Bokmålsordboka
koffert
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en koffert | kofferten | kofferter | koffertene |
Opphav
gjennom lavtysk, fra fransk; av gresk kophinos ‘kurv’Betydning og bruk
stor, kasseformet beholder med håndtak, brukt til personlig bagasje på reiser
Eksempel
- pakke kofferten;
- en koffert med hjul
Faste uttrykk
- bo i koffertstadig være på reisefot
- tenke kofferttolke noe i seksuell retning