i ordet ‘liket’;
    tonem 2;
    til forskjell fra enkelt/enstavelses tonelag
  • i dobbelt forstand
    med to betydninger
    • hun er musikalsk i dobbelt forstand og har evne både til å lytte og spille selv
  • komme under dobbelt ild
    • bli beskutt eller angrepet fra to sider
    • i overført betydning: bli angrepet eller få kritikk fra to kanter
  • se dobbelt
    se to synsbilder av de samme omgivelsene
Artikkelside

bære 1

verb

Opphav

norrønt bera; samme opprinnelse som latin ferre ‘bære’

Betydning og bruk

  1. holde noe oppe (og bevege seg framover med det)
    Eksempel
    • bære et brett;
    • han bar en koffert;
    • bære et barn til dåpen;
    • slite og bære tungt;
    • jeg kom bærende på store poser
  2. føre, holde (særlig en kroppsdel på en viss måte)
    Eksempel
    • bære hodet høyt
  3. ha på seg;
    gå med
    Eksempel
    • bære bunad;
    • bære sin hatt som en vil
  4. holde oppe, i virksomhet
    Eksempel
    • bøndene bar kulturen i bygdene
  5. Eksempel
    • bære hat til noen;
    • bære på store planer
  6. tåle trykket eller tyngden av
    Eksempel
    • isen bar ikke;
    • det skal god rygg til å bære gode dager
  7. lide under
    Eksempel
    • bære på en sorg;
    • bære på en smerte
  8. Eksempel
    • kua skal bære i høst

Faste uttrykk

  • bære av
    dreie av (fra vinden)
  • bære barn under beltet
    være gravid
  • bære bud om
    varsle
    • bære bud om bedre tider
  • bære fram
    framføre
  • bære frukt
    også i overført betydning: gi resultater
  • bære i seg
    inneholde
  • bære løs
    begynne, ta til
    • snart bærer det løs med julehandel
  • bære noen på hendene
    verne noen mot alt vondt og ubehagelig;
    forkjæle
  • bære oppe
    • holde ved like
      • bære oppe en tradisjon
    • være bærende kraft i noe
      • forestillingen ble båret oppe av skuespillerens prestasjon
  • bære over med
    vise forsonlighet og tålmodighet med; jamfør overbærende
  • bære seg
  • bære seg at
    te seg
    • hvordan skal en bære seg at for å få visum?
    • hun bar seg at som en gal
  • bære til
    gå til, hende
  • det får bære eller briste
    det får gå som det går
  • så vidt båten bar
    også i overført betydning: det var bare så vidt det gikk
Artikkelside

trunk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk; fra latin truncus ‘trestamme’

Betydning og bruk

om eldre forhold: koffert;
Artikkelside

Nynorskordboka 17 oppslagsord

koffert

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå fransk; av gresk kophinos ‘korg’

Tyding og bruk

stor, kasseforma behaldar med handtak, brukt til personleg bagasje på reiser
Døme
  • pakke kofferten;
  • ein koffert med hjul

Faste uttrykk

  • bu i koffert
    stadig vere på reisefot
  • tenkje koffert
    tolke noko i seksuell retning
Artikkelside

utpakka

adjektiv

Tyding og bruk

som er pakka ut
Døme
  • ein utpakka koffert
Artikkelside

pakke 2

pakka

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. sveipe i papir eller leggje i eske, kasse eller liknande;
    Døme
    • pakke gåver i gråpapir
  2. leggje eigedelar saman i behaldar, lagringsrom eller liknande;
    fylle behaldar med ting for transport
    Døme
    • pakke i esker;
    • skund deg å pakke;
    • pakke sekken;
    • dei pakka bilen og køyrde til fjells
  3. presse saman;
    gjere tettare
    Døme
    • eit godt pakka lag av pukk

Faste uttrykk

  • pakke i hop
    • samle og leggje i ei veske, kasse eller liknande;
      rydde og leggje bort
      • pakke i hop sakene sine
    • avslutte ei verksemd;
      gje opp
      • viss vi ikkje får fleire kundar, kan vi like godt pakke i hop
  • pakke inn
    • leggje omslag omkring
      • ho pakkar inn gåva
    • gjere bodskap utydeleg;
      tilsløre
      • pakke inn orda sine i bomull
  • pakke ned
    leggje utstyr ned i esker eller liknande, for transport eller lagring;
    rydde unna
    • pakke ned vinterkleda
  • pakke opp
    åpne (ei pakke)
    • ho pakka opp gåva
  • pakke saman
    • samle og leggje i ei veske, kasse eller liknande
      • pakke saman sakene sine
    • avslutte ei verksemd;
      gje opp
      • viss vi ikkje får fleire kundar, kan vi like godt pakke saman
  • pakke seg
    • samle seg til ein tett masse
      • snøen pakkar seg
    • med retningsadverb: ha seg unna;
      kome seg bort
      • pakk deg ut herfrå!
      • dei fekk ordre om å pakke seg bort
  • pakke ut
    ta ut av koffert, kasse, bagasjerom eller liknande;
    tømme for bagasje eller lagra ting
    • pakke ut av bilen;
    • pakke ut kofferten
Artikkelside

dobbel, dobbelt

adjektiv

Opphav

gjennom lågtysk, frå fransk, opphavleg av latin duplus ‘tofalda, dobbelt så stor’; av duo ‘to’

Tyding og bruk

  1. samansett av to like eller liknande delar
    Døme
    • doble vindauge;
    • koffert med dobbel botn
    • brukt som adverb
      • brette arket dobbelt
  2. som kan tolkast på to måtar
    Døme
    • eit ord med dobbel tyding
  3. to gonger så mykje
    Døme
    • dobbel pris;
    • ha dobbel glede av noko
    • brukt som adverb
      • dobbelt så stor;
      • vere dobbelt tragisk
    • brukt som substantiv
      • auke talet til det doble
  4. brukt som etterledd i samansetningar der førsteleddet viser kor mange gonger noko er auka

Faste uttrykk

  • dobbel bestemming
    substantivfrase med både determinativ (1 (bestemmarord) og substantiv i bunden form
    • ‘dette landet’ har dobbel bestemming
  • dobbel bokføring
    • bokføring som går ut på å føre kvar post på to stader, både på debet- og kreditsida
    • i overført tyding: det å oppgje usanne rekneskapstal eller halde noko skjult
  • dobbel bunden form
  • dobbel konsonant
    to like konsonantar skrivne etter kvarandre;
    dobbelkonsonant
  • dobbel statsborgarskap
    statsborgarskap som gjev rettar og plikter i to land eller statar
  • dobbelt bokhald
    • bokføring som går ut på at kvar post blir ført to stader, både på debet- og kreditsida
    • i overført tyding: det å oppgje usanne regnskapstal eller halde noko skjult
  • dobbelt opp
    to gonger ei gjeven mengd
    • dei har dobbelt opp av alt
  • dobbelt tonelag
    tonem 2
    • ‘bonde’ har dobbelt tonelag
  • i dobbel forstand
    med to tydingar
    • korpset må i dobbel forstand vere med på notane
  • kome under dobbel eld
    • bli skoten på eller overfallen frå to kantar
    • i overført tyding: bli angripen eller få kritikk frå to kantar
  • sjå dobbelt
    ha to synsbilete av same omgjevnader
Artikkelside

trillekoffert

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

koffert med små hjul og handtak til å trekkje den etter
Artikkelside

trunk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk; frå latin truncus ‘trestamme’

Tyding og bruk

om eldre forhold: koffert;
Artikkelside

søkktung

adjektiv

Tyding og bruk

  1. svært tung
    Døme
    • ein søkktung koffert
  2. om idrettsarena: svært blaut
    Døme
    • spele fotball på ein søkktung bane
Artikkelside

pakke ut

Tyding og bruk

ta ut av koffert, kasse, bagasjerom eller liknande;
tømme for bagasje eller lagra ting;
Sjå: pakke
Døme
  • pakke ut av bilen;
  • pakke ut kofferten
Artikkelside

tenkje koffert

Tyding og bruk

tolke noko i seksuell retning;
Sjå: koffert
Artikkelside

bu i koffert

Tyding og bruk

stadig vere på reisefot;
Sjå: koffert
Artikkelside